Kan Førdefjord-dommen tippe planen om sjødeponi i Repparfjorden?
Etter et tiår med drakamp, er det endelig avgjort. Gruveselskapet ved Førdefjorden har ikke lov til å dumpe gruveavfallet sitt i sjøen, og ESA har kommet på banen.

17. juni 2026 kom den historiske dommen fra Høyesterett, som ga Naturvernforbundet og Natur og Ungdom rett i at utslippstillatelsen til sjødeponiet i Førdefjorden er ugyldig. Tillatelsen til sjødeponi er innvilget i strid med vanndirektivet , og det er derfor ikke tvil i Høyesterett om at «vedtakene må kjennes ugyldige (dommen, s.22 (148))». Det betyr at gruveselskapet Engebø Rutil and Garnet AS ikke lengre har lov til å forurense fjorden ved å dumpe avfallet sitt til sjøs.

Utslippstillatelsen til Nussir ASA for sjødeponi i Repparfjorden er svært lik, og fordrer samme begrunnelsesfeil. Derfor kan også denne utslippstillatelsen måtte bli kjent ugyldig, samt alle etterfølgende vedtak, slik som i Førdefjorden. Dette er Miljødirektoratet gjort kjent med, siste gang i brev fra Naturvernforbundet i Finnmark datert 22. juni.
Høyesterett begrunnet sin dom i at det i utgangspunktet er forringelsesforbud for vannforekomster i tråd med vanndirektivet, som skal sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vann, med mindre det foreligger «tvingende allmenne hensyn». Enkelt sagt, at det er ulovlig å forurense vann med mindre det er helt nødvendig. Dette ble avklart av ESA etter forespørsel av Høyesterett i mars.

Selv om det ikke er definert hva «tvingende allmenne hensyn» innebærer, er det klart at økonomisk vekst for firmaet og nye arbeidsplasser i gruva ikke anses som tvingende. Likevel har uklarheten ført til at hva som er «tvingende allmenne hensyn» har hengt litt i lufta, og vært oppe til skjønnsvurdering i hver enkelt utbyggingssak. Presset fra industrien har tydeligvis tidligere vunnet over lokale næringer, naturvernorganisasjoners innspill, og allmenne hensyn til natur og miljø.

ESA, EFTAs overvåkningsorgan, har derfor i april varslet traktatsbruddsøksmål mot Norge for å ikke ha implementert EUs vanndirektiv på riktig måte inn i den norske vannforskriften, slik at forurensning av vann ikke kan skje. Med ESA på banen er vårt håp at miljøforvaltningen i det ganske land må bli bedre, ettersom Klima- og miljødepartementet så langt kan oppfattes å ha tatt relativt lett på klima- og miljøforringelse, i favør av industriinteresser.
Hva er ESA?
ESA er EFTAs overvåkningsorgan, EFTA Surveillancy Authority. ESA skal se til at EØS- og EFTA-landene følger EØS-avtalen, og omtales derfor også som EØS-tilsynet. ESA har i følge SNL rundt 70 tilsatte, og holder til i Brussel.
I sitt svar på det formelle varselet fra ESA som varslet traktatsbruddsøksmål mot Norge, svarte Klima- og miljødepartementet den 9. juni at de ville avvente den juridiske avklaringen fra Høyesterett før de tok ytterligere skritt i Førdefjord-saken. Her ble det utgreid at departementet lojalt ville følge dommen dersom det i Høyesterett viste seg at utslippstillatelsen var ugyldig. Også dersom dette var av betydning for andre saker – hvor Repparfjord ble nevnt spesielt.
Etterfølgende dommen fra Høyesterett, har staten valgt å stille seg ganske vag og avventende til oppfølging, og Klima- og Miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har uttalt at utslippet gjerne bare kan fortsette i Førdefjorden til alt er avklart. Kanskje litt som på Fosen, der en løsning på menneskerettighetsbruddet i sårbar natur fortsatt ikke er funnet etter 1700-og-noen dager. Til det reagerte ESA nærmest øyeblikkelig.

Av brev datert 19. juni forlangte ESA avklaring fra Klima- og miljødepartementet på om man i Norge lovlig kan forårsake utslipp med ugyldig utslippstillatelse, og i så fall, på hvilket lovlig grunnlag. Deretter, hvilke sanksjoner som eventuelt vil følge med slike lovbrudd, dersom det ikke finnes lovlig grunnlag for forurensningen. Til sist fant ESA det også for godt å etterspørre hvilke følger den norske regjering vil stille for det planlagte utslippet i Repparfjorden. Til dette har Klima- og miljødepartementet til 3. juli på seg å svare, og vi venter i spenning.
Før det har dommen falt for første runde med aksjonister som midlertidig stanset Nussir ASAs urfolksbrudd og naturødeleggelser ved Repparfjorden i fjor sommer. Aksjonistene valgte å ikke følge politiets pålegg om å forlate stedet, og ble dermed hentet ut med makt og bøtelagt. Første pulje av de som har nekta å betale bøtene fikk forsvare seg i retten i starten av juni, og det gjenstår å se om aksjonistene vil anke. Flere av disse er sentrale medlemmer i Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, med ulike verv i naturvernorganisasjonene og samiske og kvenske kulturpolitiske organisasjoner.
Rasmus BergEttersom Naturvernforbundet og Natur og Ungdom med Høyesterettsdommen vant over motpartene i staten ved Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, får naturvernorganisasjonene tilkjent sakskostnader på nærmere ti millioner kroner. Engebø Rutil and Garnet AS (gruveselskapet i Førdefjorden) og Norsk Industri var partshjelpere til staten, og står derfor solidarisk ansvarlig for sakskostnadene til Høyesterett.
Tusen takk til alle som bidro til rettssaken i Førdefjorden, og for Repparfjorden først i juni! 💚

Engasjer deg!
Ønsker du å bli medlem eller på andre måter støtte Naturvernforbundets arbeid med å ta vare på naturen og forsinke klimaendringene?
På bildet: Repparfjord. Foto: Gunn Birgit Pedersen