Redd Finnmarksvidda
Debattinnlegg av Jan Wengen, trykt i Natur & Miljø 2-2011
Norges Naturvernforbund har vunnet en viktig seier, om enn midlertidig, ved å få utsatt oljeboringen i Lofoten. Måtte de også vinne i kampen om monstermastene i Hardanger. Det første er en viktig nasjonal kampsak, som også berører lokalsamfunnene i Lofoten, den andre er å betrakte som en mer lokal sak, og som er svært viktig for miljøvernere i Hardanger
Finnmarksvidda og bevaring av den øvrige frie natur i Finnmark er en sak som bør ha nesten samme prioritering som oljeleting utenfor Lofoten. Finnmarksvidda utgjør ca 50 % av Norges viddeområde (17 000 km2) og Finnmark har omtrent 20 % av norges totale frie natur (40 000 km2). Dette er et område som pr i dag er utsatt for et voldsomt press.
Problemet for bevaring av disse områdene er menneskeskapt, nemlig overbeiting av rein, reingjerder og motorisert ferdsel.
Reindriftsforvaltningen som er gitt myndighet til å forvalte de enkelte reinbeitedistrikt er i hovedsak opptatt av å maksimere økonomien til de enkelte reindriftsutøvere. Naturverdier ut over dette er ikke noe som bekymrer dem, og som heller ikke er innenfor deres ansvarsområde, jamfør norsk fiskeriforvaltning og landbruksforvaltning.
Pr i dag er der nærmere 200 000 rein på et område som for noen 10 år siden hadde 100 000 rein. Store deler av vidda er tilnærmet ødelagt som beite, der er knapt reinlav igjen.
Monstermastene i Hardanger er en stor sak for Naturvernforbundet og har engasjert svært mange. Hvor mange kilometer utgjør disse? Kanskje 100 -200 km. I tillegg til den visuelle forurensning så forårsaker de også en ødeleggelse av naturen de går gjennom. Reingjerdene i Finnmark er det ingen som har oversikt over, selv ikke reindriftsforvaltningen. Her er det både permanente gjerder og midlertidige. De midlertidige skal tas ned etter bruk, men erfaringen er at de blir stående som permanente. Et løst anslag kan være ca 10 000 km gjerde. Disse gjerdene settes opp etter reindriftsutøvernes behov. Midlertidige gjerder settes opp uten noen forutgående høring. I permanente gjerder er saken på høring, men det er næringshensyn som har forrangen, her som alle andre steder der næringsinteresser kommer i konflikt med miljø. Disse reingjerda er en ren dødsfelle for fugler. En antar at der årlig dør 2,4 ryper pr kilometer gjerde. I tillegg kommer andre fugler, uansett kategori, rødlistede eller ikke.
I Finnmark er det også et finmasket nett med barmarksløyper og kjørespor på kryss og tvers over hele fylket. Det er registrert 765 km med offentlige løyper som fungerer som åpne veier i hele sommer sesongen. I tillegg er der registret 3327 km med såkalte kjørespor. I tillegg til dette igjen, gis der et utall dispensasjoner til kjøring til gammer, hytter , vedteiger, bærplukking, jakt og fiske m.m. ( til dels akseptert av Fylkesmannen i Finnmark). Dette er utartet slik at dersom en skal benytte definisjonen for ” inngripsfrie naturområder”, (5 km til nærmeste inngrep) så er der ikke noen ”inngripsfrie naturområder” igjen i hele Finnmark.
Hvorfor slår ikke Naturvernforundet på stortromma og prøver å engasjere medlemmene til en innsats for å bevare en så stor del av vår frie natur? Nedbyggingen av Altaelva er en bagatell sammenlignet med dagens utfordringer m.h.t ødeleggelse av Finnmarksnatur.
Er det av redsel for å tråkke deler av vår urbefolkning på tærne?
Det er vel naturen vi skal forsvare? Naturødeleggende fremferd, uansett hvem som står for denne, bør bekjempes. I Finnmark er det dessuten fjord- og kystsamenes kultur som er under press, ikke reindriftssamene. Reindriftssamene i Finnmark har aldri i historisk tid hatt tilgang til så store arealer beitemark som etter siste verdenskrig. (Jordbruket har gått tilbake og reindrifta har overtatt disse områdene).
Når det gjelder motorisert ferdsel i utmark så brukes samene som dekke for å fortsette med denne form for ødeleggende naturbruk. Motorisert ferdsel i utmark er ikke en samisk tradisjon, og dessuten er sannsynligvis samene i mindretall når det gjelder kjøring i utmark. De fleste av lokalbefolkningen i Finnmark, og da sannsynligvis også flerparten av samene, er dessuten i mot dagens praksis med utstrakt kjøring i utmarka om sommeren.
Jeg etterlyser en handlingsplan som viser at også Naturvernforbundet sentralt arbeider for naturvern i Finnmark. Redd Finnmarksvidda før det er for sent.
Jan Wengen
Vadsø, (mangeårig medlem i Naturvernforbundet.)