Uten los øker faren for utslipp
Den offentlige utredningen om lostjenesten som ble lagt fram i går, åpner for mer skipsfart uten los i norske farvann. Naturvernforbundet mener lostjenesten er helt avgjørende for å minimere faren for skipsforlis langs Norskekysten.
Norge har verdens nest lengste kystlinje. Nå kan risikoen øke for at ødeleggende utslipp rammer den sårbare kystnaturen. I går ble den offentlige utredningen om Lostjenesten lagt fram. Den åpner for at langt flere fartøy skal kunne seile uten los. Den beregnede ulykkesfrekvensen langs kysten er svært høy. For eksempel forventes det minst en skipsulykke med oljesøl i Skagerrak hvert eneste år, og tre årlige uhell totalt i Nordsjøen-Skagerrak. Utslippsfrekvensen forventes å øke til opp mot 4 ganger per år med økt trafikkmengde i 2030, dersom det ikke iverksettes tiltak som demper risikoen. Utslippsfrekvensen er høyest i de kystnære områdene, som har høy andel utseilt distanse, og ulykkesfrekvensen langs kysten er betydelig høyere enn i åpent hav. Også i nord øker risikoen nå betydelig med økt oljefrakt og oljevirksomhet.
–Alle risikoskip som skal inn i vanskelige innseilinger langs norskekysten, eller forbi sårbare marine områder, må ha både los ombord og varslingsplikt, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.
Langs norskekysten går et økende antall oljetankere, samt hyppige frakteskip med atomavfall, farlig avfall eller tung bunkersolje.
– Det holder ikke av rederne å si at mange kapteiner kjenner kysten som sin egen bukselomme og kan klare seg selv. Vi mistenker at forslagene om flere losfritak er motivert ut fra kortsiktig vinning for rederiene heller enn langsiktig ivaretakelse av kystmiljøet og godt sjømannskap og kystkultur, sier Haltbrekken.
Sjansespill med kystmiljøet
Et flertall i utvalget ønsker heldigvis å beholde losplikten for båter over 70 meter, det er kun et mindretall som ønsker å heve grensa til 90 meter. Men det er forslag i utvalgets rapport om at fartøy fra 70-100 meter kan ha en forenklet farledsbevisordning.
– Naturvernforbundet frykter at dette blir er et sjansespill med kystmiljøet som innsats. Selv mindre lasteskip som ikke representerer en stor forurensningsfare i seg selv, kan være en fare for andre fartøyer. En av årsakene til dette er dårlige navigeringskunnskaper og kontroll i utøvelsen av disse, samt språkkunnskaper og dermed manglende evne til å avtale møtesituasjoner på en forsvarlig måte. Det gir økt fare for kollisjoner med båter som fører farlig last eller har tungolje i bunkerstankene, sier Haltbrekken.
Los er god investering
Naturvernforbundet mener både rederiene og naturen har nytte av los.
– Det er uklokt å overlate sikkerhet og miljø langs kysten til rederiene gjennom farledsbevis og andre egenadministrerte ordninger. Med oljesølforlisene Full City og Godafoss friskt i minnet, hvor det kosta flere hundre millioner å rydde opp, er det helt åpenbart en god investering både for rederier og staten å bruke los oftere for å forebygge slike ulykker. Godafoss gikk rett på et kjent skjær ikke lenge etter at losen var gått av, og vi har hatt en rekke veldig klossete grunnstøtinger av frakteskip uten los de siste årene i kronglete innseilinger langs kysten. Tilgrising av store områder og tusenvis sjøfugl har vært resultatet, sier Haltbrekken.