Salmar ASA ønsker etablering av et nytt oppdrettsanlegg med ønsket MTB på minimum 5670 tonn laks ved lokalitet Sandfjordneset i Syltefjord i Båtsfjord kommune. Den omsøkte lokaliteten ønskes etablert i kort avstand fra 3 naturreservat og et landskapsvernområde. Særlig effekten av avlusningsmidler og økt fartøytrafikk i sjøfuglenes fødeområde vekker bekymring.

Syltefjordelva og Syltevikelva er av stor betydning for anadromfisk og har blant de siste gjenværende sjørøyebestander på fastlandet Europa. Sjørøye er nylig kjent for å være særdeles utsatt for lakselus, i den grad at et lite påslag kan være kritisk for denne.

Som følge av vannforskriftens arbeid ble det i Syltefjorden registrert forhøyde nivåer av kobber og påvirkede bunnsedimenter som fører til at vannforekomsten ikke oppnår miljømålet. Vi er opptatt av at det lovpålagte mål om «god økologisk» tilstand oppnås, og vi klarer ikke å se hvordan etablering av en ny forurensende virksomhet vil kunne gjøre dette mulig.

Det er i denne konteksten at Birdlife Norge, avd. Finnmark sammen med Naturvernforbundet i Finnmark gir uttalelse om søknaden fra Salmar ASA, med håp om at det rike og komplekse økosystemet tilknyttet Syltefjorden blir i høyre grad tatt hensyn til, enn i de fleste konvensjonelle søknader om oppdrettslokalitet.

Sjøfugler

Området rundt den omsøkte lokaliteten er omringet av viktig til svært viktige områder for sjøfugler. Det er registrert 53 rødlistede fuglearter i Syltefjord, med en dominerende andel som ernærer seg av marine organismer (artsdatabanken.no). Blant de hyppigste brukerne finner man Lomvi og Polarlomvi som har status «kritisk truet». Disse er sterk knyttet til sil og lodde, mens andre arter som fjæreplytt utnytter små krepsdyr og marine alger i tidevannssonen. I de viktigste fuglefjell er hekkingen sikret med vern i form av naturreservat, mens havet utenfor der ernæringsaktiviteten pågår, mangler noen form for fredning som kan sikre naturreservatenes hensikt mot forurensende aktivitet.   

Avlusningsmidler som tas i bruk i oppdrettsnæring er Emamectin benzoat, Deltamethrin,

Hydrogenperoksid, Azamethiphos eller annet ubeskrevet virkestoff (Barentswatch.no). Ingen av disse midlene er selektive på kun lakselus og har dokumenterte negative virkninger på alt fra tare til krepsdyr og fisk (HI risikovurdering for oppdrett 2021). Felles for disse produktene er at de slår hardest ut på krepsdyr, fra bunnlevende til planktonisk. En reduksjon av krepsdyr i området vil via næringskjeden kunne sette sitt preg på bestandene av sjøfugl som enten ernærer seg direkte av krepsdyr eller av fisk som er avhengig av disse. Direkte effekter av avlysningsmidler på fugler kan også tenkes å oppstå etter produktenes toksiske egnethet.  

Avlusning vil med lite tvil finne sted ved Sandfjordneset i Syltefjord om tillatelsen gis. Det eksisterende anlegget ved Veidnes lokalisert mindre enn 3 km unna den omsøkte lokaliteten har regelmessig behov for å ta i bruk avlusningsmidler. Mattilsynet i brev 2018/077325 viste til for hyppig bruk av avlusningsmidler for å kunne tillate en biomassøkning ved Veidnes. Dette tyder på at strøm- og andre forhold kan være ugunstig i Syltefjord for å kunne sikre en gunstig naturlig spredning av lakseluselarvene til en mer akseptabel tetthet. Disse allerede ugunstige forhold vil bli ytterligere forverret om det tillates en økning i biomasse i kort avstand fra det eksisterende anlegget. 

Det spekuleres en del rundt årsakene til dagens sterke tilbakegang i sjøfuglbestandene, der klimaendringene som regel dras frem, slik som oftest når man mangler mer detaljert forskning rundt organismers tilbakegang. Når det gjelder oppdrett, savner vi åpenhet, mer målrettet forskningsinnsats på effektene på andre organismer enn villaks, slik som fugler, og mer hensyn i vannforvaltning der effektene av avlusningsmidler mangler oppfølging.

Enkelte av våre havområder fiskes med høy intensitet etter mindre fiskearter som kolmule, sil, brisling og lodde der hoved forbrukeren er produsenter av fôr til oppdrettsnæringen. Disse fiskeartene er føde for bla. villaks og sjøfugler. En kobling mellom beskatningen av disse nøkkelarter og nedgangen i både sjøfugl og villaks kan ikke ignoreres. Enhver ny tillatelse for oppdrett av rovfisk er å anse som et bidrag til reduksjon av disse artene.  

Syltefjord mellom 1910 og 1920. Fotograf ukjent.

Sjørøye og andre anadromfisk

Sjørøye er den anadromfisken som har hatt sterkest tilbakegang i norsk vassdragsnatur de siste årene (Halvorsen 2010, Svenning 2012, og årlige overvåkingsprogrammer).

