Rapporten er utarbeidet på vegne av Naturvernforbundet i Finnmark av det samiske rådgivningsselskapet Gávcci AS ved Per Olaf Persen.

I hvilken grad nye store industriprosjekter kan skape fremtidig levedyktige lokalsamfunn krever at mange forhold vurderes. I denne rapporten er forholdene som undersøkes og vurderes ansett som særlig relevante for problemstillingen.

Utdrag fra rapportens sammendrag

Naturen har aldri vært under større press enn vi opplever akkurat nå. Klimaendringene er utvilsomt menneskeskapte og den industrielle revolusjonen forårsaker store klimagassutslipp som har ført til økning av gjennomsnittlig temperatur med opp mot 4 grader celsius i Arktisk sone og ca 1,15 grader globalt. Temperaturøkningen skjer mye raskere nord for Polarsirkelen.

Løsningene som presenteres av enkelte aktører for å redusere klimagassutslippene er ytterligere store naturinngrep.  For mange beslutningstakere oppleves dette som et stort dilemma, berger vi klimaet ved å gjøre flere naturinngrep og i hvilken grad vil det bidra til at vi når 2graders målet fra Parisavtalen?

Det finnes en løsning hvor naturen er en del av løsningen på klimakrisen, slik naturen var frem til første halvdel av den industrielle revolusjonen. Basisen for denne løsningen er at vi innretter vår virksomhet og våre aktiviteter innenfor planetens tålegrense og at vi heretter behandler og betrakter mer natur som en viktig del av løsningen for et fremtidig stabilt klima. Aktiviteten må også tilpasses slik at vi ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Det betyr at Planet og People danner rammene for Profit som kan skapes i fremtiden.

Mindre lokalsamfunn opplever allerede utfordringer med befolkningsutviklingen og demografien da flere unge velger å bosette seg i mer urbane områder. Globale trender viser at dette vil fortsette og fødselsratene vil synke.

Dette faller sammen med at det blir enda større kamp om arbeidskraften, også det i global skala. Det skapes allerede mange jobber og omstillingen til Grønn Vekst vil skape masse nye jobbmuligheter. Vi vil oppleve det blir utfordringer med å få tak i kvalifisert bemanning til kjerneoppgaver innen helse og utdanning. Distriktene vil være i direkte konkurranse med storbyene om å tiltrekke seg arbeidskraft. Digitalisering vil være viktig for å utføre rutinepregede oppgaver og frigjøre arbeidskraft til mer kreative og kunnskapsintensive yrker. Mangelen på arbeidskraft kan akselerere denne utviklingen slik vi opplevde med nye digitale løsninger under pandemien.

Boligutfordringen, økende kamp om arbeidskraften og globalt avtakende befolkningsøkning vil gjøre at større industriprosjekter i distriktene vil innebære betydelig høyere risiko i fremtiden. Det kommer i tillegg til ESG kravene hvor investorer vil stille ufravikelige krav. (ESG – Environmental – social and Governance, som enkelt oversatt betyr «Miljø-, sosiale og forretningsetiske forhold»). Det er lite realistisk at industri vil løse distriktenes utfordringer i fremtiden. Lokalsamfunnene må finne andre byggesteiner for fremtiden.

Bofaste næringer i mindre skala innebærer betydelig lavere risiko og vil kunne bevare og bygge en plattform for fremtidig levedyktige distrikter. Vi finner bofaste primærnæringer og reiseliv som kan bygge denne plattformen. Lokalsamfunnene må gjennom en kraftig omstilling for å være levedyktige i fremtiden og bygges på løsninger som er stabile over tid og ikke ustabil konjunkturutsatt industri. Vi må derfor tenke mye mer langsiktig når større prosjekter eller inngrep planlegges ute i distriktene. I fremtiden vil vi oppleve at inngrepsfri natur vil ha en superverdi og være svært attraktiv å oppleve.

Rapportens konklusjon (pkt. 7.0)

7.1 Bofaste næringer

Denne type næringer vil være svært viktig for å skape levedyktige lokalsamfunn frem mot år 2100. Disse næringene har et sterkt fortrinn i markedet gjennom de unike ressursene hvor konkurranse-fortrinnet er stedsavhengig. Disse vil bidra positivt til stabil befolkningsutvikling.

