NHO, mineralnæringa og annet næringsliv
Debattinnlegg i Altaposten av leder for Naturvernforbundet i Ávjovárri
Leder i Altaposten (les leder 8. juli) har invitert NHO-direktøren i Finnmark, Marit Helene Pedersen til dans (les leserinnlegg 15.juli), når leder skriver at motkreftene mot mineralnæringa råder i ensomhet i det offentlige rom. Det er et kjent knep i politisk populistisk retorikk å fremstille seg selv som et offer og bruke manipulasjon når man møter motstand på en arena. Er det miljøvernorganisasjoner og de små politiske partiene hun sikter til som råder grunn i all ensomhet? Dette er en merkelig fremstilling av saken når man stadig vekk leser i finnmarksavisene om forskjellige aktører som ønsker Nussir sine nåværende planer velkommen.
Likevel, hun mener det er på sin plass å hjelpe leder i Altaposten (8.juli) å skrive en bedre politisk analyse om mineralnæringa i Finnmark med spesielt fokus på Nussir og investorene i mineralnæringa. Leserinnlegget kan tolkes som et korrektiv til Altaposten. Budskapet er enkelt. Altaposten må være mer frampå for å endre opinionen i regionen til å bli mer positive til mineralnæringa og Nussir sine planer om sjødumping slik at investorene ikke forsvinner fra fylket.
“Når offeret blir immunt mot den ene strategien, bytter manipulatoren strategi for å holde den andre i grepet”. Er det bevisst at NHO-direktøren i Finnmark unngår å ta opp tema som miljøkonsekvensene av sjødumping i Repparfjorden eller de rettighetsbrudd driften vil påføre andre næringsutøvere i område? Skal vi unngå disse diskusjonene for å heller snakke om investorer som ikke får det som de vil?
Hun forteller oss at NHO arbeider for hele mineralnæringa og at NHO arbeider aktivt for å presse på så Nussir får godkjenning for å sette igang gruva. NHO har gitt myndighetene 2 måneders frist til å innvilge søknaden, står det. NHO har altså makt til å gi myndighetene frist for saksbehandling! Dette står ikke skrevet i noe lovverk, men man mener altså at det er helt normalt at myndighetene må føye seg etter arbeidsgivernes ønsker. Verdt å merke seg.
Det som ikke står i innlegget er hvorfor saken har tatt så langt tid. Den søknaden NHO krever svar på er en søknad om utslipp til Repparfjorden av i første omgang på omlag 30 mill. tonn finmalt gruveavgang med betydelig innhold av tungmetall og prosesskjemikalier. Dette utslippet vil være klart i strid med en rekke lover, ikke minst vannforskriften, og saken er sammen med andre sjødeponi-saker klaget inn for ESA for brudd på EUs vanndirektiv. De som protesterer mot denne planen, og tilsvarende utslippsplan i Førdefjorden, er ikke bare miljøorganisasjoner, det er også organisasjonene til de næringene som vil bli ramma av et slikt utslipp. Blant dem er to av NHOs egne bransjeorganisasjoner, NHO Reiseliv og Sjømat Norge. I tillegg kommer næringsorganisasjonene innenfor fiske og reindrift. Hører ikke de med til næringslivet?
NHO i Finnmark derimot, ser bare mineralnæringa, og ikke de andre næringene, som er avhengig av en rein natur for å kunne produsere varer og tjenester til befolkninga, til eksportindustrien og til turistene. Å hete «Næringslivets Hovedorganisasjon» burde forplikte til å se hele næringslivet i sammenheng!
Vi som ikke ønsker at Nussir skal få innvilget søknaden om utslippstillatelse til Repparfjorden er ikke mot mineralnæringa. Vi ønsker fortsatt mineralnæring i Finnmark og gjerne flere bedrifter, under forutsetning av at de blir pålagt å drive på en måte som ikke ødelegger den naturen som vi alle skal leve av og i.
Roy-Arne Varsi
Leder for lokallaget Ávjovárri i Naturvernforbundet.