Åpent brev til ordføreren i Alta

I forbindelse med nytt forslag til kommuneplanens arealdel har vi skrevet til Altas ordfører og svart på hennes begrunnelser for å trekke miljøbestemmelsen de hadde foreslått for akvakulturarealene.

Alta, 06.07.20

 

Til ordfører Monica Nielsen                                           

 

 

 

https://www.altaposten.no/nyheter/2020/06/29/%E2%80%93-Overlater-ansvaret-for-villaksen-til-byr%C3%A5kratene-22180499.ece?rs891841593952035549&t=1

 

 

I Altaposten 29. juni i år, forteller Alta-ordfører Monica Nielsen at 0-utslippskrav til oppdrettsarealene ble tatt ut av flertallet i planutvalget 5. februar.

Der satte du selv ord på det som skulle vært ditt beste argument for å IKKE ta ut kravet, Monica. Det var et utslippskrav, et miljøkrav dere politikere tok ut av forslaget som nettopp var på høring.

Fylket hadde kommet med innsigelse til utslippskravet med begrunnelsen at kompetanse til å vurdere hvorvidt endringer og drift er miljømessig forsvarlig ligger hos fagetatene, men Naturvernforbundet og Redd Villaksens advokat har i brev til kommunen og fylket forklart hvorfor en kommune har lov til å stille et slikt krav. Brevet fra advokatfirmaet DSA kan leses på Naturvernforbundet i Finnmarks nettside, vår facebook-side eller på facebook-gruppa Altafjorden.

Monica Nielsen begrunner hvorfor planutvalget fjernet bestemmelsen mest i punkter:

 

    . Ordføreren sier arealet er noenlunde uendret i nytt forslag til plan.

Det er en sannhet bare på papiret. Arealene som er fjernet har enten aldri vært i bruk eller ble forlatt da nasjonal laksefjord ble innført.

 

Arealene som er foreslått økt er allerede i bruk som lokaliteter, og økningen er slik oppdretterne har bestilt:

 

  • Lille Kvalfjord (fra 372 kvadratmeter til 376)
  • Lille Kufjord (1017 – 1289)
  • Store Kufjord (494 – 943)
  • Store Bekkarfjord (809 – 1703)
  • Nordnes (655 – 1359)

 

Det har allerede vært en eksplosiv vekst i mengden oppdrettslaks som tillates å til enhver tid stå i fjordene i Vest-Finnmark de siste årene, og det er for tiden en gjenganger i søknadene at man sier man ønsker å drive på større og færre lokaliteter. Det har likevel ikke kommet noe ønske om å slutte å drive på en eneste lokalitet, som vi vet om.  

 

At selskapene til denne revideringen har bestilt sånn økning i areal er nok et av tegnene på at det ikke finnes grunn til å tro at ikke oppdrettsselskapene planlegger å søke om ytterligere vekst.

 

  1. Ordføreren sier flertallet i planutvalget vektla funnene i bunnundersøkelsene gjort i 2017.

 

 

Hvis ordføreren mener planutvalget ikke har vektlagt annen viten om miljøkonsekvenser av oppdrett, må vi si det er temmelig oppsiktsvekkende og antakelig et brudd på plikten dere har som forvaltere.

 

Å utføre bunnundersøkelser i fjorden med jevne mellomrom er selvfølgelig bra, men det er ikke nok å vise til denne undersøkelsen for å forstå eller fatte beslutninger som gjelder miljøpåvirkning fra oppdrett. Derimot finnes det mye annen forskning og erfaring som også skal legges til grunn.

 

Risikorapporten fra Havforskningsinstituttet https://www.hi.no/hi/nettrapporter/fisken-og-havet-2019-5, Akvaplan-niva Rapport 8543, lusetallene og oversikt over listeførte sykdommer på https://www.barentswatch.no/fiskehelse/, og rapportene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning https://www.vitenskapsradet.no/Rapporter er noen kilder som er tilgjengelige og som vi håper Altas politikere vil oppsøke når man ønsker fakta.

 

Det er i følge naturmangfoldloven strenge krav til kunnskapsgrunnlaget, og det er forsket ganske mye i og rundt Altafjorden. Loven pålegger dere også å legge vekt på generasjoners erfaringer. Undertegnede kommer selv fra en familie som mistet hovednæringskilden (og inntekten) da de første oppdrettsanleggene ble etablert, og Storekorsnes Fiskarlag har utarbeidet nytt gytekart for Altafjorden etter at gytefelt har blitt okkupert av anlegg.

 

Det finnes mye kunnskap, og det må ikke glemmes at føre-var-prinsippet er en skal-bestemmelse i naturmangfoldloven.

 

  1. Fiskeridirektoratet har påpekt at kommunen ikke har anledning til å pålegge oppdretterne lukkede anlegg når de skal høre endringer på lokaliteten.

 

Direktoratet har rett i det, men påpekningen er helt unødvendig her siden kommunen ikke pålegger oppdretterne lukkede anlegg. Kravet er som nevnt et utslippskrav, et miljøkrav knyttet til A-arealene, og det er opp til oppdretterne å finne ut hvordan de skal klare å oppfylle kravet. Alternativt kan de fortsette med lokalitets-MTB som i dag. Vi mener MTB og areal er for store i Altafjorden allerede.