Reiselivsnæringen er en bofast næring hvor vi har unike fortrinn til å utvikle fremtidsrettet økoturisme som er basert på opplevelser og kvalitet fremfor kvantitet. Lavt fotavtrykk med autentiske opplevelser i rolige omgivelser er en god vinnerstrategi.

Fiskeri og en landbruksnæring som omstilles til en mer økologisk retning i fremtiden vil kunne gi mange plusseffekter gjennom sunn matproduksjon, innovasjon og bidra til å opprettholde levedyktige lokalsamfunn.

Reindriften er en bofast næring som allerede er viktig og er en næring som kan ha et evighetsperspektiv. Reindriften vil også kunne bidra svært positivt til både å ta vare på natur og bidra med klimavennlig matproduksjon. Primærnæringene kan bidra til reell Grønn Vekst i fremtiden.

7.2 Arbeidskraften

Flere unge vil fortsette å flytte til storbyene etter endt utdanning. Kampen om arbeidskraften vil bli enda tøffere i fremtiden og distriktene vil ofte tape denne kampen da de ikke har tilstrekkelig tilbud av fasiliteter utenom arbeidstiden. Distriktenes fortrinn vil være originalversjonen av natur, god plass og tilgang til høsting av unike råvarer. Noen av de som verdsetter denne type verdier vil velge distrikt fremfor storby. Det vil i fremtiden være stor mangel på ansatte i distriktene innen basistjenester som helse og skole, derfor utfordres kommunene til å tenke helt nye tanker for å levere tjenester. Det kommer til å bli global befolkningsnedgang frem mot år 2100 hvilket vil være positivt for klimaet. Flere kvinner i hele verden vil få tilgang til utdanning og det fører til lavere fødselstall. Befolkningen kan gå ned fra dagens 8 milliarder til nærmere 6 milliarder ved utgangen av dette århundret.

7.3 Naturen og klimaet

Vi må gi naturen mulighet for å bidra til et bedre og mer stabilt klima. Naturen fanger co2 og lagrer store mengder med karbon og for å få et mer stabilt klima i et langsiktig perspektiv vil det enkleste være å la naturen være med å hjelpe oss. Vi er derfor nødt til å stoppe alle inngrep i unik og inngrepsfri natur. Cop15 sin naturavtale er en start og den må følges opp med handling. Vi har ført økosystemet til en kritisk fase og den pågående artsutryddelsen vil være svært uheldig for et stabilt og levedyktig klima. Ivaretakelse av natur må derfor være med i alle fremtidige beslutninger.

7.4 Det samiske samfunnet

Det samiske folket vil med sin sterke forankring til natur og levesett i arktisk sone være viktig for fremtidig levedyktige lokalsamfunn. Kulturutøvelsen, språket og næringsaktiviteten til samene må få gode rammevilkår for videre utvikling. Det samiske levesettet vil være en av løsningene både på klimautfordringen, men også for bofaste miljøer og levedyktige lokalsamfunn. Sametinget har over lang tid bidratt veldig positivt gjennom målrettede nærings- og kulturtilskudd. Derfor må Sametinget styrkes, og det vil bidra til at det samiske folket fortsatt vil være en del av både nåværende og fremtidig løsning på bærekraftige og levedyktige lokalsamfunn. Det samiske samfunnet har en rik historie hvor også det elve- og sjøsamisk tidligere har vært viktig for bosetting og levedyktige lokalsamfunn.

Birgejupmikulturen, som er bærekraft i praksis, har historisk vært viktig for hele det samiske samfunnet. Det er en kultur som vi må ta vare på og styrke til beste for levedyktige lokalsamfunn.  

7.5 Industriprosjekter med høy risiko

Mange av industriprosjektene som lanseres medfører høy risiko på flere områder. Forhold som tilgang på arbeidskraft, befolkningsutvikling og boligsituasjon vil gjøre at det nærmest er urealistisk å tenke seg etablering av store industriprosjekter i små «Indeks 6» kommuner. Det er svært høy risiko med etablering av industriprosjekter på småstedene hvor det «over natten» kreves 50 – 200, eller enda flere ansatte. «Indeks 6» kommunene sin viktigste oppgave er å flate ut befolkningsnedgangen mest mulig og finne et nedre akseptabelt nivå. Globale trender gjør at det blir færre i disse kommunene i fremtiden og noen småsamfunn vil etter hvert ikke ha flere fast bosatte. Noen industriprosjekter er luftslott og vil kun være døråpnere for større naturinngrep.

