KOLAKRAFTVERKET TRUER VÅR SIKKERHET I FINNMARK

Strålingsproblemene tårner seg opp i Japan. Det er lett å tenke at Japan er langt borte, det er ikke så farlig for oss. Men da glømmer vi at vi har minst like farlige anlegg på Kola, like ved vår riksgrense. Japan har fremstått som det landet i verden som har best kontroll på sine atomkraftanlegg, helt til jordskjelvet og tsunamien rammet landet. Vår russiske nabo, som ikke er kjent for å inneha den samme kompetansen, driver like fullt livsfarlige anlegg.

I et debattinnlegg for snart et år siden etterlyste jeg engasjementet fra våre politikere. Men reaksjonen har vært minimal. Jeg vil derfor gjenta innlegget jeg skreiv dengang, og håpe at de reagerer nå.

«Jeg håper inderlig at fylkespolitikere og sametingspolitikere straks følger opp Stine Østnors (energimedarbeider for Natur og ungdoms russlandsprosjekt) innlegg i FD, 07.04.2010 om at Atomkraftverket på kola har to gamle reaktorer som er gått ut på dato . Jan Porsmyr, seksjonsleder ved Halden-prosjektet, forteller om den gode kontakten mellom IFE (Institutt for energiteknikk) og Kola atomkraftverk til Aftenpostens nettside 22.mars.
“Skjer det en ulykke i Kola- kraftverket, får vi beskjed før de fleste andre”, sier Porsmyr. I 2004 ga Halden-prosjektet Kola atomkraftverk deler av kjerneovervåkningssystemet SCORPIO. Et system som både ifølge Statens strålevern og Kola atomverk, ikke er et sikkerhetstiltak. Denne overrekkelsen strider med Stortingets vedtak fra 2002 om at all videre støtte til Kola Atomkraftverk kun skal gå til prosjekter som er rettet mot nedleggelse og dekommisjonering av de gamle reaktorene.
Når jeg leser dette kan jeg ikke gjøre annet enn å spørre meg selv hvordan “denne såkalte gode kontakten” kan være til hjelp for oss mennesker og vår natur og vårt miljø ved en eventuell radioaktiv ulykke på Kola atomkraftverk?
De to eldste reaktorene ved Kola atomkraftverk nådde i 2003/04 sin anbefalte levetid på 30 år. Nå har reaktorene fått konsesjon til å drives 15 år utover disse 30 årene, uten at det har blitt utarbeidet en miljømessig konsekvensanalyse slik russisk lov krever. IFE må kreve at man i denne saken skal følge STORTINGSVEDTAKET FRA 2002. Nok er nok, folk i Finnmark ber om sikkerhet for seg, sin natur og sitt miljø. Her er det snakk om vår framtid.
Sikkerheten ved atomkraftverket påstås å ha blitt bedret etter den norske bistanden til en verdi av nesten 200 millioner kroner. Problemet er at de to eldste reaktorene, som er første generasjons VVER-reaktorer, aldri kan oppgraderes til vestlige sikkerhets standarer, da de blant annet mangler en sikkerhetsinnslutning rundt reaktoren som vil hindre radioaktivitet i å spre seg ved en eventuell ulykke.
Jeg ber om at Finnmarks politikere, fra fylkestinget og sametinget, gir sin støtte til Stine Østnor ved at de tar kontakt og øver press på DEN NORSKE regjering.»

Ravdna Anti
Fylkesstyremedlem Naturvernforbundet i Finnmark.