Finnmarkskommunenes miljøpolitikk og hvordan avfallshåndteringen foregår per i dag:

Av Frode Kinserdal, styremedlem Naturvernforbundet i Finnmark

Informasjonen er hentet fra kommunenes egne hjemmesider, og er i mange tilfeller klippet og limt inn i dette dokumentet. Organiseringen av dette dokumentet er som følger: Først følger en oversikt over hvilken informasjon som er tilgjengelig på kommunenes nettsider om renovasjon og energi/miljø. 

Deretter ser vi på hvilke renovasjonsaktører som finnes. Vi er også innom statlige aktører som legger føringer for avfallshåndtering/renovasjon i Finnmark.

Hovedinntrykk etter å ha sett på kommunene og aktørene:

Det er til dels ganske forskjellige ordninger og ulik praksis i de ulike regionene i Finnmark.

Informasjonen eksisterer, særlig på aktørenes nettsider, men er lite tilgjengelig fra kommunenes nettsider. Man finner ofte ikke ord som miljø eller renovasjon på forsiden av kommunens nettside, man må søke manuelt gjennom «søk»-funksjonen. Er man en ny innbygger i en kommune, kan det føles komplisert å finne fram dersom du ikke vet hva renovasjonsselskapet heter.

Til tross for at de fleste kommuner har en større eller mindre gjenvinningsstasjon, er det store forskjeller på ordningene som finnes nær brukerne. Stor forskjell mellom Alta som har fem forskjellige poser til husholdningsavfall, mens Vadsø bare skiller ut papir og lar resten gå i samme dunk.

Kommunene viser varierende og til dels ganske liten bevissthet på miljøutfordringene som foreligger. Det er påfallende at under halvparten av kommunene har rullert klima- og energiplaner, og at mange av kommunene ikke har slike planer lett tilgjengelig på nettsidene sine.

I noen kommuner der «hjemmesorteringen» er lite utviklet finnes det likevel gjenvinningsstasjoner og muligheter for å sortere mer grundig ved returpunkter. Likevel grunn til å tro at mange ikke benytter seg av slike ordninger.

Fungerer renovasjonssystemet egentlig godt nok? Når man skiller mellom fast bosatte, bedrifter og hytteeiere, så er det i praksis ikke et system som fungerer. Skal det fungere, må det være likt for alle kunder, slik at det også er forutsigbart.

Er renovasjonssystemet for vanskelig å forstå for folk flest? Er det mulig å gjøre forbedringer i informasjonen? Kan renovasjonsaktørene lage likere ordninger slik at om du kaster en matavfallspose i Vadsø eller Lebesby, så er det akkurat hipp som happ?

Vi bor i et fylke og i et landskap som det er verdt å ta vare på, ikke bare med hensyn til naturverdier i seg selv, men også med tanke på de utfordringene som klimaendringene vil bidra med. Bevissthet rundt og utforming av gode og overordnede system for kildesortering vil være helt avgjørende for at klimaendringer kan bli stoppet eller bli så små som mulig.

Inspirasjon til bedre avfallshåndtering? http://www.hallbaravfallshantering.se, http://wasterefinery.se/

Kommunene:

1 Vadsø kommune:

Natur og miljø er lett synlig stikkord på forsiden. Kommunen har en Energi- og klimaplan fra 2010. Vegsletta gjenvinningsstasjon samt fire returpunkter (Gunnars Dagligvarer/ Joker – ikke klær; Coop Prix Sentrum; Rema 1000 Vegsletta; YX Vestre Jakobselv – ikke klær. Klær kan leveres til Tundra/Varanger ASVO.)

Hvordan fungerer avfallshåndteringen per i dag?: Mange husstander har i praksis et søppelspann utenfor huset, i tillegg til at man kan få en oransje sekk til å ha papir/papp i.