Fosen-, Nussir-, og nå den aktuelle Øyfjellet saken viser at nye industriprosjekter må hensynta nye og vesentlige forhold. ESG er ikke lenger valgfag hvilket vi tydelig ser gjennom beslutninger hos store internasjonale investorer, herunder Storebrand som uttrykker dette tydelig både i bærekraftstrategien og i sine bærekraftsrapporter. Det er nå gått inn i historien at virksomheter kun kan ta hensyn til økonomiske forhold i nye prosjekter. Natur, klima, menneskerettigheter og sosiale forhold må ivaretas.

7.6 Utøvelse av eierskap

Mange kommuner er eiere av lokale kraftselskap og har et soleklart eieransvar som må utøves til beste for lokalsamfunnene og i tråd med formålsparagrafen til selskapene. Kraftbransjen og fagspråket til energibransjen kan være krevende å forstå for lokalpolitikere som skal utøve eierrollen gjennom sine styreverv.  Like fullt har styremedlemmene et soleklart ansvar og det samme gjelder ordførere ved utvelgelse av styremedlemmer på generalforsamlingene. Det synes å være en klar, men uheldig praksis med å utnevne «profesjonelle» styremedlemmer med bakgrunn fra kraftselskapene eller fra energibransjen. Det vurderes som uheldig for utøvelse av sunn og reell lokalpolitisk eierstyring.

7.7 Statnett sin rolle

Naturvernforbundet har lagt frem en «12punktliste» på kraftkrevende industriprosjekter som Statnett bruker som begrunnelse for sin nettutviklingsplan som igjen vil ha mange negative konsekvenser. Det er nå grunnlag for å se hvordan utvelgelse av prosjekter med større strømbehov skal skje i fremtiden. Hvilke prosjekter skal få tilgang til strømnettet og hva er fornuftig plassering av disse prosjektene i et større samfunnsmessig perspektiv. Utad synes det som et samrøre mellom Statnett som linjeutbygger, lokale kraftselskap med styremedlemmer fra energibransjen, vindkraftutbyggere og NVE som beslutter søknader fra Statnett. Det er grunn til å betvile om Statnett har nok kompetanse til å foreta prioriteringer for prosjekttilgang til strømnettet. Det anbefales en endring av systemet for tildeling av tilgang til strømnettet. Dagens system synes å være for tilfeldig og inngir ikke tilstrekkelig grad av tillit.

7.8 Avslutning

Det er et enormt paradoks at det vurderes å elektrifisere Melkøya med strøm fra land. Fossilindustrien har i over 50 år hatt enorme klimagassutslipp som har påført stor skade på klimaet. Denne industrien har kapret enorme økonomiske verdier og den samme industrien argumenterer nå for at karbonfangst- og lagring (CCS) løsningene har for høy kostnad og det derfor legitimerer nye naturinngrep. Fossilindustrien sin start med å avvikles må være innføring av CCS løsninger.

Ved elektrifisering av Melkøya og eventuelt etablering av infrastruktur for 12 punktlista til Statnett så vil den sunne energibalansen vi har i nord ødelegges. Dagens rimelige strømpriser basert på stabil vannkraftproduksjon vil trolig ikke lenger være tilgjengelig for næringsliv og folket.

Det vil være mye lavere risiko å satse på bofaste næringer og utvikling av reelle Grønn Vekst løsninger.

Baajh vaeride årrodh – La fjella leve.  Det er anbefalingen.


Hele rapporten:

Rapporten er finansiert av Naturvernforbundet i Finnmark, med støtte fra FNF-Finnmark, Naturvernforbundet Porsangerfjorden og Stans Nussir – redd Repparfjorden (SNRR).

Bilde øverst: Rapportens forsidebilde. Foto Bjørn Hansen

Mediaomtale:

Innslag på NRK Finnmark 10.05.
Omtale av rapporten og intervju i Ságat 28.04.
Omtale og intervju i Altaposten 28.04.
Debatt-tema i NRK Finnmark sin morgensending 27.04.

Sofasamtale:

Sofasamtale i forkant av Naturvernforbundet i Finnmark sitt årsmøte 2023: Naturbaserte og levedyktige lokalsamfunn eller mer kraftkrevende industri?