Isfiskedispensasjoner i Kautokeino: Lovbrudd satt i system

Finnmark og Nord-Troms har en ordning med åpne løyper for snøscooterkjøring, til sammen ca. 6000 km. Løypene går til populære fiskevann. Meningen var at scooterkjøringa skulle kanaliseres til disse løypene, bl.a. av hensyn til reindriften. Kautokeino kommune har i vinter gitt et hundretalls dispensasjoner for kjøring utenom løypene. – Vi ser her en uthuling, for ikke å si boikott, av systemet, sier Dag T. Elgvin, styremedlem i Naturvernforbundet i Finnmark.

– Enkelte kommuner, bl.a. Kautokeino, godtar ikke at folk må holde seg på løypene – selv om løypenettet der er på ca. 800 km. Kommunen har i vinter gitt et hundretalls dispensasjoner for kjøring utenom løypene, til andre vann. Naturvernforbundet har gjennomgått 40 av vedtakene. Nesten alle fra Kautokeino har fått innvilget kjøring til de vannene de har søkt om (15 av 16), opplyser Elgvin.

Han forklarer at for utenbygdsboende er situasjonen annerledes: Ca. 60 prosent har fått innvilget kjøring til de vannene de har søkt om (15 av 24), mens 40 prosent (9 stk.) har fått avslag på én eller flere traséer. Det var ingen avslag.

– Når det er opprettet isfiskeløyper, skal man ikke gi dispensasjon til samme formål utenom løypene. Vi har klagd inn noen få vedtak, for å få en lovlighetskontroll. Vi regner med at Fylkesmannen vil stemple dem som ugyldige, ut fra vedtak i tilsvarende klage i fjor vinter, sier Elgvin.

Bryter 300-meters-regelen
– Kommunen har brutt reglene også på et annet punkt, sier Elgvin. – Reglene sier at man har lov å kjøre inntil 300 meter fra løypa for å slå leir etc. Før var regelen bare 15 meter, så Miljøverndepartementet har strukket seg langt i å imøtekomme et ønske fra scooterkjørerne. Men mange vann er større enn 600 meter, og det virker som om scooterkjørerne ikke liker å gå fra scooteren. De fleste utenbygds fra har søkt om «fri kjøring på de vann som er i forbindelse med løypenettet», og kommunen har innvilget det. Dermed har kommunen innført ”fri ferdsel” på disse vannene – og i praksis opphevd 300-meters-regelen.

Fri motorferdsel går utover reindriften
– Og hva med reindriften? Med fri motorferdsel blir det mindre ro på vinterbeitene. I Tana kommune har reindriften i vinter krevd at alle dispensasjoner må inndras i visse perioder. Her er det en konflikt mellom nærings- og fritidskjøring. Etter vårt syn må næringsinteressene gå foran, sier Elgvin.

Lokaldemokratiet gir etter i motorferdselsaker
– Én ting er at enkeltpersoner kjører ulovlig. Her ser vi at en kommune gir blaffen i reglene. Hvis vi skal ha et lokaldemokrati, må vi forvente at offentlige organer følger de lover og regler som gjelder. Ellers er det innført offentlig anarki. Hvem er tjent med det? spør Elgvin, og svarer selv: – Jo, scooterkjørerne. Ikke de som vil gå en skitur i fred fra scooterstøy. Her er det en verdikonflikt. Erfaringene fra Finnmark viser at lokaldemokratiet ikke greier å si nei i motorferdselsaker.

Er fri motorferdsel målet?
– Det virker som om «scooterfolket» aldri blir fornøyd, sier Dag T. Elgvin.
– 15 meter fra løypene var ikke nok. 300 meter er heller ikke nok. Et løypenett på 800 km er heller ikke nok. Vi kjenner til politikere i kommunen som ikke søker om dispensasjon i det hele tatt, som mener at folk ikke skal trenge å spørre myndighetene om lov til å kjøre. Skal ferdselen i fjellet bli helt motorisert – også i Sør-Norge? Det er noe Stortinget må ta stilling til når man skal vedta ny motorferdsellov en gang til neste år, understreker Elgvin.

Fylkesmannen har ingen sanksjonsmidler
– Problemet nå er at Fylkesmannen ikke har sanksjonsmidler mot kommunen som bryter loven, sier Elgvin. – Mens forurensningsloven gir hjemmel for å ilegge dagbøter, har ikke motorferdselloven noen tilsvarende regel. Dette er noe vi forventer kommer med ved revisjon av loven.

Har anmeldelt Kautokeino kommune
– Naturvernforbundet har anmeldt Kautokeino kommune to ganger. Første gang (2004) ble saken henlagt. En medvirkende grunn var at Fylkesmannen ikke hadde anmeldt kommunen. Politiet mente at slike saker heller burde løses innen forvaltningen. Dette er et svadasvar, siden vi dokumenterte at vi hadde brukt forvaltningen i to år uten at det hadde hjulpet. Når Fylkesmannen ikke kan gjøre annet enn å si «Fy, fy!», og kommunen ikke bryr seg, så er ikke det nok. Vi er derfor skuffet over politiet, sier Elgvin.

Kan bli aktuelt med straff
– Politiet skrev også at ved senere tilfeller kunne det ble aktuelt med straff. Kommunen har fortsatt i samme sporet, og vi leverte ny anmeldelse i februar 2006. Saken skulle derfor være opplagt. Politiet har nå sittet ett år på saken. Kommunen har brukt tida til å vise politiet at de har fortsatt med samme type lovbrudd også sommeren 2006 og nå i vinter. Hvis politiet kvier seg fordi Fylkesmannen ikke vil anmelde, så er det tragisk. Kommunen har brutt reglene i flere år. Fylkesmannen har som oppgave å påse at kommunene følger reglene. Når det ikke holder å inndra dispensasjoner og kreve at kommunen skal endre praksis, må han gjøre noe mer. Å levere en anmeldelse er nok det eneste som hjelper, sier Elgvin.

Ja, dette er en viktig sak. Jeg vil gjerne lese mer om hvordan jeg bli medlem eller på annen måte støtte Norges Naturvernforbunds arbeid for å verne norsk natur.