2 Vardø kommune:

Det finnes en forskrift om husholdningsavfall. Denne gjelder flere kommuner, ifølge informasjonen som gis. Informasjon om miljø og miljøskader kan fås ved henvendelse til kommunen. Vardø kommunes nettsider har ingen synlig informasjon om avfallshåndtering på forsiden. Når man leter litt under tjenester a-å, finner man følgende informasjon: Kommunen skal sørge for å samle inn husholdningsavfall (tvungen renovasjon). Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, også større gjenstander som inventar. Stativ og lignende settes opp slik kommunen bestemmer. Farlig avfall skal ikke blandes med vanlig husholdningsavfall, men leveres på eget mottak. Det finnes også egne returordninger for bestemte typer av avfall. Kommunen kan etter søknad unnta bestemte eiendommer fra den kommunale innsamlingen.

3 Sør-Varanger kommune:

Har energi- og klimaplan fra 2010. Informasjon om kommunens avfallsordning er plassert langt nede på kommunens nettside, og er først og fremst en link til ØFAS. Systemet i Sør-Varanger ser ut til å være omtrent identisk med Vadsø, der det er en egen sekk for papir, avfallsstasjoner for glass; papp, papir, kartong; maling / lakk / lim; elektrisk og elektronisk avfall, herunder TV/datautstyr/hvitevarer; kreosotholdig/CCA impregnert trevirke; batterier. Farlig avfall og brennbart avfall skal leveres for seg.

4 Båtsfjord kommune:

Har en atomberedskapsplan/plan for distribusjon av jod. Beredskapsplan for IUA (interkommunalt utvalg for akutt forurensning) – denne er under revisjon. Klima- og energiplan – skal i henhold til vedtatt plan i 2011 rulleres innen 2015. Kystverket nevner Båtsfjord i sammenheng med det statlige mellomdepotet for lagring av oljevernutstyr. I tillegg er Båtsfjord med i Kystverkets handlingsprogram 2010-2019 som en av flere havner som har behov for utdypning for å bedre kunne betjene fiskeflåten i fremtiden.

5 Berlevåg kommune:

Renovasjonstjenesten i Berlevåg kommune utføres av Øst-Finnmark Avfallsselskap (ØFAS). Hvordan fungerer avfallshåndteringen per i dag?: Avfallstømming annenhver uke, papir tømmes hver femte uke. Mottaksstasjon i Berlevåg. Har forskrift for husholdningsavfall (samme som Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger, Tana og Nesseby). 

Forskriften definerer avfall på denne måten:

Som avfall forstås (jfr. forurensningslovens §27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egne sorterings- og returordninger for.

6 Unjárgga/Nesseby kommune:

ØFAS – Øst-Finnmark Avfallsselskap tar seg av avfallshåndteringen i Nesseby. Nesseby kommune skal gjennom å iverksette konkrete tiltak bidra til et sikkert og godt miljø. I kommuneplanens strategidel, målområde 6 (miljø og beredskap), fremmer Unjárgga/Nesseby et overordnet mål om «å framstå som en trygg, miljøbevisst kommune». Tiltakene de ønsker å jobbe med er å utarbeide en energi- og klimaplan (Enøk, og lavere CO2-utslipp), opprydding, og oljevernberedskapsplan. NRK Sapmi meldte i september 2015 om at et nytt smoltanlegg ved Gandvik i Nesseby kommune fikk tillatelse til utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff1.

7 Deanu/Tana kommune:

Tana kommune skriver på sine hjemmesider om hvordan avfallshåndteringen fungerer per i dag: «Kommunen skal sørge for å samle inn husholdningsavfall (tvungen renovasjon). Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, også større gjenstander som inventar. Stativ og lignende settes opp slik kommunen bestemmer. Farlig avfall skal ikke blandes med vanlig husholdningsavfall, men leveres på eget mottak. Det finnes også egne returordninger for bestemte typer av avfall. Kommunen kan etter søknad unnta bestemte eiendommer fra den kommunale innsamlingen.»

Det finnes ulike returordninger for ulike typer av avfall som skal gjenvinnes. Kommunen har plikt til å ta imot visse typer avfall. Det gjelder også produsent eller forhandler.

