Åpent brev til politikere i Finnmark: Dødskyene fra Russland

Smelteverket i Nikel, sju små km fra Finnmark, spyr fortsatt ut svoveldioksid og tungmetaller 20 år etter ‘Stopp Dødsskyene fra Sovjet’-aksjonen. Norilsk Nickel planlegger nå å øke produksjonen og dermed forurensningen.

Aksjonen på slutten av 80-tallet resulterte i at Norge i 1991 bevilget 300 millioner kroner til rensetiltak, med mål om å redusere utslippene med 90 prosent. Nå, 20 år senere, er intet rensesystem på plass.

Veldig snart er det kommune- og fylkestingsvalg her i Norge, men ingen av fylkespartiene i Finnmark nevner denne saken i sine partiprogrammer.

Bellona, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vil med dette brevet utfordre politikere i Finnmark til å si tydelig og klart fra hva de vil gjøre for å stoppe forurensningen. Så kan velgerne regne med at hvis responsen uteblir, så blir heller ingenting gjort.

Vi krever at norske politikere presser russiske politikere til

  • å gi full tilgang til forurensningsdata

  • samarbeid om utslippsmålinger – og igjen å tillate norske målestasjoner på russisk side av grensen

  • å tvinge Norilsk Nickel til å modernisere fabrikkene på Kolahalvøya slik at utslippene blir kraftig redusert.

Utslippene fra Norilsk Nickel forurenser grunnvann, elver og innsjøer, i tillegg til at utslipp fraktes med luft. I de russiske områdene nær Norilsk Nikcels aktiviteter er andelen luftveissykdommer langt høyere enn ellers og forventet levetid er lavere. Det er også, ifølge russiske offisielle tall, funnet mer sykdom hos barn, flere spontanaborter og premature fødsler.

I Norge gis egne kostholdsråd for inntak av reinsdyrkjøtt i det norske grenseområdet på grunn av tungmetallene.

Forurensningsproblemet fra nikkelverkene på Kolahalvøya ble kjent i Norge allerede i 1974. Da oppdaget Norsk Institutt for luftforskning (NILU) sviskader på skogen i Finnmark som kom av nettopp svolveldioksid-utslipp fra Nikel. Da hadde russerne produsert nikkel og andre stoffer på fabrikkanleggene i over 35 år. Forskjellen var at de første 30 årene ble svovelfattig, lokal malm brukt i prosessen. I 1968 begynte nikkelfabrikkene å bruke malm fra Norilsk i Sibir. Denne malmen inneholdt mer enn 30 prosent svovel og førte til mye større utslipp av svoveldioksid som forurenset områdene i og rundt Nikel.

Russerne hevder at SO2-utslippene har gått noe ned de siste årene. Det stemmer, men grunnen er ikke rensetiltak, men gjenopptagelse av bruken av lokal malm. Det slippes likevel ut 100 000 tonn svoveldioksid ut årlig ved de to verkene på Kola. Det er fem ganger mer enn Norges totale utslipp. I tillegg kommer utslippene av tungmetaller, og de har beviselig økt. Tallene fremgår i Bellonas rapport Norilsk Nickel: The Soviet Legacy of Industrial Pollution.

Etter at rapporten ble lagt i fram sist vinter, lovet generaldirektør S. Selyandin, i Kola Mining and Metallurgical company (KGMK), at smelteverket i Nikel skal moderniseres. Løfter har imidlertid blitt gitt før, uten at noe har skjedd.

I 1990 var Sovjetunionen eier av gruvene som utvinner malmen og fabrikkene som foredler dem. Myndighetene i Norge (samt Sverige og Finland) inngikk opprinnelig 300 millioner kroners-avtalen med Sovjet, og fikk løfte om at fabrikkene i Nikel skulle moderniseres og få renseanlegg med denne finansielle hjelpen. I dag er det Norilsk Nickel som er eier, mens KGMK er datterselskapet som drifter de to fabrikkene på Kola-halvøya. I Norilsk by i Sibir ligger flere gruver og flere smelteverk og Norilsk er av Blacksmith Institute regnet som en av verdens ti mest forurensede byer.

Da gruvedriften i Sovjet ble privatisert, kom en mer pragmatisk holdning inn. Moderniseringsprosjektet ble mer avhengig av hvorvidt prosjektet var lønnsomt og om det ville øke produksjonen. Tross vanskeligheter underveis, inngikk Norge og Russland en ny avtale i 2001. 30 millioner kroner var allerede brukt, men de resterende 270 skulle utbetales såfremt 90 prosent av utslippene var renset bort innen 2006. Da det ikke skjedde, valgte Miljøverndepartementet å utsette fristen til 2010.

I 2007 oppsto et blaff av medieinteresse i Norge rundt forurensningsfaren fra øst, etter at målinger foretatt av Norsk institutt for luftforskning viste at lufta i Nikel inneholdt tjue ganger mer svovel enn det som er anbefalt i Norge. Grunnen var en forbigående forverring på grunn av reperasjon av pipene, fortalte en arbeider til Finnmarken. I artikkelen Nikel skulle vært evakuert skriver avisa at “Innbyggerne i byen sliter med å få puste og ingen barn får være ute i gatene.” Da reperasjonene var utført og kun den vanlige forurensningen tøt ut fra fabrikkene, ble det stille og i 2008 valgte Norilsk Nickel å trekke seg fra miljøavtalen!

Norilsk Nickel har i stedet planer om å utvikle de to siste store nikkelgruvene som finnes i Voronezh fylke, sentralt i Russland. Når mineralutvinningen er i gang her, vil selskapet bearbeide pellets derfra på smeltefabrikken i Nikel. Hvis moderniseringen av smeltefabrikken i Nikel ikke blir gjennomført, vil det føre til økning i forurensningen på Kolahalvøya med om lag 15 prosent.

Miljøvernorgansisasjoner i Russland rapporterer om stadig vanskeligere arbeidsforhold. De blir møtt med mistenksomhet og hemmeligstempling av vitenskaplige rapporter. Derfor er det viktig at holde presset oppe fra den norske siden av grensen.

Vi kan ikke se at dødskyene fra Russland står på et eneste partiprogram i Finnmark. Utfordringen går derfor til partiene: Hvem vil jobbe for at Norilsk Nickel og Kola Mining and Metallurgical company holder sine løfter om å modernisere smelteverket i Nikel og får stoppet svineriet?

Svar utbedes snarest!

Frederic Hauge, Miljøstiftelsen Bellona

Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet

Ola Skaalvik Elvevold, Natur og Ungdom