4. januar avslo Nærings- og fiskeridepartementet klagene på Kingsrose Minings tillatelse til prøveboring i Porsanger.

8. januar ble det kjent at Direktoratet for mineralutvinning har gitt Arctic Mining fornyet og utvidet undersøkingsrett i Biedjovággi i Guovdageaidnu.

9. januar vedtok Stortinget å åpne for gruvedrift på havbunnen.

10. januar dømte Tingretten i Oslo at tillatelsene til dumping av 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden er lovlig.

Fire viktige saker på bare ei uke. I alle sakene har det vært stort engasjement for å verne naturen mot disse inngrepene. Til sammen er dette et klart signal om at myndighetene ser utsiktene til profitt for gruveselskap som den høyeste samfunnsnytte og at dette overkjører alle andre hensyn og interesser, som naturvern, friluftsliv, rein mat og samerett.

Norge har et tilsynelatende godt lovverk til vern om naturen, til vern om vannkvaliteten og til vern om samisk kultur og næringer. Dette settes nå til side gjennom unntaksparagrafer og avveiinger, der påstått «samfunnsnytte» blir brukt til å presse gjennom gruvedrift.

I Næringsdepartementets avgjørelse om leiteboring i Porsanger heter det: «Søknaden kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges, jf. bestemmelsens tredje ledd. Ordlyden gir anvisning på en bred og skjønnsmessig helhetsvurdering av om tillatelse skal gis eller ikke.»

Så har departementet gjort denne «brede og skjønnsmessige helhetsvurderingen» og konkluderert: «God informasjon om mineralressurser gjennom geologisk kartlegging er avgjørende for å legge til rette for økt verdiskaping gjennom mineralvirksomhet. … Etter departementets vurdering taler dette med tyngde for at undersøkelsestillatelsen bør innvilges.

I Porsanger har det vært et stort engasjement for å stoppe leiteboringen. Både miljøorganisasjoner, representanter for lokalt friluftsliv, grunneiere, reindriftssamer og Sametinget har sagt at dette er et svært verdifullt område som må sikres mot inngrep. Dette betyr ingenting for departementet. Overordnet er et tynt håp om at det kan komme «verdiskaping» en gang i framtida, i en verden der natur blir mer og mer mangelvare, og der forbruket bl.a. av mineraler allerede er alt for høyt.

I saken om Førdefjorden ser vi et tilsvarende argumentasjon. Dumpingen av mineralavfall i fjorden er i strid med en rekke lover og vannforskriften, men blir lurt gjennom med en unntaksparagraf om at «samfunnsinteresse» likevel kan tillate skadelige utslipp. Den påståtte samfunnsinteressen er igjen arbeidsplasser, inntekter til gruveselskap, kommunale og statlige skatteinntekter. Når disse formålene kan overprøve alt vern av natur og primærnæringer og overkjøre all motstand, finnes det ingen grenser for hva som kan presses gjennom. Da er verken Naturmangfoldloven, Forurensingsloven eller Grunnlovens miljø- og sameparagrafer verdt papiret de er skrevet på.

I tillatelsen til boring i Porsanger blir det argumentert med at det «bare» er leiting, som vil gi mye mindre skader enn gruvedrift. Det skal derfor ikke være nødvendig med grundige undersøkelser før det blir gitt tillatelse. Samtidig blir tillatelsen begrunnet med fordelene ved nettopp den framtidige gruvedriften. Dette er å holde folk for narr og å omgå kravene til forsvarlige utredninger om hva som kan gå tapt.

I Porsanger er det i denne omgang snakk om å bore 1250 meter i 7 hull. Men det er bare en start. Kingsrose har sikret seg rettigheter over store deler av Porsanger, Karasjok og Kautokeino kommuner. Målet er gruvedrift. Derfor er det viktig for alle disse kommunene å få stanset denne undersøkingen i starten. Både Karasjok og Kautokeino har tidligere uttrykt seg negativt til gruvedrift, men blir ikke hørt. Det ser vi både ved tildelingene til Kingsrose og ved den fornya tildelinga til Arctic Minerals, i et område der Kautokeino kommunestyre to ganger har sagt nei til gruve.

Både Kingsrose og Arctic Minerals er utenlandske selskaper. De har ingen interesse av å utvikle lokalsamfunnene der de opererer. De er små selskaper som er ute etter å selge til større aktører, og Kingsrose har allerede funnet sin partner. Det er verdens største gruveselskap, BHP, et selskap som driver hensynsløst over hele verden og er ansvarlig for en rekke miljøkatastrofer. Det er dem og likesinnede aktører som Direktoratet for mineralforvaltning og Næringsdepartementet nå vil slippe løs på Finnmark.

Er det dette som er vår fremste samfunnsnytte i 2024?

Naturvernforbundet i Porsangerfjorden v/ leder Marit Holm Pettersen

Naturvernforbundet i Ávjovárri v/leder Piera Jovnna Somby