Kingsrose skal redde Norge og verden

I dette innlegget kommenteres Kingsrose sine målsettinger om blant annet bærekraftig mineralutvinning, med utgangspunkt i selskapet sine planer om mineralleiting i Porsanger. Og avgått ordfører Aina Borch som har tiltrådt Kingsrose med tittelen administrerende direktør, gratuleres.

Av Finnmark Dagblad 19. desember kan vi se at vi som er skeptiske til Kingsrose sine planer om mineralleiting i Porsanger må revurdere vårt standpunkt. Kingsrose er nemlig den største naturvernere og skal redde verden fra både menneskerettsbrudd og helsefarlige gruver. Sjøl har vi vært usedvanlig baktunge steinalderfolk som ikke ser nytten i overgangen til bronsealder for omlag 4000 år siden.

Kingsrose sin direktør Isak Berntsen forklarer oss hva det dreier seg om:

«Heldigvis er ikke alle interessert i å gå tilbake til steinalderen og ser at vi trenger mineraler. Eller så lukker de igjen øynene for at om vi ikke utvinner mineraler bærekraftig i Norge, så vil det skje andre steder i verden under menneskerettighetsbrudd, med gruver som går på helsa løs, både for mennesker og naturen».

Det er altså slik at dersom vi utvinner mineraler i Norge, så vil tilsvarende mineraler IKKE bli utvunnet med menneskerettsbrudd og skader for mennesker og natur. Ennå forstår vi ikke helt om det er slik at disse mineralene da ikke blir utvunnet noen andre steder i verden, eller at denne utvinninga da plutselig vil være i samsvar med menneskerettene og ikke lenger skadelig for mennesker og natur.

Hva betyr det forresten at denne utvinninga vil være bærekraftig? I mangel av en definisjon fra Kingsrose, tyr vi til denne fra alle gruveselskaps gode venn, Klima- og miljødepartementet:

«Departementet tolker begrepet slik at summen av dette regelverket kan sees som et uttrykk for nasjonale vurderinger av hva som er bærekraftig for den enkelte typen aktivitet. Utføres en virksomhet i henhold til en tillatelse gitt av offentlig myndighet, anses kravet til bærekraft å være oppfylt. For sektormyndigheten som skal vurdere § 12, innebærer dette i praksis at begrepet «bærekraftig» ikke setter noen nye krav i tillegg til det som allerede følger av gjeldende regelverk.»

Alt som norske myndigheter gjør eller tillater er altså pr. definisjon bærekraftig. Leiteboringene til Kingsrose er bærekraftige siden myndighetene har gitt dem leitetillatelse. De framtidige gruvene vil pr. definisjon være bærekraftige ut fra at det er typisk norsk å være bærekraftig.

Kingsrose har nemlig gjort mineralleiting ennå mer bærekraftig enn verden tidligere har sett. Dette blir forklart på deres nettside, der vi kan lese på verdensspråket:

«We are motivated to set a new standard in responsible minerals exploration. With a commitment to technical excellence, exemplary environmental stewardship and proactive stakeholder engagement.»

Med hjelp av Google Translate og djup tenking begynner det å gå opp for oss. Kingsrose skal altså leite på en helt ny måte, som ikke setter spor i terrenget, og som alle bare vil glede seg over.

Kingsrose er altså ingen trussel mot miljøet, de er bare opptatt av å gjennomføre det grønne skiftet og gjøre godt for lokalsamfunn og natur. Dette kan vi også lese ut av deres nettsider:

«At Kingsrose we aim to discover critical mineral deposits to decarbonise the European energy system and to develop these resources as a force for good within local communities and the environment.»

Sjølskryt skal man høre på, for det kommer fra hjertet, evt. pengeboka.

Ut fra disse strålende vyer om det miljøvennlige og bærekraftige selskapet Kingsrose kan det være interessant å se på hva de har gjort tidligere. De har hatt ett eneste gruveprosjekt, Way Linggo i Indonesia, ei gruve som utvant gull i dagbrudd i regnskogen. Kan vi utfra Kingsrose høye etiske standard gå ut fra at denne blei drevet bærekraftig? Og ikke hørte til de nevnte gruvene som er drevet «andre steder i verden under menneskerettighetsbrudd, med gruver som går på helsa løs, både for mennesker og naturen.»

Når Kingsrose nå har sikra seg leiterettigheter over store deler av kommunene Porsanger, Karasjok og Kautokeino er er det altså av hensyn til det grønne skiftet, naturen og lokalbefolkninga.

Siden Kingsrose er et ideelt, miljøvennlig og samfunnsnyttig selskap er det vel helt urimelig å stille dem pinlige spørsmål om hvorfor selskapet er registrert i et skatteparadis eller om gull for det grønne skiftet virkelig er et mer aktverdig formål enn å bevare regnskogen.

Avgått ordfører Aina Borch har nå tiltrådt Kingsrose med tittel av administrerende direktør. Vi må bare gratulere. Som vi har vist har Kingsrose i sin markedsføring allerede satt en svært høy standard. Vi er mange som venter spent på hvordan hun skal klare å overgå denne.

Marit Holm Pettersen
Leder i Naturvernforbundet Porsangerfjorden

Svein Lund,
Sekretær i Naturvernforbundet Ávjuvárri


Foto: Marit Holm Pettersen
Bildet viser litt av området der Kingsrose leter etter mineraler med tanke på å starte gruve.

Også publisert i Ságat og Nordnorsk debatt 21.12.2023