Kasserte elektroniske og elektriske produkter (EE-avfall, inkluderer kuldemøbler): Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall. Du kan også levere EE-avfall til forhandler. For husholdningene er dette gratis. Leverer du næringsavfall til forhandler, vil det ikke koste noe hvis du samtidig kjøper en tilsvarende mengde EE-produkter.

Miljøskadelige batterier: Du kan levere batterier vederlagsfritt i retur til forhandler når de kasseres. Plikten er begrenset til den kategorien batterier som forhandler omsetter.

Kasserte dekk: Forhandler har plikt til å ta kasserte dekk vederlagsfritt i retur.

Flasker og bokser (emballasje til drikkevarer): Utsalgssteder har plikt til å ta imot en rimelig mengde returer av tomemballasje som inngår i en panteordning og som de selv forhandler. Du kan kreve å få pantebeløpet utbetalt kontant

PCB-holdige isolerglassruter: Isolerglassruter produsert fram til 1980 kan inneholde PCB og skal leveres inn som farlig avfall. Husholdninger kan levere PCB-ruter gratis til kommunalt avfallsmottak. Kommunen har plikt til å motta inntil 500 kg PCB-ruter per år per avfallsbesitter.

Tana kommune er knyttet opp mot ØFAS, og kommunen har et hovedanlegg med tilhørende deponi som er lokalisert på Gassanjarga ca 3 km sør for Tana Bru.

8 Gamvik kommune:

Slik fungerer avfallshåndteringen per i dag: Gamvik har 2004 en liten rød pose til brennbart avfall. I tillegg stor rød pose for papiravfall, rød boks for aviser, tidsskrifter, ukeblad, reklame. Grønn pose for matavfall. Oransje pose for restavfall. Bæreposer fra butikk kan også brukes for restavfall.

9 Lebesby kommune:

Kommunens renovasjonstjeneste drives av Finnmark Miljøtjeneste. Lebesby har mottaksstasjon i Snattvika. Det er også mulig å levere inn bilvrak kostnadsfritt i Lebesby kommune, men vrakpanten går til bergingsbilen som henter vraket.

10 Kárásjokha/Karasjok kommune:

Har «miljø» som lett synlig stikkord på forsiden. Kommunen er medeier og tilknyttet et interkommunalt samarbeid gjennom Finnmark Miljøtjeneste AS, som har som formål å samle inn og behandle avfall, herunder slam fra avløpsanlegg så vel private som kommunale. Finnmark Miljøtjeneste eies av kommunene Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Lebesby, Gamvik og Karasjok. Disse kommunene har delegert all innsamling og bearbeiding av husholdningsavfall og slam fra private som offentlige. Innsamling av avfall foretas ukentlig til faste dager etter en på forhånd fastlagt rute. Er der sterk vind eller temperatur kaldere enn -28oC stenges miljøstasjonene. I forbindelse med helligdager (jul/påske) kan miljøstasjonene holde stengt for å prioritere renovasjonsrutene. Innsamling av slam foretas en gang i året i sommerhalvåret. Det er mulig å bestille nødtømming når det måtte være nødvendig.

11 Porsánggu/Porsangin/Porsanger kommune:

Har ikke lett tilgjengelig informasjon om renovasjonsordningen. Renovasjon ligger ikke under «tjenester A til Å» slik det gjør i mange andre kommuner. Noe informasjon framkommer hvis man søker etter renovasjon, men det går primært på åpningstider og når avfallet hentes. Det er FIMIL – Finnmark Miljøtjeneste – som står for renovasjonen i Porsanger kommune.

12 Nordkapp kommune:

Nordkapp har natur og miljø som stikkord på forsiden av nettsiden. Også i Nordkapp er det FIMIL som står for renovasjon. Når det gjelder renovasjon og hvordan den fungerer i dag, er den eneste informasjonen på kommunens nettside angående byggrenovasjon (der det er krav om at minst 60 prosent av avfallet må kildesorteres).

