I tillegg til sjødeponi og flere gråbergdeponier på land, har Nussir ASA nå søkt om åpent finstoffdeponi med forurenset finstøv på Ulveryggen (se gjerne Miljødirektoratets høringsside). Halvparten (50 %) av partiklene er mindre enn 9,9 μm (en μm er en tusenedels millimeter) og 80% er mindre enn 21,2 μm, som vil si at store deler av massene kan klassifiseres som svevestøv med alvorlig miljø- og helserisiko. Likevel er det ikke planlagt for tildekking, hensyntatt spredning med vind eller gjort adekvate analyser av avrenning til overflatevann og sluttresipienten Repparfjord.

Hele høringsuttalelsen kan lastes ned, under følger noen utdrag:

Organisasjonene mener derfor at søknaden ikke kan innvilges slik den foreligger. Det faglige og rettslige grunnlaget for å innvilge søknaden er ikke tilstrekkelig, og risikoen for naturmangfold og reindrift er ikke utgreid. Vi ser ikke at det er avklart hvordan spredning av finstøv i luft vil påvirke reinsdyrbeite og naturmangfoldet i fjorden og fjellet rundt deponiet. Ei heller på reindriftsutøvere som har sin næringsaktivitet akkurat her, eller brukere av friluftsområdene.

Spredningspotensiale

Bedriftens omtrentlige antakelser om spredning av forurenset finstoff er ikke tilstrekkelig. Bedriften har ikke tidligere hatt finstøvdeponi med forurensede masser, og spredningsantakelsen på 50-200 meter (Nussir ASA, 2026) er ikke vitenskapelig begrunnet. Ved vind og turbulens vil forurenset finstøv på denne størrelsen kunne spre seg flere kilometer, om ikke titalls kilometer, og risikere stor spredning av miljøgifter, også til nærliggende vannforekomster som Geresjohka, Repparfjordbotn bekkefelt til sjø – vest, Ytre Ariselv, Indre Ariselv, Repparfjordelva, Repparfjorden, m.v. Ettersom spredningspotensialet ikke er kjent, må naturmangfoldlovens §9 om føre-var-prinsippet benyttes når beslutningsgrunnlaget ikke er faglig tilstrekkelig.

Gunn Birgit Pedersen

Vurdering av klima og endringer

Spredningspotensiale via luft, avrenning og flom må også vurderes i sammenheng med klimaendringer, hvor både tørkeperioder og nedbørsperioder vil bli hyppigere. Tørkeperioder sommerstid og sterkere vindkast vil kunne øke spredningen, og økte nedbørsmengder ved flom og styrtregn vil kunne øke både erosjon og spredning via vann. Vi kan ikke se at avfallshåndteringsplanen hensyntar dette.

Naturmangfold

Området er registrert for funksjonsområde for kongeørn og havørn, som er fredede arter. I tillegg er det mange trua arter som holder til i området, og vi kan ikke se at det er gjort noen kartlegging av arter i planområdet. Funn registrert i nærheten på Naturbase og Artsdatabanken inkluderer gaupe, svarthalespove, hettemåke, fiskemåke, lomvi, polarlomvi, ærfugl, m.m., men ettersom Nussir ASA i tidligere uttalelser har bestridt at registreringene er vitenskapelige, bør det formodentlig gjøres en ny naturkartlegging av området, hvor biologer over flere sesonger kan redegjøre for naturmangfoldet. Delta- og fjæreområdet ved utløpet av Repparfjordelva er en viktig hekke- og rasteplass for vade- og måkefugl (Miljødirektoratet, u.d., Repparfjordelvas utløp i Repparfjorden) [referanser vises i høringsinnspillet].

Nussir ASA har allerede for høye utslipp, og for lite tilsyn

I høringsuttalelsen viste organisasjonene til at Nussir ASA ikke har klart å holde seg innenfor gitte grenseverdier for utslipp i påsynstunnellen de graver nå. Da Naturvernforbundet i Finnmark sendte en klage, hadde bedriften ikke klart å få utslippene under kontroll på 8 måneder, og hadde fått brev fra Miljødirektoratet som skrev at de «s[å] alvorlig på at utslippet har pågått over lengre tid uten at det er blitt fulgt opp«. På grunn av dette hevdet naturvernorganisasjonene at eksisterende kontroll- og overvåkningstiltak ikke har fungert for bedriften, og Miljødirektoratet må sørge for tettere og mer nøyaktig oppfølging rundt bedriftens utslipp.

