Barents-fiskeriene i fokus under Barents 2033 i Kirkenes

I to dager i begynnelsen av desember 2012 diskuterte aktører i fiskeriene og nordområdepolitikken fra Norge og Russland, samt tillitsvalgte og medlemmer i Naturvernforbundet, fiskeri i håp om å sette næringsveien og kilden til global matvareproduksjon på agendaen for de neste 20 årene av Barentssamarbeidet – frem mot 2033.


Ordfører i Sør-Varanger kommune, Cecilie Hansen, åpnet konferansen. Hun satte fokus på de mulighetene og utfordringene vi står overfor i Barentsregionen, både når det gjelder gruvedrift, med avveiningen mellom arbeidsplasser og store miljøutfordringer, og sammenhengen mellom klimaendringene, issmelting og nye skipsfartsmuligheter langs den Nordlige sjørute.  

Statssekretær Kristine Gramstad vektla i sin innledning at Norge er verdens nest største eksportnasjon av sjømat og at norske fiskerier bidrar med 33 millioner norske sjømatmåltider hver eneste dag. Fiskeriene har et evighetens perspektiv, minnet hun om, vel og merke hvis vi er stand til å forvalte fisken. Statssekretæren kom likevel med få tegn på at fiskeriene vil få større plass i den framtidige Nordområde-politikken enn i dag.  

Også representantene fra sjømatnæringen, fra Norges Sildesalgslag og Norges Sjømatrådet, understrekte viktigheten av norsk sjømat og at ryktet til norsk sjømat forutsetter et rent hav og bærekraftig utvikling. Et rent hav var også lederen av Fiskarlaget Nord opptatt av, for at fiskerne i norsk Arktis skal få solgt fisken sin.

Gunn Britt Retter fra Norske Samers Riksforbund ga klare signaler om samiske rettigheter til kystfiske, og russiske perspektiver bidro til et helhetsbilde i forhold til forvaltning og utvikling.

Fagforbundets Bente Aasjord snakket om viktigheten av fiskeriene som byggesteiner i nord, mens den offisielle Nordområdepolitikken ser seg blinde på petroleum.  

Også andre industrielle utviklinger i Nordområdene ble belyst. Det var en nyttig dialog med Norsk Bergindustri om gruver og Det Norske Veritas om skipsfart i Arktis.  

Havforskningsinstituttet påpekte de biologiske utfordringene og endringene som kan skje med fiskeriene når klimaet endrer seg.

Generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Esmark, avsluttet seminaret med å sette fokus på de politiske utfordringene slike endringer i fiskeriene kan medføre.  

Konferansen i Kirkenes var en oppfølger av en liknende konferanse som Naturvernforbundets samarbeidspartnere i Russland avholdte i Murmansk i oktober. Her snakket blant annet Norges Generalkonsul, Øyvind Nordsletten, Anatoli Evenko, leder for organisasjonen Kystfiskere og oppdrettere i Murmansk og Yuri Kuranov fra instituttet for økonomisk utfordringer ved Kola Science Center.  


Program for konferansen Barents 2033


Noen innlegg

Den besværlige fisken
v/ Bente Aasjord, Fagforbundet

Klimaendringer og fiskeri
v/ Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet

Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer?
v/ Maren Esmark, Naturvernforbundet

Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene
v/ Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, beredskapsenheten Svanhovd