Elvesandjeger – sjelden billeart trua av E6 i Alta

I Alta er det planlagt ny E6 for å føre gjennomgangstrafikken utenom sentrum. Men det er strid om traseen, der alternativa er å bygge ned dyrka jord eller et miljø med en av Norges mest trua arter, elvesandjegeren. 12.05.2011 blei Naturvernforbundets fagleder for naturmangfold, Arnodd Håpnes, intervjua av Aslak Ballari, NRK Troms og Finnmark. Her kan du lese spørsmåla og svara som kom fram i intervjuet.

Spørsmål:

1. I Alta står valget mellom å legge en ny E6-trasse gjennom jordbruksland eller et område med en betydelig bestand av elvesandjegere. Hvordan bør en slik situasjon håndteres etter ditt syn?

2. Hva bør gjøres i de tilfellene hvor det ikke finnes andre alternativer enn disse to?

3. Hva vet du om elvesandjegeren?

4. Hvorfor er den viktig å bevare?

5. Hvorfor er det et problem dersom en art som elvesandjegeren forsvinner?

6. Er det mindre alvorlig at det er en liten bille som er utsatt enn en annen større art?

Svar:

Jeg tar forbehold om at jeg ikke kjenner detaljer i saken, men prinsipielt ønsker NNV at utbygger utreder alternativer som gjør minst mulig skade.

NNV ønsker både å bevare verdifull matjord. Og vi ønsker å bevare verdifull natur.

Det sier myndighetene også men de gjør det ikke.

Det er klassisk å sette to goder opp mot hverandre.

Derfor viktig å prioritere og bruke litt mer penger på å investere i best mulig løsninger som gjør minst mulig skade. Det er god forvaltning å investere i naturbevaring for framtida.

Arealnedbygging er den største trusselen mot norsk natur.

87% av artene på rødlista er truet av arealnedbygging

NNV mener det er dårlig/uansvarlig arealbruk.

Ofte finnes det gode/bedre alternativer, men utbygger vegrer seg eller mangler vilje til å gjøre noe annet enn det de tenkte seg i utgangspunktet.

ELVESANDJEGER:
En av Norges mest trua arter, i samme kategori som fjellrev, som vi bruker mange millioner på å berge hvert eneste år gjennom avl, foring og andre aktive hjelpetiltak.

Elvesandjeger er tidligere funnet i åtte norske vassdrag; Glomma, Gudbransdsdalslågen, Surna, Gaula, Verdalselva, Alta og Karasjokka. Finnes nå i fem.

Alta er verdens nordligste forekomst av elvesandjeger. NNV mener Alta bør være meget stolt av det og bidra til å bevare denne spesielle arten.

Lever i sand og sandbanker langs de store vassdraga og er allerede redusert på grunn av andre negative påvirkningsfaktorer, bl.a. kraftutbygging, industriutbygging, elveforbygging etc.

Elvesandjeger er så viktig at den nå får egen forskrift (for denne og 11 andre arter) av Kongen i statsråd. Den er en prioritert art i Norge!

Økologisk viktig?
Det er viktig å bevare alle arter i naturen. Ikke alltid like lett å påvise ”verdi” og ”nytte”, men i naturen er arter avhengige av hverandre og de spiller en økologisk rolle fordi ting henger sammen.

Og elvesandjeger er ikke bare verdifull i seg sjøl, den representerer også et sjeldent og viktig livsmiljø (naturtype) som også er verdifull i et økosystem der det lever en masse andre arter.

Allerede har vi tatt mange og store biter av norsk natur til våre menneskeformål. 3 av 8 kjente livsområder for elvesandjeger i Norge har vi ødelagt allerede.

I dag kan vi bruke naturen mye klokere enn vi gjorde for noen år siden. I dag vil ingen foreslå å sprenge et fuglefjell med lundefugl for å bygge vei. Men fremdeles foreslår vi å sprenge bort elvesandjegeren. I Sør-Norge har sommerfuglen klippeblåvinge stanset hyttefelt ved Halden og hus ved Tvedestrand. Der må vi finne andre løsninger for vår byggetrang fordi de sjeldne livsmiljøene til sommerfuglen er for verdifulle. Økologisk kan det være like alvorlig å utrydde en bille eller sommerfugl som det er å utrydde en geirfugl. Og NNV tror ingen i dag ville tatt på seg ansvaret for å være den som slo i hjel den siste geirfuglen (Ble gjort ca 1835) .

Høsten 2010 var det også verdenstoppmøte for natur i Japan, der alle land inkludert Norge påtok seg det store ansvaret gjennom å vedta å stanse tap av arter innen 2020. Skal vi greie å følge opp dette må vi bevare det sjeldneste og mest verdifulle der det finnes og vi kan ikke skyve ansvaret enda lengre fram i tid.

Det er en investering å bevare natur for framtida, på linje med å bevare matjord. Derfor må vi finne de beste løsningene og aldri tillate snarveier i slikt viktig arbeid bare fordi det der og da kan virke kortsiktig lønnsomt.