Svar til Morten Ulekleiv om fornybar energi i Halden og Aremark
Dette debattinnlegget ble publisert i Halden Arbeiderbland 25. januar 2025.

Av Torstein Dahl, biolog og styremedlem i Naturvernforbundet i Halden.
I et innlegg i Halden Arbeiderblad denne uka tar ansvarlig redaktør Morten Ulekleiv opp viktige problemstillinger om klimaendringer, energiproduksjon og diskusjonen om utbygging av vindkraft i Haldens nærområder -særlig i Ankerfjella. Ulekleiv har rett i flere av påstandene sine, men noen av hans avgjørende argumenter er basert på feil opplysninger og må rettes opp.
Han skriver at NVE har pekt på plasseringen av de aktuelle vindkraftområdene i Aremark som de mest egnede. Dette stemmeroverhodet ikke og sannheten er at NVE, i den rapporten han henviser til, ekskluderer blant annet Ankerfjella helt, og området anses faktisk som uegnet for vindkraftutbygging. Se side 191-195 i Nasjonal ramme for vindkraft.
Ulekleiv har også med en kartfigur fra NVE som angivelig viser potensialet for vindkraft i Halden og Aremark. Dette stemmer heller ikke, siden figuren kun viser brukstimer for 50 meter høye vindturbiner. Øker man høyden på turbinene i modellen blir bildet bokstavelig talt et helt annet og figuren er derfor ikke relevant for saken.
Grunnen til at NVE har ansett disse områdene som uegnet for vindkraft er blant annet de unike naturverdiene og nærheten til verneområdene i Vestfjella, Fuglen, Lundsneset og Tresticklans nasjonalpark. Disse områdene er vernet for å ta vare på sjelden vegetasjon og et dyreliv som trenger areal og tilflukt vekk fra større menneskelige inngrep og forstyrrelser. Et vindkraftanlegg med flere titalls, 250 meter høye, vindturbiner midt mellom disse vil fragmentere og ødelegge naturverdiene der på en svært alvorlig måte. Fiskeørn, storlom, traner, storfugl, lerkefalk og utallige andre arter som bruker og trekker mellom disse områdene og er avhengige av sammenhengen mellom arealene for å overleve der. Hovedgrunnen til å skåne særlig Ankerfjella mot utbygging, er ikke bare å beskytte naturen der, men også i de omkringliggende verneområdene. Det er altså ikke bare (na)turopplevelsen og stjernehimmelen over Remnevannet som vil bli negativt påvirket av en vindkraftutbygging, men selve naturmangfoldet i området langt ut over selve planområdet for turbinene. Nærhet og avrenning til Haldenvassdraget samt manglende infrastruktur, er også grunner til at området ikke er egnet for vindkraft.
Når NVE sin rapport sier at disse områdene er uegnet for vindkraft, hvordan kan det da ha seg at det er nettopp i disse områdene det foreligger slike planer? Det er en lang og komplisert historie, men dette er hovedmomentene: Nasjonal ramme for vindkraft, som ble publisert av NVE i 2019, skapte voldsomme protester fra kommuner som var redde for at de, fra statlig hold, ville bli påtvunget å bygge ut vindkraft. Rapporten ble derfor langt på is av myndighetene før den ble tatt i bruk.
Siden den tid har det vært lite sentral styring på hvor vindkraftanleggene skulle ligge og det ble mer opp til hver kommune å bestemme selv. I dette styrings-vakuumet ble det fritt fram for selskaper som Vindr AS, Zephyr AS og Eidsiva Hafslund Vind DA å gjøre avtaler med velvillige grunneiere og kommunepolitikere om utbygging. Det er altså ikke i områdene som er egnet for vindkraft det nå planlegges i, men i områder der det ofte er få og store grunneiere og få innbyggere i kommunen. Slike områder har ofte naturverdier og mye av konflikten rundt vindkraft handler akkurat om det.
Den fornuftige motstanden mot vindkraft handler ikke om klimafornektelse eller not in my back yard-holdninger. Motstanden nå skyldes at det nå stort sett er kortsiktige økonomiske interesser og i liten grad faglige og bærekraftigevurderinger som ligger til grunn for plasseringen av vind- og solkraftverkene.
Morten Ulekleiv har helt rett i at klimakrisen er svært alvorlig og at det er nødvendig å produsere betydelig mer fornybar energi for å få ned bruken av fossilt brensel. Han har også rett i at mulig kjernekraft kan ligge for langt frem i tid til å kunne basere seg på. Han tar imidlertid feil når han hevder at lokal urørt natur står i konflikt med en potensiell klimakatastrofe. Vi har nok av grått og mindre verdifullt areal å bruke til fornybar energi og vi vet at større sammenhengende naturområder er helt nødvendige for å ta vare på de naturlige økosystemene som vi alle er avhengige av -særlig i møte med klimaendringene som kommer.