Reindrift

I avfallshåndteringsplanen viser Nussir ASA til at det er avholdt møte med Hammerfest kommune om nok et deponi (avfallshåndteringsplanen s. 7), men ikke med samisk reindrift som er rettighetshavere for området og avhengige av området for sin drift og kultur. Reindrifta har ikke gitt fritt og forhåndsinformert samtykke (FPIC) til gruvedrift i deres beite- og kalvingsområder. Inngripen i reindriftens særverdi- og minimumsområder, vil normalt anses for å være til vesentlig skade og ulempe for reindriften. Vi viser videre til Sametingets høringsuttalelse i denne saken, som stadfester at konsultasjon av adkomsttunellen i reindriftsområdene ikke har forekommet, ei heller reguleringsplanen for Ulveryggen. Ettersom dette kan gi grunnlag for ugyldighet (Sametinget, 2026), må også forslaget om dette deponiet sees i lys av tidligere saksbehandlingsfeil.

Vi reagerer sterkt på at bedriften [Nussir ASA] hevder at deponiet vil være et positivt tiltak for reindrifta ved å hele åpne sår i terrenget, uten at dette understøttes av reindrifta selv, eller at de negative konsekvensene for reindrifta nevnes i det hele tatt. Deponiet ligger i reindriftas vårbeite, sommerbeite og høstbeite. Det ligger også i reinens parringsland og kalvingsland, samt flyttleia til reindrifta, som er viktige områder for reindrifta. Flyttleia er en […] av Skandinavias lengste flyttlei[er] (Norut, 2011).

Repparfjord er et kjerneområde for reindriften i de østlige delene av Vest-Finnmark (NVE, 213/4 Repparfjordelva (Reieppuvuonjohka), 2009)». På grunn av hensyn til reindrifta, må underjordisk lagring i gruva settes som utgangspunkt. Konsekvensutredningen for reindrift i 2011 informerte allerede da om at området for gruva er svært sentralt for reindrifta og at inngrep ville påvirke ca 10% av reintallet i Vest-Finnmark. Videre dermed at et tap av distriktenes mulighet til å forflytte seg mellom sommerbeiteområdene og vinterbeiteområdene er et meget betydelig inngrep i samisk reindrift i hele regionen (Norut, 2011, s. 6). Deponiområdet ligger helt inntil reindriftas flyttlei.

Også fra konsekvensutredning for reindrift (Norut, 2011, s. 7): «Samtidig har det gjennom høringsprosessen kommet ganske klart fram at reindriften – i begge distrikt, så vel som for alle siidaer, er svært hardt presset av ulike utbygginger, noe som har medført økende grad av press på beiter som følge av unnvikelse og tap av beiteområder. […] Dette betyr at utbyggingen derfor vil kunne få svært store konsekvenser for reindriften i begge distrikt, men sterkest for distrikt 22 Fiettar, men også betydelige konsekvenser for distrikt 20 Fálá. Områdene rundt Gumpenjunni [Ulveryggen] til og med Ásavággi og langs med dalen og fjorden har svært høy verdi for reindriften, og en utbygging vil ha det som må karakteriseres som svært store negative konsekvenser »

Samla belastning på natur og reindrift

Miljødirektoratet må vurdere tiltaket sammen med resten av Nussir ASAs planer for gruvedrift, gråbergdeponier og veier, samt kraftlinjeutbyggingen til Statnett, for å forstå samla belastning på natur og reindrift i området, kumulative virkninger og hvilke avbøtende tiltak som kan gjøres for å forhindre brudd på SP artikkel 27 for reindriftssamene i området. Reindrifta blir sterkt berørt av tiltakene, og Sametinget mener gruvetillatelsen som er gitt er i strid med norsk og internasjonal lov (Sametinget, 2026). Det må også undersøkes om tiltaket berører helligfjell og ofringsplasser – Sieidi.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (nå KDD) la til grunn for sitt vedtak om tillat gruvedrift at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kom frem til avbøtende tiltak som skulle legge grunnlaget for videreføring av reindriften i området før tiltaket kunne iverksettes. Dette er ikke på plass, selv om påsynstunnellen/[nå] adgangstunnellen er igangsatt, og strider mot utgangspunktet for tillatelsen.

På grunn av manglende kunnskapsgrunnlag og utredninger og i tråd med gjeldende regel- og lovverk, ba Naturvernforbundet i Finnmark, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet i Stilla og Vest-Finnmark Miljødirektoratet om å avslå søknaden slik den står.

Organisasjonene stilte seg videre bak høringsuttalelsen til Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening, og privatperson Per Erik Pettersen sin høringsuttalelse. Også til flere momenter i Sametingets høringsuttalelse. Disse kan lastes ned under, eller vises på Miljødirektoratets høringsside.

Toppbilde: Lone Bjørkmann, Markoppnes, 2025