Temaene som ble diskutert var naturmangfold og naturnedbygging, klimaendringer, beredskap og befolkning, og arbeidskraft. I tillegg fikk spørsmålene om gruvedrift i Repparfjorden og elektrifisering av Melkøya mye plass i debatten.

På spørsmål fra NU var 6 av 7 finnmarkspartier imot gruvedumping i Repparfjorden. Videre stemte alle syv partier nei til at Blue Moon Metals skal få ny utslippstillatelse når deres nåværende tillatelse går ut i 2026. Rundt 40 publikummere hadde tatt turen for å se debatten. Se mer om standpunktene til hvert parti under.

Høyre (H)

Jensen sa at Høyre ikke mener at klimakrisen løses av symbolpolitikk eller å stanse Norge, men av såkalt grønn industri som havvind, grønn skipsfart, grønn luftfart og jernbaner. Høyre stilte seg bak regjeringen med kraftløftet for Finnmark og elektrifiseringen av Melkøya, men mener at tiltaket tar for lang tid å saksbehandle. Hun sa også at Høyre mente at kobbergruver og mineraler er helt nødvendige for at skiftet i industri skal være grønt, men at Norge må få på plass strengere miljøkrav. Derfor ønsket hun at Norge skulle tenke på innovasjon, teknologi og resirkulering. Å få utvidet strømnettet til øst-Finnmark haster, ifølge Jensen, for å etablere flere arbeidsplasser. Men ville understreke: «Reindrift og samiske interesser er viktige. Og også lokale miljøinteresser»

Venstre (V)

Venstre ønsker ifølge Greibrokk å sørge for vern og restaurering av 30% av naturen i Norge innen 2030, i tråd med Naturavtalen som Norge er forpliktet av (Mål 3, side 6). De ønsker også å verne vassdrag, stanse bunntråling og øke materiell gjenvinning til opptil 60%. Greibrokk nevnte også å styrke rovdyrsforvaltningen og søke å gjøre matressurs av pukkellaksen, samt på avkarbonisere med CCS og styrke arbeidskraften med kunstig intelligens. Partiets politikk er at olje- og gass skal være faset ut innen 2050, fordi de globale utslippene av CO2 til da må kuttes til netto null for å stanse oppvarmingen i tråd med Parisavtalens temperaturmål (se Klimautvalget 2050, s. 240). Greibrokk mente også at naturen må regnes som en høy innsatsfaktor i konsekvensutredningene, hvor den nå ofte bare får status som «gratis».

Miljøpartiet de Grønne (MDG)

Frode Lindal fra Miljøpartiet de Grønne (MDG), sa at vi må ta natur- og klimakrisa innover oss, og begynne å holde forbruket vårt innenfor planetens tåleevner. FNs naturpanel og FNs klimapanel er tydelige på at stadig flere av planetens tålegrenser er overskredet (SNL.no), og Lindal poengterte at vi allerede har hentet ut mer karbon enn det vi trygt kan forbrenne i verden. MDG vil derfor fase ut olje- og gassindustrien helt, og utvikle en mer sirkulær økonomi og energibruk. Han sa at vi må sørge for forutsigbare priser for husholdninger og næringsliv, men heller ikke legge prisen for lav slik at vi får sløsing med strøm. Han sa at Finnmark kan tåle en elektrifisering uten vindkraftutbygging, så lenge vi får forbruket ned.

At vi «rett etter å skrive under på Naturavtalen kom hjem til Norge og begynte å bygge ned Lågendelta naturreservat«, synes han er treffende for hvor effektiv norsk klimapolitikk har vært. Lindal hevder at han flere ganger i fylkestinget har forsøkt å kreve utredet sjøkabler og kabling (i jord), men alltid blir møtt med at det er alt for dyrt og vanskelig.

…Bortsett fra sjøkabling ut til Wisting-feltet, som er så langt unna at man ikke engang kan drive sivil ulydighet der.

