Mudring i Tanamunningen naturreservat – katastrofe for Tanalaksen?
Innlegg av Øystein Hauge, Austertana, vara til fylkesstyret i Naturvernforbundet i Finnmark.
Det foreligger planer om å mudre i Tanamunningen for å gjøre innseilingen bredere og dypere, slik at større skip kan seile inn til Elkems kvartsittbrudd i Austertana. 400 000 kubikkmeter masse skal fjernes, og sannsynligvis dumpes et annet sted i reservatet. I den forbindelse har det kommet en del påstander i bl.a. Finnmarken om nødvendigheten av tiltaket:
«Innseilingen har blitt grunnere.» Her har det ikke blitt foretatt noen målinger som bekrefter påstanden. Det ble gjort målinger i 2011, og det skal måles i år igjen. Dette er et alt for tynt grunnlag til å fastslå om det blir grunnere. Sandmassene i munningen er i konstant bevegelse, om det blir litt grunnere i en periode blir det kanskje dypere i en annen. Graver man en dyp renne der kan den fylles opp i løpet av en vårflom, dessuten risikerer man at hele Tanaelva endre løp, den vil renne ut ved Vagge.
«Innseilingen har blitt smalere.» Heller ikke her er det gjort målinger.
«Wilson, rederiet som skiper ut kvartsitt, faser ut dagens båter og bygger nye, større.» Det kan hende, men fortsatt har de 15 skip under 7000 tonn. Dessuten finnes det andre rederi som har skip tilsvarende de som går der i dag.
«Sikkerheten vil øke hvis man kan gå med større skip.» Katastrofen for naturreservatet vil være større med et havari av en 10 000-tonner enn en 5000-tonner. Trafikken til kvartsittbruddet har foregått siden midten av 70-tallet, uten at det finnes et eneste bekreftet uhell. Det går et skip gjennom sundet annen hver dag med last. Båtene har bare lov til å gå ut på flo sjø, men det hender at de går på fjære sjø. Uten uhell.
Livet i munningen har en nøkkelart – sil. Ved en eventuell mudring risikerer man å ødelegge livsgrunnlaget for denne arten. Sel, fugl, sei, torsk og ikke minst laksen er avhengige av sil. Laksesmolten beiter sil når den går på sjøen. Den voksne laksen beiter sil i området før den går på elva. Forsvinner silen må sel og fugl finne noe annet å beite på. Smolten vil bli mye mer utsatt. Det har ikke blitt foretatt undersøkelser omkring silen i Tanamunningen, og det er heller ikke foretatt skikkelige økologiske undersøkelser av det maritime livet.
Den politiske ledelsen i Tana har stort sett virket positive til planene. Om de kjenner til hvilke følger en mudring kan få er mer usikkert. Tar de sjansen på å utsette tanalaksen for ukjente farer, eller vil de handle etter føre-var prinsippet?
Slik det ser ut i dag virker hele mudringsprosjektet som en statlig gave på nesten 200 millioner til det kinesisk eide Elkem. Ved bruk av større båter vil de kunne øke fortjenesten. Den største taperen kan bli tanalaksen. Før det settes i gang en mudring må man gjøre skikkelige undersøkelser i området, og man må kunne gi garantier på at mudringen ikke vil ødelegge faunaen.