Mer kildesortering
Debattinnlegg av Dag Elgvin, Alta. Sendt Altaposten 11.08.2011
VEFAS har fortjent den rosen de fikk i Altaposten 11. august. Systemet med fargete plastposer er enkelt, og det optiske systemet for sortering ser ut til å fungere bra. Ca 60 – 70 % av avfallet i husholdningene blir sortert, det er bra! Like viktig er det å gi ros – og rose – til befolkningen, slik Kjetil Romsdal gjør; for det er “folk flest” som sorterer.
Det er 13 år siden jeg skrev mitt første innlegg om kildesortering i Alta (Altaposten 19. mai 1978). Der gav jeg VEFAS ros for planene, og kom med mange forslag til tiltak. Det er med glede jeg ser at mange av dem er innført. Et minstekrav til et “bærekraftig samfunn” er at alt som kan resirkuleres, blir resirkulert. Avfall er ressurser på avveie!
VEFAS har tidligere laget en liste over hvor vi skal sortere hva. Nå trenger vi en større liste. Stadig kommer det nye produkter på markedet som består av to eller flere stoffer. Et lite eksempel: Pakkene med bacon fra Gilde: Plast over og aluminium under. Hvor skal dette sorteres?
Hva med de aluminiumsposene som ICA bruker til å pakke inn fersk-fisk – hvor skal de sorteres? Rømme-begrene fra Tine hadde tidligere plast i det innvendige lokket. Nå ser det ut til å være aluminium. Hvor? Sakser av plast og metall – hvor? Metall-termoser?
Hvis slike produkter ikke kan kildesorteres, men må gå til deponi, så bør det være en avgift for produsentene som velger slik innpakning. Slik kan markedsmekanismen brukes til å få bedriftene til å satse på produkter som kan gjenbrukes eller gjenvinnes. Kan VEFAS ta opp dette med MD?
Vi som bor her, har fordel av at vi greier å kildesortere mest mulig. For jo mindre som går til deponi, desto lavere kan renovasjonsavgiften holdes. Det er nok noen som trenger mer inspirasjon for å gjøre en ordentlig innsats. En gang hadde hunden min stukket av. Den kom hjem med en grønn pose, og så forsynte den seg. . . Ikke alt kunne spises. Der lå det en hermetikkboks det hadde vært ananas i, og en aluminium-/ plastpose som det hadde vært potetmos i.
Flere bedrifter har begynt med kildesortering, frivillig. Flott! Selvsagt ligger det også et økonomisk motiv bak: Jo mindre til deponi, desto lavere utgifter. Fint at økonomi og miljøvern kan gå hånd i hånd.
Greier næringslivet helt frivillig å komme opp på samme % kildesortering som husholdningene? Hvis ikke, er spørsmålet hvorfor kommunene har gjort ordningen obligatorisk for husholdningene, men ikke for næringslivet? Her trengs kanskje både pisk og gulrot.
Jeg savner at VEFAS kunne offentliggjøre en liste hver måned over hvor mange kilo sortert avfall, og hvor mange % dette utgjør av totalen. Så ser vi om vi forbedrer oss. Hva brukes det komposterte avfallet til? Hva med om Altaposten laget en reportasje fra komposteringsanlegget?
Mange av barnehagene er miljøfyrtårn-sertifisert. Miljøvernavdelingen hos kommunen har bidratt. Kjempebra! Da ser barna at det er samme standard “borte” og hjemme.
Hva med skolene? Jeg spurte oppvekstsjefen for ett år siden, og han sa at fra skoleåret 2011 skulle de sortere. Jeg forstod ikke at det måtte gå et helt år før man kunne få dette på plass, men – men. For lærerne må det jo være frustrerende å ha to standarder: på jobben kaster man alt i samme søpla, mens hjemme sorterer vi. Bedre å få sortering over hele fjøla.
Lykke til, Alta, med å bli miljø-by!
Dag T. Elgvin, Naturens røst.