Nasjonalpark eller gruve?
I regjeringas nordområdesatsing er det naturen som er taperen. Stabbursdalen i Porsanger og Kvalsund har lenge vært freda som nasjonalpark. Men dette vernet er visst lite verdt når det store mineral»eventyret» ruller inn over Finnmark. For nå vil staten ved NGU leite mineraler også her. Vi krever at det vern som Stortinget har vedtatt skal respekteres.
På den ene sida oppretter staten stadig flere nasjonalparker og verneområder, på andre sida setter man igang en storstilt offensiv for mineralleiting, kraftutbygging, kraftlinjer og petroleumsnæring, noe som fører til store innskrenkinger i de inngrepsfrie områdene som fortsatt er igjen.
Mens de fleste land i Europa har lite natur igjen, har Norge ennå en del natur som er om ikke urørt så i alle fall fri for store og skjemmende inngrep. For å hindre at all natur blir tatt i bruk til byggefelt, veier, kreftverk, gruver osv., samt for å ta vare på trua dyre- og plantebestander, har staten oppretta 2700 større og mindre verneområde, derav 42 nasjonalparker. Nasjonalparkene har forskrifter fastsatt av regjeringa.
I Forskrifter for Stabbursdalen nasjonalpark står det:
§3-1.1 Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder … vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, utfylling og henleggelse av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av stein, mineraler eller fossiler, …
§3-6.1 Motorferdsel er forbudt på land og vatn, og i lufta under 300 meter.
Forskriftene nevner en del unntak som det kan gis dispensasjon for, mineralleiting er ikke blant disse.
Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) er en etat under Nærings- og handelsdepartementet. NGU har av samme departement fått 100 millioner kroner til å kartlegge mineraler i Nord-Norge. Mesteparten av denne kartlegginga skal skje fra fly, i ei høgde på 50-60 meter. Departementet ønsker hele landsdelen kartlagt, uten hensyn til annen bruk av området. Derfor har NGU tenkt å gjøre disse undersøkelsene også i nasjonalparker og andre verneområde, der både mineralutvinning og leiting i utgangspunktet er forbudt. Får å få til dette har man søkt nasjonalparkstyret for Stabbursdalen nasjonalpark om dispensasjon til over hundre overflyginger i 60 meters høgde.
Heldigvis har flertallet i nasjonalparkstyret kjent sitt ansvar, valgt å følge lov og forskrifter og avslått søknaden, begrunna med at den er i strid med forskriftene og at flyginga vil forstyrre dyre- og fuglelivet og reindrifta. Men reaksjonene etterpå har vært skarpe, og trolig vil lokale politikere og media i Porsanger, fylkesordføreren og NGU sette mye inn på å få avslaget omgjort.
NGU sier i sin søknad: «Vi ønsker å kartlegge denne regionen på grunn av økende interesse for leting etter malm- og mineralforekomster. Vi vil også gjerne inkludere verneområder for å oppnå en regional geologiske forståelse.» Den økende interessen kan det ikke være tvil om, den ser vi i søknadene om gruvedrift i Kvalsund og Kautokeino og i at norske og utenlandske gruveselskap har skaffa seg leiterett over store deler av Finnmark. Regional geologisk forståelse høres uskyldig ut, hvem kan vel være mot kunnskap? Men hva skjer så dersom resultatet av leitinga blir at man finner at Norges største kopper- eller gullåre ligger under Stabbursdalen? Hvor lenge har vi da nasjonalpark? Hvor lenge har vi da reindrift, lokalt utmarksbruk og turisme i Stabbursdalen? Verneområdene er oppretta av regjeringa og kan oppheves av seinere regjeringer. Noen politikere har allerede avslørt at de ønsker mer enn kunnskap, som FrPs stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen: «… , men Norges geologiske undersøkelser som kunne avdekket mineraler som kunne gitt næringsliv og vekst er ikke lenger velkommen.» (FD 10.05.2012). Sjøl om NGU og Direktoratet for mineralforvaltning nå formelt ikke kan si annet enn at de bare søker generell kunnskap, avslørte direktør Bård Dagestad i direktoratet i fjor at de ønsker at «forekomster av nasjonal og regional betydning» skal vernes mot vern. Med andre ord: Når det er nok penger i sikte skal vernet oppheves.
Naturvernforbundet mener staten må ta på alvor det erklærte målet å opprettholde de inngrepsfrie områdene som fortsatt er i landet. Dersom vi skal ta vare på vår naturarv og det biologiske mangfoldet for framtida, trengs det mer og ikke mindre verneområder både i Finnmark og resten av landet, og det trengs ei forvaltning av disse i tråd med naturmangfoldloven og verneforskriftene. Vi tar derfor sterk avstand fra at statsinstitusjonen NGU og Direktoratet for mineralforvaltning forsøker å undergrave arbeidet med å ta vare på norsk natur.
Vi krever at regjeringa kommer med et klart vedtak om at de eksisterende verneområdene skal respekteres og at det i verneområder ikke er aktuelt med mineralleiting i noen form.
Naturvernforbundet i Finnmark
Gunnar Reinholdtsen Svein Lund
leder sekretær