I Syltefjordvassdraget er observasjonene fra den årlig undervanns-videoovervåking utført av Båtsfjord jeger- og fiskeforening (BJFF) oppsiktsvekkende: sjørøyebestanden gikk dramatisk ned: fra over 900 individer til under 100, og dette kort tid etter etablering av det første oppdrettsanlegget i Syltefjorden ved Veidnes i 2016. Den brå nedgangen kan i dette tilfelle neppe skyldes endringer i artssammensetning eller i vanntemperatur, som trolig vil ha ført til en saktere negativ utvikling.

Overvåkingen av BJFF er etter vår kjennskap den første overvåking av en sjørøyebestand før og etter etablering av et oppdrettsanlegg utenfor et sjørøyevassdrag. Observasjonene samsvarer med nyere studier utført av Fjelldal mfl. 2019 som viser at sjørøye er sterkest påvirket av lakseluspåslag av alle anadromfisker: et påslag på 0,09 lus/gr. fisk reduserer vekstevner og fekunditet, og over 0,3 lus/gr. fisk stopper veksten helt, samt øker dødeligheten. I sum vil påslag av lakselus, også relativt lavt, føre til en merkbar reduksjon av en sjørøyebestand.

For oss tyder det sterkt på at det eksisterende oppdrettsanlegget har ført til en kraftig reduksjon av sjørøyebestanden i Syltefjordvassdraget. Tilstanden for sjørøyebestand i Syltevikvassdraget mangler en detaljert kartlegging, men det kan også tenkes at disse er utsatt.

Dagens situasjon for sjørøye i Syltefjordelven er så alarmerende at den bør følges opp med en detaljert kartlegging av smitteintensitet, og evt. vandringsmønstrene av fisken i fjorden, kombinert med modellering av lusespredning. Resultatene vil kunne sikre en mer bærekraftig forvaltning rundt det eksisterende anlegget, og eventuelt gi grunnlag for å vurdere flytting til en bedre egnet lokalitet.

Det er entydig i lys av dagens kunnskap at en økning av biomassen av oppdrettslaks, og dermed lakselus, i Syltefjorden i form av en ny konsesjon, utsetter den allerede svært svekkede sjørøyebestanden fra Syltefjordeleven, og potensielt Syltevikelven, til en uforsvarlig risiko.

Vannkvalitet og vannforskriften 

I vann-nett som er den felles databasen for oppfølging av vannforskriften, der sektormyndighetene har ansvar for å sikre informasjonskvalitet og oppfølging av disse, kan vi se at miljøtilstanden i Syltefjord er definert som moderat. Vannforskriften og de lokale tiltaksplanene forplikter at målet «god økologisk» og «god kjemisk» tilstand nås innen perioden 2022-2027. Vi ser at forhøyde nivåer av kobber og forringede bunnsedimenter fører til dagens moderate tilstand. Vi ser også at presisjon av informasjon er lav og vi antyder at dette skyldes manglende dataserie iht. veileder 02:2018 for klassifisering av miljøtilstand i vann. Vi kan derimot ikke se at det planlegges tiltak for å verken kvalitetssikre observasjonene, eller for å avbøte dagens situasjon mot en oppnåelse av miljømålet.

Vi kan heller ikke se hvordan kongekrabbe, som er det eneste element som er registrert med stor grad av påvirkning kan føre til forhøyde nivåer av kobber i Syltefjorden bunnsedimenter.

Vannforskriften § 4 Miljømål for overflatevann er entydig på at enhver vannforekomst skal sikres mot forringelse av miljøtilstand. Vi kan ikke se hvordan dette lovverket kan følges opp, hvis en aktivitet som bidrar til en økning av forurensningsårsaken tillates i en allerede forurenset vannforekomst (i dette tilfelle kobber, som brukes som begroingsmiddel i oppdrett).

Vannforskriften pålegger at enhver antatt menneskeskapt belastning på vannmiljø (for alt annet enn saltvannsfisk) blir tatt hensyn til. Vi ser at påvirkninger fra avlusningsmidler mangler registrering, eller noen form for indeks for å kunne isolere midlenes effekt. Som regel antar forvaltningsmyndighet (med bakgrunn i et lavt kunnskapsgrunnlag) at fortynningseffekten sikrer en akseptabel effekt. I lys av produktenes brede toksisitet, økosystemets sårbarhet (omså lokalt) ber vi myndighetene vise høyere forsiktighet enn det som er vanlig praksis.  

 

Birdlife Norge, avdeling Finnmark                                      Naturvernforbundet i Finnmark

Øystein Hauge, styremedlem                                           Leif Gøran Wasskog, styreleder
Camilla Betten, styremedlem                                           Pierre Fagard, styremedlem
                                                                                          

                                                                                                                                  

 

Referanser 
Fjelldal, P.G., Hansen, T.J., Karlsen, Ø., Wright D.W., 2019. Effects of laboratory salmon louse infection on Arctic char osmoregulation, growth and survival. Conservation Physiology 7. 1-11  

Halvorsen, M., 2010. Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 eller 400? Direktoratet for Naturforvaltning. 40 s.

Svenning, M-A., Falkegård, M. & Hanssen, Ø.K. 2012. Sjørøya i Nord-Norge – en fallende dronning? – NINA Rapport 780. 61 s

Avisoppslag
om Salmar sin satsing i Finnmark, se iFinnmark 03.03.2017. Illustrert med et foto av oppdrettsanlegg i Syltefjord med følgende tekst: «BEST i verden: Oppdrettsgiganten SalMar mener at Finnmark er en av verdens beste regioner for havbruk.»