13 Måsøy kommune:

På kommunens nettside er ikke miljø eller renovasjon nevnt som stikkord på forsiden. Renovasjonen utføres av FIMIL.

14 Kvalsund kommune:

Kommunens nettside har ikke miljø eller renovasjon som stikkord på forsiden. Ved søk på renovasjon, kom det opp informasjon om at hytterenovasjon ikke anses som sortert, og at

det bare er husholdningsavfall som kan leveres der. Alt annet avfall må leveres på spesifikke leveringssteder. Renovasjonen utføres av Finnmark Ressursselskap AS.

15 Hammerfest kommune:

Renovasjon utføres av Finnmark Ressursselskap AS. Systemet for avfallshåndtering er at matavfall legges i grønne poser, papiravfall i røde poser, og såkalte energifraksjoner (brennbart avfall) i hvite eller vrengte handleposer. Dette systemet kalles «optibag», og innebærer at posene blir maskinelt sortert i Porsanger. Det gjelder også for fritidsrenovasjon fra 2011.

16 Hasvik kommune: 

http://www.hasvik.kommune.no/natur-og-miljoe.146143.47t1.los.html – denne siden har en god oversikt over Hasvik kommunes arbeid. På kommunens nettside sies følgende om renovasjon slik det fungerer i dag: «Kommunen skal sørge for å samle inn husholdningsavfall (tvungen renovasjon). Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, også større gjenstander som inventar. Stativ og lignende settes opp slik kommunen bestemmer. Farlig avfall skal ikke blandes med vanlig husholdningsavfall, men leveres på eget mottak. Det finnes også egne returordninger for bestemte typer av avfall. Kommunen kan etter søknad unnta bestemte eiendommer fra den kommunale innsamlingen.»

Det finnes ulike returordninger for ulike typer av avfall som skal gjenvinnes. Kommunen har plikt til å ta imot visse typer avfall. Det gjelder også produsent eller forhandler.

Kasserte elektroniske og elektriske produkter (EE-avfall, inkluderer kuldemøbler): Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall. Du kan også levere EE-avfall til forhandler. For husholdningene er dette gratis. Leverer du næringsavfall til forhandler, vil det ikke koste noe hvis du samtidig kjøper en tilsvarende mengde EE-produkter.

Miljøskadelige batterier: Du kan levere batterier vederlagsfritt i retur til forhandler når de kasseres. Plikten er begrenset til den kategorien batterier som forhandler omsetter.

Kasserte dekk: Forhandler har plikt til å ta kasserte dekk vederlagsfritt i retur.

Flasker og bokser (emballasje til drikkevarer): Utsalgssteder har plikt til å ta imot en rimelig mengde returer av tomemballasje som inngår i en panteordning og som de selv forhandler. Du kan kreve å få pantebeløpet utbetalt kontant

PCB-holdige isolerglassruter: Isolerglassruter produsert fram til 1980 kan inneholde PCB og skal leveres inn som farlig avfall. Husholdninger kan levere PCB-ruter gratis til kommunalt avfallsmottak. Kommunen har plikt til å motta inntil 500 kg PCB-ruter per år per avfallsbesitter.

Vefas IKS har etablert en omlaststasjon (Hasvik gjenvinningsstasjon) i Hasvik for mottak av annen type avfall enn husholdningsavfallet. Omlaststasjonenes virksomhetsområde er mottak av forbruksavfall/grovavfall fra husholdninger og mindre bedrifter.

Stasjonene skal være et servicetilbud for mottak av ekstraordinært forbruksavfall / grovavfall fra husholdninger og næringsliv. Det er ikke tillatt å levere avfallsfraksjoner som det finnes egne ordninger for som plast, matavfall, papir, kartong, glass og blikk osv.

