Arctic Gold – Frekkhetens nådegave
Arctic Gold vil ikke godta Kautokeino kommunes beslutning om å si nei til gruve, og mobiliserer nå Norsk Bergindustri for å få staten å overprøve avslaget. Her er reaksjonen fra Naturvernforbundets lokallag.
Noen svenske og tyske aksjespekulanter har kjøpt opp restene av et mislykka australsk diamantleiteselskap i Sverige, for så å prøve lykken som gulleitere på Finnmarksvidda. Etter å ha svidd av 70 millioner på å forsøke å kjøpe seg inn her og der, får de døra slengt igjen, ved at et kommunestyre på demokratisk vis etter plan- og bygningsloven vedtar at man ikke ønsker gruve. På et døgn faller verdien av aksjene deres fra 40 til 8 millioner kr. Etter dette forsmederlige nederlaget, uttaler spekulantselskapet for tredje eller fjerde gang at de trekker seg tilbake til fosterlandet for å slikke sine sår. Men som hver gang tidligere kommer de fryktelig tilbake.
Arctic Gold har nå samla veldige krefter. De har satt seg som mål intet mindre enn å endre norsk lov, slik at det blir «forutsigbare» forhold for gruvenæringa. For dem betyr forutsigbart bare en ting: Den som vil starte ei gruve skal ikke kunne få annet svar enn ja. Et svensk spekulasjonsselskap skal altså ha større rett til å bestemme om det skal være gruvedrift i Biedjovággi enn det folkevalgte kommunestyret og større rett enn reindrifta som har brukt området i hundrevis av år.
Samtidig skal de «fortsätta förhandlingarna med företrädare från rensköteln i Bidjovaggeområdet.» Dette sier de etter å ha fått klart nei fra alle som representerer reindrifta her. Men liksom de ikke respekterer kommunestyrets flertall, respekterer de heller ikke reindriftas valgte organer, men har tenkt å fortsette med kjøp og splitt.
Så har da vel Arctic Gold et nært og oppriktig forhold til det prosjektet de kjemper sånn for? På pressemeldinga som Arctic Gold, sendte ut 21.01.2014, står det nederst på arket: «Arctic Golds affärsidé är att bedriva prospekteringsarbete för att hitta och påvisa kommersiellt utvinningsbara guld och basmetallfyndigheter i Norden. Strategin är att i första hand bedriva prospekteringsarbete och antingen avyttra projekt inom några år eller etablera gruvdrift i egen regi eller i samarbete med andra bolag.» (mi utheving). De varsler altså allerede nå at så snart det lønner seg, selger de videre. Dette er og blir et reint spekulasjonsprosjekt, om det er gull i Kautokeino, diamanter i Kongo eller tømmer i Amazonas er likegyldig for dem. Like likegyldig som det er for dem hva som skjer med naturen her når de har tatt ut gullet.
Mineralstrategien sa Norge skulle være et attraktivt land å drive mineralutvinning i. Men sjøl for våre mest «næringslivsvennlige» politikere må det vel finnes grenser for hva man skal legge seg flatt for?
Naturvernforbundet i Ávjovárri
Svein Lund