Gullet og Sametinget

Sametingspresidenten hevder at intensjonsavtalene med gruveselskapa ikke er en støtte til gruveplanene. Hvorfor står det da i avtalen at man stiller seg positiv til søknadene deres?

Nylig var det en demonstrasjon utafor Sametinget med krav om at Sametingets intensjonsavtaler med gruveselskapa måtte makuleres. Der var representanter fra Jeger- og fiskerforeninga, reindrifta, Samefolkets parti, aksjonen mot dumping i Repparfjorden og Naturvernforbundet. Sametingspresidenten og direktøren tok pent i mot demonstrantene og innvilga til og med et møte med noen av dem. Svaret fra Egil Olli var at kritikerne av avtalene hadde misforstått, det var på ingen måte ment som en støtte til gruveselskapa, man ville bare sikre seg at Sametinget fikk være med i behandlinga.

I flere aviser, bl.a. FD 09.09.2013 skriver Olli et innlegg under tittelen «Gullet i berget», for å forsvare intensjonavtalene. Han forklarer at lokalbefolkninga må få innflytelse på utnyttinga av ressursene, og at dagens minerallov ikke sikrer dette. Med mineralveileder og intensjonavtaler skal så Sametinget sikre seg den innflytelsen som loven ikke gir. Dette betyr altså ingen støtte til gruveselskapenes planer, ifølge Olli.

Naturvernforbundet har på nettsida vår (http://naturvernforbundet.no/finnmark) lagt ut de tre avtalene Sametinget har inngått med Arctic Gold, Nussir og Sydvaranger Gruve. Det kan man lese f.eks.:

«Sametinget, Reinbeitedistrikt 34 og Reinbeitedistrikt 30A Vestre sone stiller seg positiv til søknad fra Arctic Gold Operations AB om utvinningsrett etter minerallovens §§28 og 29 for Biedjovággi. Utvinninsretten er en fortrinnsrett til eventuell behandling av driftskonsesjon. Sametinget, Reinbeitedistrikt 34 og Reinbeitedistrikt 30A Vestre sone vil overfor Direktoratet for mineralforvaltning gi uttrykk for dette i uttalelse til søknad om utvinningsrett jf mineralloven §17.»

I de to andre avtalene er det praktisk talt identiske formuleringer.

Denne teksten er klar: Man vil anbefale søknadene overfor direktoratet. Gruveselskapa har vært svært glade for denne støtta og utnytta den for alt den er verdt. Reinbeitedistrikta har seinere gått tilbake på Biedjovággiavtalen og gått mot oppstart, mens reindrifta ikke har ønska å inngå noen tilsvarende avtale med Nussir. Flere av partia på Sametinget har etter hvert kommet til at denne avtalen gjør mer skade enn nytte. Alle kan gjøre feil, men vi kan lære av dem og forsøke å rette det opp. Når nå det nye Sametinget kommer igang, bør det følge fjellregelen: Vend i tide, det er ingen skam å snu!

Naturvernforbundet i Ávjovárri.