Høringsuttalelse ang. kommuneplanens arealdel for Gamvik kommune – 2022

Naturvernforbundet i Finnmark er svært kritisk til Gamvik kommunes hovedsatsings-områder: akvakultur og fornybar energi, som fremstår som de to eneste utvalgte plantema i planarbeidet. Her redegjør vi for hvorfor vi sterkt fraråder tilrettelegging for torskeoppdrett og vindkraft i Gamvik kommune.

Høringsuttalelse ang. planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel for Gamvik kommune – 2022

Naturvernforbundet i Finnmark er svært kritisk til Gamvik kommunes
hovedsatsingsområder: akvakultur og fornybar energi, som fremstår som de to eneste utvalgte plantema i planarbeidet. Naturvernforbundet i Finnmark ønsker også å påpeke vesentlige mangler i det planlagt brukte datagrunnlag for naturmangfold.

I dagens kontekst for Gamvik kommune, har vi forstått at temaet akvakultur gjelder særlig tilrettelegging for etablering av torskeoppdrett i Tanafjorden, og temaet fornybar energi gjelder bruksendringer i LNF-områder for tilrettelegging av utbygging av vindkraftanlegg i urørt natur.

Vi har forståelse for at Gamvik kommune ønsker et økt økonomisk grunnlag i form av skatteinntekt, men vi anbefaler kommunen å endre fokus fra torskeoppdrett og vindkraft, slik den er tiltenkt, til næringer med en betraktelig lavere miljøavtrykk.

Vi vil her kort redegjøre hvorfor vi sterkt fraråder tilrettelegging for torskeoppdrett og vindkraft i Gamvik kommune:

Torskeoppdrett
• Midt i de viktigste områder for både skrei og kysttorsk, er Gamvik kommune sterk tilknyttet fiskeri basert på fangst av villtorsk. Dette uten import av fôr, som soya fra bla. Brasil, og villfanget fiskearter som kan være overbelastet og danne stor ubalanse i økosystemer.

• Økonomisk sett er torskeoppdrett veldig lite klokt for Gamvik, hvor villtorsk er hovedpilaren. Oppdrett av torsk vil med lite tvil, basert på tidligere erfaringer fra lakseoppdrett, føre til nedgang eller stagnering av prisene for villtorsk.

• Selv om næringen eller andre aktører med sterk tilknytting til næringen, fremstiller de nye stammene av oppdrettstorsk (basert på ca. syv generasjoner), og nye praksiser som mer sikker ift. rømming, enn forrige generasjoner, viser erfaringer fra oppdrett av laks basert på over 15 generasjoner og over 50 års erfaring, at rømming fra åpne merder fremdeles er et eksisterende problem.

• En rekke undersøkelser viser at krysning mellom oppdrett og villaks fører til en reduksjon av overlevelse som sprer seg over flere generasjoner, med en nedgang for hele bestanden som resultat (referanse). Havforskningsinstituttet understreker at dagens kunnskap om krysning mellom oppdrett og villtorsk er mangelfull, men de vurderer at risikoen for torsk kan forventes å være enda større.

• Gjenfangst av rømt oppdrettslaks har viste seg å være en effektiv metode i noen elver, nettopp fordi dette skjer i elv. I sjøen er oppgaven derimot å anse som umulig.

• Tanafjorden er det siste store fjordområdet i landet som fremdeles er fritt for oppdrett, og i stor grad skjermet for andre former for tyngre menneskelige inngrep. Mye av samme forurensning (kjemisk og organisk) som vi kjenner fra lakseoppdrett vil oppstå. Tanafjorden er en av de viktigste fjordområder for Atlanterhavlaks, sjøørret og sjørøye. Spredning av ikke-artsspesifikke sykdommer og parasitter vil kunne treffe disse.

Vindindustri
Alle tre planlagte vindkraftanlegg i Gamvik kommune er planlagt i noen av Norges siste områder karakterisert som store villmarksområder med urørt preg. Disse områdene har en enorm verdi for naturmangfold, men også for bolyst, mental helse, og selvfølgelig eksisterende næringer som reindrift og reiseliv. Verdien av disse områdene øker i takt med deres sjeldenhet og er virkelig noe Gamvik kommune skal være stolt av og ivareta for kommende generasjoner.

Når detaljplanlegging kommer på banen er det viktig at Gamvik
kommune sørger for at eventuell etablering av vindkraftanlegg ikke bygges i disse områdene. Vindkraftanlegg bør være færrest i antall, med minst skader for naturmangfold og eksisterende næringer, samt nærmest mulig områdene der behovet for strømforbruket er størst.

Datagrunnlag
Det planlagte datagrunnlaget for naturmangfold på land og i sjø for utarbeidelse av planprogrammet anses som ikke tilfredsstilt. Artsdatabanken er i stor grad basert på folkeobservasjoner, noe som fører at mange av kommunens store villmarksområder med preg av lite menneskelig aktivitet, per definisjon er dårlig kartlagt. Det samme gjelder Naturbase der detaljert kunnskap om naturmangfold på land er begrenset til kommunens tre naturreservater.

I sjø beskriver planprogrammet kunnskapsgrunnlaget som tilfredsstilt, noe
vi mener er feil. Kartlegging av naturmangfold i sjø er også svært begrenset, blant annet er kunnskap for gyteområder for torsk i Tanafjorden utdatert. Konsekvensutredninger utarbeidet for vindkraft, eller andre næringer, bærer ofte preg av omfattende mangler, samt mangler som regel objektivitet i fremstilling av naturverdier (referanse).

Naturvernforbundet i Finnmark anbefaler dermed Gamvik kommune å supplere eksisterende kunnskap om naturmangfold både på land og i sjø med for eksempel pågående offentlig naturkartleggingsprogram, som NIN kartlegging, i dialog med Miljødirektoratet, samt anbefaler at kartlegging utføres av anerkjente offentlige institusjoner.

Med vennlig hilsen
Naturvernforbundet i Finnmark

Pierre Fagard, styremedlem
Leif Gøran Wasskog, styreleder