 

Fiskeridirektoratet mener at om kommunen har gitt lillefingeren har de rett på hele hånda, og de har jo vist at den tar de, når oppdretterne ber om det. Men, Fiskeridirektoratet er ikke planmyndighet i kommunen, og nå er det planlegging hjemlet i plan- og bygningsloven som er på tapetet.

 

  1. Tromsø kommune har IKKE fattet et lignende vedtak som det Alta kommune hadde foreslått.

 

Derimot vet vi at Alta-ordføreren og andre fra Alta kommune har vært på besøk hos Osterøy kommune og har snakket med representanter for Fylkesmannen i Hordaland. Osterøy kommune har nemlig fattet et lignende vedtak; En juridisk bindende bestemmelse i kommuneplanens arealdel.

 

Da blir dette punktet veldig merkelig for oss. Enten har det skjedd en misforståelse her eller så er dette verre, for her påstår ordføreren noe vi vil tro hun vet er galt og underslår noe hun vet?

 

  1. «Jobben med medbestemmelse og råderett for kommunen over arealer som stilles til disposisjon for oppdrett må gjøres opp mot Stortinget, regelverket og lovene må endres.» sier ordføreren.

 

Om det var sånn, da hadde dere jo den perfekte anledningen til å starte den viktige jobben her. Vi vet om mange som vil støtte dere i at en kommune skal ha anledning til å stille strengere miljøbestemmelser enn de nasjonale kravene, og siden Ernas regjeringer har vært så opptatt av kommunenes selvbestemmelsesrett må det jo være riktig tid også.

 

Dette er på mange måter det mest riktige og gledelige i alt det du sier, Monica, for dette gir meg håp om en forståelse for at denne saken kanskje krever en kamp. Avgjørelsen i planutvalget i februar tyder dessverre på at dere ikke er villige til å ta den kampen, og det er så sørgelig siden dere er nettopp Alta-politikere. Dere sitter i en kommune som er rett sted for å ta denne kampen fra. Rett sak til rett tid på rett sted, så hvorfor nøler dere?

 

 

  1. «Et annet tiltak som blir viktig i tiden fremover er å få sentrale myndigheter til å bevilge mer penger til forskning og tiltak som gir 0-utslipp og gjennomførbare løsninger for fremtidens oppdrett som er så trygge at rømming og lusproblemer og lignede ikke kan forekomme.»

 

Det er uttalt at oppdretterne ikke ønsker lukkede anlegg fordi de er redde for å miste sine konkurransefortrinn. «Siden Norge har et unikt konkurransefortrinn med en lang kystlinje som er svært godt egnet for akvakultur, anses det som uaktuelt å innføre lukkede løsninger for hele den norske lakseproduksjon. Et slik krav vil innebære at produksjonen like godt kan flyttes til lavkostland.» sier Sjømat Norge.

 

Et ganske usympatisk utgangspunkt for å nekte forbedringer i retning større bærekraft. Og ganske usmart også, etter undertegnedes mening.

 

Argumentene for å ønske mye av akvakulturen verden over i kontrollerbare former er så mange at de må ha en egen kronikk, men om dette skal forstås som at Alta kommune fremover vil jobbe for at myndighetene skal bevilge mer penger, håper vi innsatsen vil rettes mest mot større bevilgninger til å ta vare på det vi er avhengig av, nemlig naturen, for den har ikke penger til å betale for forskning og forbedrende tiltak sjøl.  

 

I dag brukes det flere milliarder i året på å forske på lus

og på å fjerne den fra oppdrettslaksen. Det økonomiske tapet er

betydelig, men de store, negative dyrevelferdsmessige

konsekvensene rundt lusebehandling er enda mer alvorlig. I 2019 var

det totale tapet av fisk i norsk lakseoppdrett på 59 300 000 laks, der

dødelighet utgjør 89,1%! Tiltak mot lus er en viktig bidragsyter til

denne dødeligheten. I tillegg påfører lus fra oppdrettslaks en

betydelig reduksjon i laks- og sjøørretpopulasjonene.

 

Burde man ikke døppe nævvan i saltvannet og rette innsatsen mot teknologi som fjerner de fleste negative effekter av oppdrett og tar vare på ressursene i stedet for å bruke alle milliardene på et krepsdyr som er naturlig i havet og som man antakelig aldri vil kunne kontrollere?

 

Vi håpet at Altas politikere ville brenne for å påvirke andre myndigheter til å stille tydelige krav som gir insentiver til å faktisk forbedre seg, til å faktisk legge ressurser i å utvikle teknologi som hele verden kan nyte godt av, og ikke bare tillate oppdretterne å diktere, og utgjøre stadig større og større miljøpåvirkning, i stadig større anlegg.  

 

En annen ting er at det haster! Det er funnet ILA-virus på altalaks og gen-forandringene på Alta-stammene kan man ikke vedta bort. Vi håper alle skjønner hvor alvorlig situasjonen er i kommunen og langs kysten vår!

Det er all grunn til å stå imot fylkets innsigelse i denne prinsipielle og viktige saken.

Bestemmelsen må tas inn igjen og må på ny høring! Det vil nok kreve en innsats fra dere som politikere, men det må da være verdt det!? Det er nå eller aldri.

Hilsen Anne-Karin Daniloff

For Naturvernforbundet i Finnmark