Janos Trosten, samekulturen og Naturvernforbundet

Av Jan Wangen, Naturvernforbundets kontaktperson i Vadsø

Viser til Janos Trostens artikkel den 3. oktober i Finnmarken. Egentlig burde en ikke kommentere slike artikler, men siden Trosten er en person med makt og innflytelse, kan artikkelen ikke stå uimotsagt. Her slenges det ut beskyldninger over en lav sko. Historieløst og ganske overflatisk. Jeg håper Trosten ikke er representativ for den samiske kulturen da dette ikke tjener denne på sikt.

Ut fra artikkelen synes det som om alle som har betenkeligheter mot motorisert fritidskjøring i naturen, har «skjult agenda». I tillegg til de som Trosten har ramset opp, så vet jeg at også krefter innen Forsvaret og Den norske kirke støtter Naturvernforbundets arbeide i denne sak. Jeg trur sågar en innenfor de aller fleste organisasjoner og forbund har personer som har sympati med oss i denne saken. Trosten må føle seg forfulgt.

For å ta noen av påstandene:

«Naturvernforbundet er en kraft som ønsker å bevare Sapmi for sine kolonistvenner.»

Jeg vil gjøre Trosten oppmerksom på at Naturvernforbundet med Per Flatberg i spissen var en av de sterkeste motstandere av nedbyggingen av Altavassdraget. Dette var, slik vi så det, et overgrep både mot det samiske folk, spesielt reindriften som er en viktig samisk tradisjonsbærer, og mot naturen.

Naturvernforbundet er en organisasjon som støtter naturfolks kamp for deres rettigheter over hele verden. Når vi snakker om naturfolk, menes det mennesker som lever i takt med naturen. Naturfolkenes store problem er, slik det fremstilles i media, at sivilisasjonen rundt ødelegger deres naturgrunnlag, slik at de ikke kan leve slik som de tradisjonelt har gjort. Ødeleggelsene består i nedhugging av urskog, bygging av veier og spesielt motoriserte aktiviteter som er en stor trussel for deres fortsatte eksistens.

Hvordan passer Trostens naturfolk begrep inn her? Hva er «tradisjonelle ferdselsårer» i Trostens øyne? Ut fra det en kan se i Tana kommune, er tradisjonelle ferdselsårer overalt der en kan komme til med motoriserte hjelpemidler. Jeg er godt kjent i Tana kommune, og i de senere år har jeg registrert nye løyper/spor hver eneste sommer. Finnmarkingene har gått over hele fylket i generasjoner, så Trosten har sikkert rett i at hele Finnmark er «tradisjonell ferdselsåre», men skal en få kjøre overalt?

Også reindrifta som faktisk er en av samekulturens viktigste tradisjonsbærer, ser problemene med motorisert ferdsel i utmark. De er selv innstilte på å gjøre noe med dette problemet, og der er gjort en del arbeid i så måte.

Naturvernforbundet støtter alle organisasjoner og enkeltmennesker som er enig med oss, fra sak til sak, og tar de konfrontasjoner som må til, der vi ser aktiviteter som overskrider naturens tålegrenser.

Påstandene om sterke bånd til statlige organer er tøv.

Vi er ikke tause når det offentlige ødelegger natur, jamfør vår kamp mot nedbygging av elver (Alta elv), skytefelt på Østlandet, oljeutbygging i Barentshavet osv.

Det virker som Trosten kun ser det han ønsker å se, og knapt noe annet. Organisasjoner/personer som skaper hindringer for hans frie kjøring i utmarka, er samefiendtlige/kolonisatorer og kanskje det som verre er.

Trosten sier at det er en samisk kultur å bruke alle tilgjengelige midler for å høste i utmarka. Det var også en kultur at barn med handikap ble lagt ut i skogen for å dø.

Det er ikke slik at all kultur, som var et resultat av den tid en levde i, nødvendigvis skal føres videre i dag. I de tider der høsting i utmarka var en nødvendighet, brukte alle, også nordmenn og finner, alle tilgjengelige midler for å skaffe seg mat. I dag er dette ikke nødvendig. Det er billigere å kjøpe maten på butikken enn å kjøpe seg en 4-hjuling for å kjøre til fjells for å hente maten der.

Der motoriserte hjelpemidler brukes i næring i utmarka, aksepteres det. Der det brukes i «kulturbasert utmarkshøsting», aksepteres det ikke. Dette er ikke næring. Innenfor landbruket har en også tradisjonell, kulturbasert høsting, og der innebærer det slått med ljå og tørking på hesjer. I kontrast til moderne høsting.

Heldigvis er der politikere i Tana som ser at styringen av samfunnet i dag krever andre grep enn gårsdagens forvaltning.