17 Alta kommune:

Det er VEFAS/OAFIR som tar seg av renovasjonen i Alta kommune. Sorteringen i private hjem foregår slik som dette: I avfallsdunken hjemme skal det kastes ferdigsortert avfall. Avfallet sorteres i forskjellige fargede poser. Grønn for matavfall, blå for plastemballasje, rød for papriavfall, oransje for lett/drikkekartong, rød 70 l sekk for bølgepapp og vrengt handlepose

for restavfall. http://vefas.no/media/dokument/Klistremerke%20kildesortering%20Norsk%202015.pdf

Fra 1.1.07 har renovasjonsordningen for fritidsboliger i Alta kommune vært frivillig: Alle fritidsboliger og hytter som har vært tilsluttet den gebyr pliktige ordningen vil bli tatt ut av kommunens gebyrsystem. Alle containere beregnet for avfall fra fritidsbebyggelse vil bli fjernet. Ordningen er frivillig og medfører ingen faste abonnementsavgifter. Abonnenter kan kjøpe spesialsekker som plasseres ut ved veien etter renovasjonsruta, hvorpå de hentes av renovatør. De som velger å ikke benytte seg av det frivillige tilbudet kan benytte sin ordinære husholdningsordning eller levere avfallet til annet godkjent mottak.

Det er et avfallsanlegg på Stengelsmoen i Alta kommune.

18 Guovdageaidnu/Kautokeino kommune:

Renovasjon utføres av VEFAS/OAFIR. Kommunen har lite informasjon om renovasjon og miljø på sine hjemmesider. Finner ingen planer for miljø. Gjenvinningsstasjon Hannomaras:

Slik sorterer du på anlegget: (samme gjelder for Loppa og Hasvik)

Elektrisk avfall Eks: Tv antenner, TV apparat, kabler, ledninger, datautstyr, panelovner, kaffetrakter, lamper, komfyrer, vaskemaskiner, varmtvannstanker osv. Elektrisk avfall kan også leveres gratis til forhandler

Papp/kartong-

esker Må være rene og tørre

Jern/metaller Sykler, sinkbøtter, kasseroller, rør, takrenner osv.

Trevirke Treplanker, trestammer, trepaller, greiner, juletrær osv.

Restavfall Møbler m/stoff, klær, isopor, hard plast, isolasjon, hageslanger, skitten papp, bøker, osv.

Farlig avfall Maling, lim, lakk, olje, bensin, bilbatterier i mindre mengder fra husholdning

Det er ikke anledning å levere matavfall på gjenvinningsstasjonen. Dette leveres fra avfallsdunken, eller til Stengelsmoen avfallsanlegg i Alta.

19. Loppa kommune:

Loppa har oppdatert renovasjonsforskrift av 18.10.2015. Kommunen har omlastestasjon (Ystnes gjenvinningsstasjon) i Øksfjord. Ikke egen hytterenovasjon i Loppa kommune, hytteeiere bes om å ta med avfall tilbake til bosted/bostedskommune.

Renovasjonsaktører: 

VEFAS IKS/OAFIR SGO: Renovasjon i Alta, Loppa, Hasvik og Kautokeino. http://vefas.no/

FIMIL (Finnmark Miljøtjeneste): Renovasjon i Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Karasjok, Lebesby og Gamvik. http://www.fimil.no/Informasjon til alle husstander i kommunene Karasjok, Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby og Gamvik om endring i dagens sorteringsrutiner. Hovedbudskapet fra renovasjonsselskapet er at det fra nå av kun skal kastes tørt papiravfall i den røde posen. Sorteringsveilederen sendes ut på norsk, samisk, kvensk og engelsk. Årsak til endringen er at papiret nå skal sendes til materialgjenvinning og resirkulering. Husholdningsplast og plastemballasje som tidligere ble kastet i rød pose, kan enten kastes i hvit pose eller kundene kan levere plasten på deres miljøstasjoner. Tidligere har alt avfall i den røde posen gått til forbrenning i fjernvarmeanleggene i Karasjok, Lakselv og Alta. De nye eierne av fjernvarmeanleggene bruker kun flis eller pellets fra rent trevirke.Finnmark Miljøtjeneste AS har derfor satt i gang en ny produksjonslinje der de foretar manuell sortering og kontroll av innholdet i den røde posen. Deretter sendes papiravfallet til materialgjenvinning der papiret blir resirkulert og kommer tilbake i butikkene som nytt papir eller ny kartong. Det er svært viktig at alt papiravfall er rent og tørt. Vått og/eller skittent papir kan ikke brukes til produksjon av nye papirprodukter. Vått eller skittent papir skal derfor enten kastes i hvit pose som restavfall, eller i grønn pose som organisk avfall. Som papiravfall regnes f.eks.: Aviser, ukeblader, skrivepapir, konvolutter, reklame, pizzaesker, drikkekartong, m.m. Kartonger skylles i kaldt vann og settes til tørk før de brettes og legges i rød pose.

