Hva kan vi leve av?
Naturvernforbundet i Finnmark har fått tillatelse til å dele dette innlegget av Per Olaf Persen, bærekraftstudent ved Handelshøyskolen BI som ledet utspørring av politikere på arrangementet Naturvalg i Časkil i Porsanger tidligere i høst.
Hva er det eneste vi kan leve av? Mat og drikke!
Hva er basisen for mat og rent drikkevann? Naturen vår og naturressursene!
Det er det aller viktigste vi har, og forgiftet drikkevann og natur støpt ned av betong kan ikke repareres! Vi må derfor innrette vår levemåte og adferd slik at vi tar vare på og viderefører disse ressursene til kommende generasjoner i bedre stand enn når vi overtok disse.
Ødelegger livsviktig økosystem
Det er gått ca 10 000 år siden forrige istid. I 9900 år hadde vi store inngrepsfrie naturressurser. Masse skog som bandt CO2, urørte myrer, vidder som utviklet et unikt økosystem med dyr, fugler og innsekter som igjen ga fisk med aller høyeste kvalitet i vann og elver. Vann som befolkningen alltid kunne stole på og drikke fra direkte, friskt, kaldt og livsviktig energi.
De siste 100 årene har vi gått løs på naturen i et rasende tempo, mer og mer, større og større utslipp, «vi bygde landet.., industrieventyret vårt..», tilbake sitter vi med klimakrise og 11 % villmark. Er det å bygge landet? Hvorfor hadde vi bærekraftig levesett så lenge, jo fordi vi ikke tok ut mer enn naturen tålte, gamlingene visste ikke at det het bærekraft, men de levde sånn. De visste at de måtte ha noe å leve av også neste år.
I Norge brukte vi 9900 år på å ta i bruk 50 % av villmarka til menneskelige aktiviteter, på de siste 100 årene har tatt i bruk 40 % til. Nå sitter vi igjen med litt over 10 % villmarkspreget natur. Skal vi virkelig bruke de neste 10 årene til å rulle ut bulldoserne med jernbelter så kolonner med betongbiler kommer seg frem for å mure igjen den siste villmarken med vindturbiner og monstermaster?
Det er så vanvittig mye forskning som viser at å la naturen være i fred er den billigste og mest effektive løsningen for å lagre og øke opptak av karbon. Skjønner vi virkelig ikke det? Det er et økosystem vi har satt under sterkt press. Vi har bruk for økosystemet i naturen, myrene og skogene som binder karbon, det er effektivt og i tillegg gir naturen oss rent drikkevann og mat. For å leve har vi bruk for rent drikkevann og mat.
Høyere nettleie til folket
Vi har derimot ikke bruk for mer strøm, vindkraftindustri eller store monstermaster. Norge har stort energioverskudd og det gjelder så langt frem i tid som NVE klarer å beregne, overskudd på hele 20 TWH som det heter på fagspråket, det er fakta! Vi har derimot snart underskudd på natur.
De som også går med underskudd er de som betaler regningen for at betongbilene og jernbeltene sendes over multemyrer, sårbare vidder og ruller over bekker og tjern. Det er helt vanlige folk som betaler for å rulle ut monstermaster som frakter strømmen fra vindturbinene. Norske nettleiebetalere! Det er folket som betaler regningen via økt nettleie, uansett om du er uføretrygdet, alenemor, direktør, bonde eller pensjonist, enke eller ei. Det sier politikerne ja til. De samme politikerne heier også på de som sitter igjen med overskuddene, de utenlandske flinke investorene som har funnet ut at Norge er et økonomisk paradis for vindkraft fordi naive nordmenn betaler og utlendingene tar med seg overskuddet til sine skatteparadis. Det er ikke rart at investorene med en sånn modell faktisk har råd til å friste reindriftsutøverne med millioner av kroner for å jage dem ned fra fjellene og det er klart de også vet å friste med noen kroner til slunkne kommunekasser. Penger det lukter myr av vil jeg kalle det.
Ta vare på siste 10 % villmark
50 varmegrader i Canada, det brenner i Sibir og deler av Tyskland under vann har vært overskrifter i sommer, det betyr at natur og matjord er under press over hele kloden. Det betyr i hvert fall at vår natur og matjord blir enda viktigere i fremtiden. Villmark og inngrepsfri natur vil ha stor verdi i fremtiden. Hva mer kan vi gjøre for klimaet enn å la naturen hjelpe oss? Vi har 1 klode, men forbruket vi har krever nesten 2 kloder. I Asia er kullreservene slutt om 80 år med dagens forbruk, og det vet kineserne. Kobberreservene varer i 30-40 år til med dagens forbruk, hvis vi ikke resirkulerer noe. Vi kan gjøre masse tiltak som vil gi effekt, men vi må passe på at kuren ikke blir verre enn selve sykdommen! Vi må tette de hullene hvor det lekker mest aller først. Norge sine utslipp utgjør 0,5 % av Kina sine totale utslipp. Kull utgjør 40 % av klodens CO2 utslipp. Kina står for 50 % av verdens kullforbruk og i Polen har vi et par kullverstinger, noen nesten like store som hele Norge sitt årlige utslipp på 50 millioner tonn CO2.
Norge sitt store problem i globalt utslippsregnskap er olje- og gassproduksjonen som også gir ekstrem høy velferd. Utenom dette er Norge ekstremt gode på fornybar energi på grunn av at vi har gjort store naturinngrep til vannkraften som igjen gir stort overskudd på strøm. Smarte bygg, digitale løsninger, nye logistikkløsninger, kortere frakt, robotproduksjon, resirkulering, osv. Vi vil innen få år erstatte gammeldagse metoder med helt nye løsninger og alt kommer trolig til å være mer bærekraftig.
Hvem tror at produksjon og transport av varer og mat frem og tilbake på kloden kommer til å fortsette med dagens løsninger særlig lenge? Dagens globale handels- og transportmodell, som forurenser mye, vil ikke overleve særlig lenge.
Skal vi da stå igjen med betongmonumentene som evig bevis på at det tok bare 100 år å fjerne siste halvdel av villmarken vår? Nå er vi nødt til å ta vare på de resterende 10% villmark. Det vil være svært viktig.
Per Olaf Persen
Bærekraftstudent ved Handelshøyskolen BI
Innlegget er tidligere publisert i avisa Ságat
Bildet under: Per Olaf Persen leder utspørring av politikere på arrangementet Naturvalg, 6. august 2021 i Časkil.
Foto: Kjell M. Derås