Ny strid om Biedjovággi

Lokalaviser forteller 16.01.2024 at Arctic Minerals, alias Arctic Gold har fått både fornya og utvida sine rettigheter til utvinning og leiting i Biedjovággi. Hvem har gitt dem disse rettighetene?

Ikke kommunen, ikke grunneieren FeFo, ikke de som bruker dette området til reindrift, jakt, fiske og friluftsliv. Tvert om, Guovdageaidnu kommune har for over ti år siden fastslått at det ikke skal være mer gruvedrift i dette området, og seinere forsterka dette vedtaket med å omdefinere området i arealplanen fra industriområde til naturområde.

De som har gitt rettighetene er Direktoratet for mineralforvaltning, som sitter i Trondheim. De har i følge avisa mottatt en søknad i desember og innvilga den i januar, uten å spørre noen av dem som har tradisjon for og rett til bruken av området, uten å gjøre noen kartlegging av naturen som blir ødelagt eller virkningene for reindrifta.

Dette er dessverre helt i samsvar med mineralloven av 2009. I utkast til ny minerallov, som kom i fjor, er det foreslått at dette skal endres, så at man også ved undersøkelser etter mineraler skal måtte utrede konsekvensene, og sende søknadene til høring hos berørte parter. Dette er ikke fulgt opp av regjeringen, som derimot ønsker raskere behandling og mindre muligheter for natur- og næringsinteresser til å stoppe gruveplaner.

Kilde til forurensning

Arctic Mining skryter av at de har oppdatert sine ressursanslag til 3,3 millioner tonn, og kaller dette et «fabelaktig utvinningspotensiale». Men hva betyr dette i praksis? Av denne mengden er kanskje 1-2 % kobber og et par milliondeler er gull. Resten skal males opp og deponeres på vidda, i lag med minst like mye grovsprengt gråberg. Det vil gi et fabelaktig naturinngrep og en fabelaktig forurensningskilde.

Men som ressurs er dette faktisk ikke all verden. Det er omtrent en og en halv ganger det som blei utvunnet i siste driftsperiode, som varte rundt 5 år. Et optimistisk anslag er da at man vil bygge nye driftsbygninger, sprenge nye gruver, lage avgangsdammer, oppruste veien til gruva osv. for en driftsperiode på maks. 7-8 år. Til sammenligning er malmressursen ved verdens største kobbergruve beregna til 22 milliarder tonn, altså 15.000 ganger mer. «Fabelaktig potensiale»!

Dersom det er snakk om virkelig store verdier i nyttige mineraler, og gruver og foredling kan gi stabile arbeidsplasser over en lengre periode, kan det diskuteres om man bør tillate inngrep i natur under forutsetning av at naturen blir restaurert etterpå. I dette tilfellet er det små verdier, et svært kortvarig prosjekt og ingen garanti for restaurering av natur.

Gjenopprett natur

Snart 30 år etter at drifta i Biedjovággi blei stansa sist, er gruveområdet fortsatt et forurensa ruinlandskap. Naturvernforbundet har gjentatte ganger foreslått et restaurerings- og re-vegeteringsprogram, for å få gruveområdet tilbake til naturen i den grad det er mulig. Hittil har vi snakka for døve ører, både i direktorata for miljø og mineraler, hos grunneieren FeFo og hos kommunen.

Vi håper nå at den nye kommuneledelsen i Guovdageaidnu vil ta et initiativ for å gjenopprette naturen i Biedjovággi og gjøre det klart at det aldri mer må bli tillatt å sette i gang gruvedrift på slike vilkår. Og Arctic Minerals bør få ei klar melding om at de kan pakke sammen og la Finnmarksvidda være i fred.

Naturvernforbundet i Ávjovárri