Naturvernforbundet i Finnmark erklærer å stille som partshjelp for reinbeitedistrikt Fálá og Fiettar i skjønnsak mot Statnett om elektrifiseringa av Melkøya. Skjønnssaken skal foregå i november for Nord-Troms og Senja Tingrett, og befaringene i reinbeitedistriktene skjer nå, 19. – 21. august. Naturvernforbundet i Finnmark stiller i dag i befaringen for skjønnsretten sammen med reinbeitedistriktene og advokatene fra Dalan advokatfirma. Statnett, deres advokater og regjeringsadvokaten var også tilstede. Vest-Finnmark Tingrett hadde ikke kapasitet til å føre saken. 

Ser fram til å være med

Fylkesleder Kjell M. Derås i Naturvernforbundet i Finnmark sier fylkeslaget ser fram til å stille som partshjelp, og at erklæringen til tingretten ble sendt 12.08.2026. -Fylkeslaget har tidligere uttalt at Kraftpakke Melkøya er Norges største planlagte naturkatastrofe, med originalt 543km2 nedbygging over ni kommuner. Naturen i fylket står ovenfor uopprettelige skader i en tid for natur- og klimakrise, der den rettmessig skulle vært bedre forvaltet. Også forrige fredags pressekonferanse fra regjeringen la opp til enda mer hastverk i nedbyggingen, sentral styring og dårligere utredninger, noe forbundet er svært skeptiske til. -Kommunene nærmest tvinges til å bidra med umistelige naturarealer for å få midler å opprettholde helt grunnleggende samfunnsstrukturer i fylket, som eldresenter og skoler, sier fylkeslederen oppgitt, og viser til at mange finnmarkskommuner ikke har ressurser og kapasitet til saksbehandlingen av prosjektene.  

Det menneskelige aspektet er viktig
Forbundet fremhever videre  at elektrifiseringa av Melkøya er sosialt urettferdig, ettersom de mener at det er det samiske folk og reindrifta som stadig forminskes og ubetydeliggjøres, selv om de er en av Finnmarks viktigste grunnpilarer for kultur, lokal matproduksjon, handel, verdde, reiseliv og arbeidsplasser. -Vi i Naturvernforbundet i Finnmark mener at Norge ved «kraftpakke Melkøya» står ovenfor nok et folkerettsbrudd, slik som på Fosen, noe vi mener er svært alvorlig og sterkt kritikkverdig, uttaler forbundet i en pressemelding. -Etter 1774 dager er fremdeles ikke folkerettsbruddet fra Fosen reparert, og vårt urfolk utsettes enda i dag for nye overgrep som en fortsettelse på århundrer av fornorskningspolitikk. Sånn kan det ikke fortsette, uttaler Derås, som mener presset på reindrifta i de siste tiders utbyggingssaker er langt over streken. 

Naturens rettsvern under press etter Førdefjorden

Statens behandling av Førdefjord-saken gjør bare deltakelse i denne skjønnssaken mer aktuell for Naturvernforbundet i Finnmark. -I Førdefjorden fortsetter sjødumpinga ulovlig med godkjent-stempel fra regjeringa, selv etter at Naturvernforbundet og NU vant, og utslippstillatelsen er dømt ugyldig og i strid med vanndirektivet i Norges høyeste rettsinstans. Sjødumpinga er nå under internasjonal gransking av EØS-tilsynet. Dette viser at naturens rettsvern i realiteten ikke er tilstrekkelig i Norge og at industriinteressene slipper å følge lover og regler så lenge det er penger involvert, uttaler Derås, som mener dommen burde fått umiddelbare følger både for Førdefjorden og Repparfjorden. -Når det er så tydelig at natur og urfolk ikke har tilstrekkelig rettsvern, vil vi være med på å skape en endring, og derfor er deltakelse som partshjelp i denne saken prinsipielt av betydning for både natur og urfolks vern nå og i framtiden, uttaler fylkeslederen. 

Elektrifiseringa med landstrøm “grønnvasker” olje- og gassindustrien
-Vi opplever at mange er forvirra rundt hvorfor fylkeslaget ikke ønsker å støtte elektrifiseringa av Melkøya med landsstrøm, men vi har gode begrunnelser for det, uttaler Derås. -Hovedgrunnen er at elektrifiseringa med landstrøm ble igangsatt uten riktig saksgang og mulighet for berørte parter til å komme med innspill. CCS ble ikke tilstrekkelig utreda, og prosjektene er behandlet hver for seg og ikke sammen, noe som strider mot rettmessig og demokratisk saksgang. Virkninger av elektrifiseringa ble ikke avklart på forhånd, altså hva det vil si når man skal teppelegge finnmarksnaturen med vindmøller, både for naturen og folket. Til sist er det sånn at klimavirkningene av prosjektet i realiteten bare flyttes og at utslippene er planlagt økt totalt sett, i en tid der Norge er forventet å rettferdig og naturvennlig omstille våre samfunn og næringer til lavutslipp for det beste for klima. Å føre prosjektet som det er, er derimot en lett gjennomskuelig form for “grønnvasking” og styrking av norsk olje- og gassvirksomhet, sier Derås. 

Sentralt forbund i ryggen – “udemokratisk»

Også landsstyret i Naturvernforbundet har vedtatt Nei til elektrifisering på bekostning av natur og urfolksrettigheter, den 10.12.2025. I vedtaket står det: «Kraftpakke Finnmark ble lagt som et premiss for vedtaket om elektrifisering, selv om konsekvensene av denne ikke hadde blitt utreda, og verken Sametinget, berørte reindriftsutøvere, miljøbevegelsen eller noen andre fikk muligheten til å si sin mening om de enorme konsekvensene av vindkraftprosjektene og kraftledningene. Å vedta noe slikt som dette, på et premiss som ikke er blitt utreda eller vært ute på høring enda, det er ikke bare uryddig – det er udemokratisk. I denne tidslinjen for vedtak, finnes det ikke et eneste tidspunkt hvor konsekvensene for natur og urfolksrettigheter har mulighet til å vurderes med den tyngden som er nødvendig, og som følger av nasjonal og internasjonal rett.» -Naturen vår i Finnmark bidrar til naturens mangfold, produserer oksygen og lagrer karbon, samtidig som den bidrar til samfunnet: Den skaper livsglede, bolyst, fremmer folkehelse, skaper friluftslivsaktiviteter, og fremmer urfolkskultur og bærekraftige næringer. Derfor må vi tenke at naturen er en del av løsningen, ikke noe som kan ofres for kortsiktig grønnvasking, avslutter lederen for Naturvernforbundet i Finnmark. 

• På bildet øverst: Naturvernforbundet i Finnmark ved FNF-representant Stein Tage Domaas (t.v.), Mikkel Nils M. Sara fra Fiettar RBD (i midten) og fylkesleder Kjell M. Derås for Naturvernforbundet i Finnmark (t.h)
• Alle foto: Naturvernforbundet i Finnmark

Saken er dekket i Finnmarksposten, Altaposten, NRK Sápmi (Ođđasat), Ságat og iFinnmark