Svømme med drager.
Salamanderen sitter på fingeren min. Den er jo egentlig litt i veien der jeg svømmer rundt i dammen og forsøker å fotografere alle eksemplarene av stor salamander (Triturus cristatus) som finnes der, men hva skal en gjøre? I nesten en time hadde jeg forsøkt å snike meg innpå disse flotte amfibiene for å få noen skikkelige bilder, men de var svært forsiktige og gravde seg ned i mudderet eller svømte av gårde når jeg gled innpå dem. Til slutt hadde jeg paradoksalt nok fått et motsatt problem. Salamanderen på fingeren min er rett og slett for nær til å fotograferes, og i tillegg hindrer den bevegelsene mine.
Et par timer tidligere hadde vi svette og trøtte ankommet det nydelige tjernet oppe på en fjelltopp i Strand kommune. Det å jobbe seg oppover i terrenget med en svær ryggsekk full av dykke- og fotoutstyr krever sin mann, og det var godt å dra på seg våtdrakten å gli uti det klare kjølige vannet. I mai måned var tjernet fult av store salamandere som hadde samlet seg her for å kurtisere hverandre og pare seg. Nå er det dessverre ikke noen automatikk i at en får gode bilder bare det er nok fotomotiv. Et menneske er dessuten ikke laget for å svømme rundt i en snau meter dyp dam uten å virvle opp mudder, så det var nok av utfordringer å jobbe med. Selv om ting så litt vanskelige ut i begynnelsen, så lønner det seg å ha tålmodighet og ligge mye i ro og se hva som skjer. Jeg lå og fotograferte en vannkalvlarve som tydeligvis var på jakt, da en hunnsalamander kom svømmende opp på siden av meg og satte seg i fjellveggen og kikket nysgjerrig på meg. Etter å ha tatt noen bilder strekker jeg ut armen og pirker forsiktig i den med fingeren. Når en gjør noe slikt, forventer en egentlig at det en pirker i stikker av så fort en kan, men ikke så med denne salamanderen. Nei, den sparker ifra mot fjellveggen og svever bort på fingeren min der den slår seg til ro. Jeg hadde tydeligvis fått en ny venn.
Den tillitsfulle hunnen
Selv med den 5 millimeter tykke våtdrakten på kroppen begynte det kalde vannet å sette sine spor. Jeg har også tatt såpass mange bilder at jeg begynner å bli fornøyd og svømmeføttene mine har virvlet opp mudder fra bunnen så sikten er ikke lenger så god som den burde. Jeg kryper skjelvende på land, men vi har mer vi skal gjøre. For å få bilder av salamanderens fargesprakende buk, har vi med oss et akvarium som vi skal ta bilder av salamander i. En hunn og en hann havner snart i akvariet uten at det later til å stresse dem. Min yngste sønn er også en ivrig naturfotograf og han kommer med en liten frosk som ennå har rupetrollhalen hengende bak. Øyvind slipper frosken forsiktig oppi akvariet for å ta bilder av den, men alt går ikke som planlagt. Som et lyn er den ene salamanderen der og sluker frosken før noen av oss får tatt så mye som et eneste bilde av verken frosk eller salamander.
Den store salamanderen er sannelig ikke bare en flott amfibie og en koselig kompis for svømmende fotografer, for sine byttedyr er den også en fryktelig, blodtørstig drage.
Tekst og foto: Rudolf Svensen
Se flere bilder av storsalamander og andre amfibier på www.uwphoto.no