Frode Lindal, MDG

Sosialistisk venstreparti (Sv)

Lina Márjá Allas Karlsen fra SV leder også SVs samepolitiske arbeid, og mente at vi må ha en rettferdig, grønn omstilling av samfunnet. Hun pekte på at nedgang i naturmangfoldet truer både mennesker og miljø, og fortalte at SV arbeider imot gruvedumping i Repparfjorden, og er imot elektrifisering av Melkøya. Hun sa at Finnmarks arbeidsplasser og lokalsamfunn står i fare når vi overforbruker og gjør oss så avhengig av olje- og gassnæringen, og at kraft kun må kunne reserveres til lokale og gode prosjekter. Hun mente også at de som ønsker industri ofte skylder på naturvernere for å bare si «not in my backyard», men at dette er en hersketeknikk som brukes som angrep mot motstanden slike industriprosjekter møter. Å hindre naturødeleggelsene handler i følge henne også om overlevelsen til den samiske kulturen, og det er bakgrunnen for SVs klare standpunkt mot vindkraft i Finnmark.

På Statnetts liste over fremtidige kraftbehov til modne prosjekter som legitimerer 420kV-linje østover, har hele 7 av 12 prosjekter falt bort siden 2022.

En appell til politikerne fra NU

Helene Sofie Smit møtte til debatten som sentralstyremedlem fra NU for å møte politikerne. Hun fortalte at grunnen til at NU aksjonerer i Repparfjorden er at det er en dårlig løsning å dumpe gruveavfall i fjordene. Ifølge henne vil dette påvirke fjordfisket, som først nå begynner å ta seg opp etter forrige gruve, såvel som gyteplassene i fjorden. Dette vil kunne gjøre det vanskelig for blant annet lakseyngel å finne veien ut fjorden, selv om Repparfjorden foreløpig har, og skal ha, status som nasjonal laksefjord tilknytta en nasjonal lakseelv. I tillegg er ikke Sametinget, reindrifta eller sjøsamer hørt i Nussir-saken, og det mener NU at klart bryter med urfolks rett til å ha medbestemmelsesrett i egne områder.

NU hadde også Venstre regnet for natur- og miljøvennlig parti, sa Smit, inntil de i Stortinget 6. mai i år sørget for å ikke reversere – men fremskynde – elektrifiseringen av Melkøya.

Er det en balansegang mellom natur og urfolksrettigheter mot industri og næringsliv, så kan vi ikke stole på at dere ikke putter naturen og urfolk sist.

Helene Sofie Smit, NU, til Venstre

Til dette fikk Greibrokk fra Venstre svare, og han mente at å stemme imot ville satt igang ti år med lange rettsprosedyrer. Han sa,

Vi tror ikke saken er tapt i forhold til Melkøya og CCS, det er sunn fornuft. Ingen annen løsning er fornuftig. Vi kjemper videre for det og vi er ganske sikre på at vi kommer til å overtale de vi blir å sitte i regjering med.

Jørund Greibrokk, Venstre

Rødt (R)

Hallgeir Strifeldt møtte på vegne av Rødt, og sa at man fint kunne stoppa elektrifiseringa ved å sette i gang prosesser rundt CCS fra Stortinget uten å bryte noen kontrakter. Han sa at Rødt står for at vi for natur og klima sin del må stoppe nye tillatelser til nedbygging, og trekke inn tillatelser som ikke er i bruk. Han forklarte at vi kan bruke industriarbeidsplassene i f.eks. Melkøya til å jobbe med innovasjon rundt alternative energikilder, som bølgekraft og geotermisk energi, som også kan bli eksportartikler fra Norge. Strifeldt mener NRK gjorde en enorm jobb der de viste 44 000 inngrep der nedbygging skjer i raskt tempo og vi taper kolossalt mye natur. Rødt ønsker ikke storstilt vindkraftutbygging i Finnmark. De mener at noe må skje med plan- og bygningsloven og kommunal selvbestemmelse, som gjør at også fylkeskommunen og statsforvalteren kan være med på forvaltningen i større grad. Han ville også at vi i neste periode fokuserer på gjenbruk, sirkulær økonomi og å forhindre overforbruk.