Finnmark Gjenvinning: Innsamling, mottak og mellomlagring av farlig avfall og beslektet virksomhet. Behandler avfall fra oljevirksomhet i Barentshavet. Tilstandskontroll av tanker, tankvask og gassmåling, NDT inspeksjon, tømming av olje- og bensinutskillere. Tømming av septik- og sandfangkummer og slam, spyling og steaming av vegbaner i tunnel, vann og avløpsledninger, ADR-transport, Kaks- og slopbehandling. http://www.fgas.no/wip4/

ØFAS: Renovasjon i Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vardø (og Utsjok i Finland). http://www.ofas.no/

Masternes Gjenvinning AS: Avdelinger i Tana, Lakselv, Alta, Kirkenes, Nordkapp. Underselskap til ØFAS. http://masternes.no/ 

Norsk Gjenvinning Renovasjon: Renovasjon i Vadsø. http://www.renovasjonvadso.no/

Finnmark Ressursselskap AS: Renovasjon i Hammerfest og Kvalsund. http://www.finnress.no/ Sorteringsanlegg på Grøtnes, som ligger cirka midt mellom Hammerfest og Kvalsund. Finnmark Ressursselskap AS legger stor vekt på miljøvennlig avfallshåndtering. Selskapet har som mål å være blant de aller beste på utsortering av gjenvinnbare avfallsfraksjoner. På den måten skal vi redusere avfall til deponi og fremme kildesortering både hos husholdninger og næring.

Aktører på statlig nivå:

Fylkesmannen i Finnmark: Virksomhetsplan i 2016: Fylkesmannen skal bidra til å utvikle fylket i en klima- og miljøvennlig retning. Marint vern, vannforvaltning, og opprydding i forurensede sedimenter er noen oppgaver som skal ha spesielt fokus i 2016. Vi skal også veilede kommunene i nytt motorferdselsregelverk og følge opp kommunenes prosesser ved fastsetting av snøskuterløyper. Årsrapport 2014: 9 av 19 kommuner har gitt tilbakemelding på kommunens klima- og energiplan. Få av kommunene har klare planer for rullering av planene.

Miljødirektoratet: Relevante rapporter for Finnmark er for eksempel http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M456/M456.pdf (Indikatorer for marin forsøpling) og http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M381/M381.pdf (Avfallshåndteringsplan for mineralavfall). Slik reduserer vi marint avfall: http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/Juni-2016/Slik-reduserer-vi-marin-forsopling/ Miljødirektoratet melder via Miljøstatus.no at andelen avfall som går til biologisk behandling har økt sterkt mellom 2001 og 2012, og dette bidrar til reduserte klimagassutslipp. Dette er matavfall, park- og hageavfall, og avløpsslam.

Miljøstatus.no: Nettside drevet av et mangfold av statlige myndigheter: http://www.miljostatus.no/om-miljostatus/

Norsk Polarinstitutt: Informasjon om miljøutfordringer som angår Nordområdene og Arktis. http://www.npolar.no/no/tema/miljogifter/tilforsel/atmosfaere.html og http://www.npolar.no/no/tema/miljogifter/tilforsel/havstrommer.html og http://www.npolar.no/no/tema/miljogifter/tilforsel/is-og-elver.html er viktige kilder til informasjon.