Arbeiderpartiet (Ap)

Lavrans Lyngstad møtte for Arbeiderpartiet, og begynte sin appell med å hevde at Ap har kuttet mer utslipp enn alle tidligere partier. Han sa at partiets program tilsier å fortsette å pumpe opp olje og gass, men å kutte utslippene her i Norge slik at vi får det han kalte en trygg klimapolitikk. Og la kommunene som vil ha det, få vindkraftverk, ettersom han hevdet vi vil trenge det til elektriske biler, båter, fly og lastebiler. Han sa at vi ikke må forhaste oss i klimapolitikken, og ikke gjøre noe for kjapt. Også oppdrettsnæringa var veldig miljøskadelig i starten, eksemplifiserte han, fram til «vi gikk inn og regulerte den». Han sa AP ønsker å regulere, lage insentiver for næringslivet til å omstille seg, og sørge for at velferd går hånd i hånd med klima. Ved også å skattlegge de som tjener aller mest.

FrP har en klimapolitikk som knapt kan kalles en klimapolitikk, hvor de driter i det meste. Sylvi Listhaug vil fortsette å si «Drill baby, drill» og det er ikke en fremtid vi vil ha.

Lavrans Lyngstad, AP

Kristelig folkeparti (Krf)

Krf mente at vi må legge Parisavtalen til grunn for all ny olje- og gassvirksomhet, og leting, og derfor sørge for fortsatt vern i LoVeSe området, samt i Barentshavet, Polhavet og Skagerak, for å nevne noen. Han sa at Krf ønsker et forbud mot utbygging i myr, og reetablering der myrområder må gå tapt for samfunnsinteresser. Han mente helt klart at kjernekraft er løsningen for framtida med tanke på utslipp, fordi han mente vind- og vannkraft ikke er skalerbart i samme grad. Selv om vannkraft nå i følge han produserer 97% av energien vår, og vi kun importerer litt kraft på vinteren. Suhr sa også at vi vil få behov for mer energi, ettersom alt som selges nå av biler er elbiler. Med mindre «demografien går sånn som den går, at vi bli færre. Da blir det ikke så mange som kan bruke strøm».

Kjell M. Derås ledet debatten, og fremhevet at atomkraftverk og radioaktive stråleskader var godt kjent i Trøndelag. Han spurte derfor Suhr om hvilke Finnmarkskommuner som kunne egne seg for å lagre atomavfall dersom vi i framtiden skulle være avhengige av atomkraft for å få tilgang til mer energi. Til det svarte Suhr at det nok ikke ville bli i Finnmark, men at det kanskje heller ville bli i Olkiluoto i Finland der de har mer erfaring med sånt.

Derås påpekte også at det fantes statlige midler til sirkulær økonomi og omstilling, men at disse foreløpig har blitt brukt til grønne industriluftslott i Finnmark. Hammerfest er tildelt 2,5 milliarder fra Enova til prosjektene Goliat havvind og hydrogenproduksjon, mens samme sum kunne fått etterisolert alle hus i Finnmark, i følge han. Han trakk også fram geotermisk energi som en god løsning for å få ned forbruket på energi, som blant annet er brukt på Samisk Videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, og får ned energiforbruket betydelig.

Til slutt fikk publikum spørre politikerne spørsmål, og lufte det de hadde på hjertet. En sa i referanse til boka «den ubeboelige planeten«:

Det virker som vi ikke har forstått hvor alvorlig situasjonen er. Vi ser flommene, skredene, brannene, havforsuring og 500-års stormene som nå herjer nesten månedtlig. Deler av jorden er trodd å være ubeboelig før slutten av dette århundret. Tror vi dette er sant? Det er deprimerende!

Til det nærmest svarte en annen i publikum, «forbruket må ned. Når skal de store partiene være så ærlige å si det? Vi kan ikke fortsette å bygge ned og ta ut kraft. Vi er storforbrukere av natur i Norge».

Og med det ble det satt sluttpunkt i debatten.

Senterpartiet ved Heidi Holmgren, Fremskrittspartiet ved Bengt Rune Strifeldt og Pasientfokus ved Irene Ojala måtte av ulike grunner i siste liten melde avbud fra å møte til debatten.

Alle bilder: Lone Bjørkmann, Naturvernforbundet i Finnmark