På møtet skulle «innsigelsespartene» få legge fram sine innvendinger. Men hvem er så det? Jo, det er de som etter lovverket kan komme med såkalt «innsigelse», som er en slags protest på et så høgt plan at man har krav på at denne blir behandla av offentlige organer. I dette tilfellet var det kommet innsigelse fra Sametinget og Områdestyret for reindrifta i Vest-Finnmark, og begge var behørig representert. Fiskeridirektoratet hadde også avgitt innsigelse, men denne var kommet fram etter fristen, og vil derfor ikke bli formelt behandla. Direktoratets representant fikk likevel lov å holde et innlegg.

På andre sida sto hovedpersonen sjøl, direktør Øystein Rushfeldt, for anledningen omtalt som «tiltakshaver», som fikk all den tid han måtte ønske til å skjønnmale Nussirs fantastiske tiltak for arbeidsplasser og rikdom til Kvalsund. Godt sekundert av kommuneledelsen på politisk og administrativt nivå.

Formelt sett var møtet åpent, og bakerst i salen var det plass for at media og menige tilhørere kunne hente seg en stol og slå seg ned. Her satt alt fra miljøorganisasjoner og forskere til vanlige interesserte innbyggere i kommunen. Det vil si de av oss som hadde klart å finne ut at møtet skulle være, og så klart å kaste seg rundt og komme til Kvalsund. Undertegna dro på møtet som representant for Naturvernforbundet i Finnmark. Vi har avgitt høringsuttalelse først til planprogrammet og deretter til driftsplan med konsekvensutredning. Seinere har vi skrevet flere debattinnlegg i media. Dette burde være godt kjent av både kommunen og Fylkesmannen. Likevel blei vi ikke invitert til møtet. Da Naturvernforbundets medlemmer i Kvalsund informerte fylkesstyret om hva som var på gang, fikk vi etter flere telefonsamtaler til kommunen og Fylkesmannen endelig bekrefta at møtet skulle være og at vi fikk lov til å komme som tilhørere. Helt på slutten av møtet blei det da også åpna for at et par av tilhørerne kunne få stille et par korte spørsmål.

Men det er langt fra bare Naturvernforbundet som har engasjert seg mot dumpinga i Repparfjorden. Vest-Finnmark Jeger- og Fiskeforening har gjort en stor jobb med å vise gruveavfallets ødeleggende virkning for laksebestanden i fortid og mulig framtid. Aksjonsgruppa bak Facebookgruppa «Repparfjord – nei til dumping i fjorden», med over 1700 medlemmer, er også en viktig part i saka. I tillegg har ei rekke organisasjoner både i Finnmark og på riksplan protestert mot giftdumpinga. Men ingen av oss var ønska i panelet som skulle gi Miljøverndepartementet grunnlag for den endelige beslutningen.

Miljøverndepartementet har tidligere vært skeptisk til planer om gruver som fører til store miljøpåvirkninger. Nussir og deres støttespillere i kommune- og statsapparat hadde derfor behov for å lage et show for departementet, slik at de kunne dra hjem med inntrykket av å ha hørt alle sider ved saka, men slik at de positive sidene ved prosjektet dominerte, og de negative blei begrensa så mye som mulig. Likevel klarte representantene for Sametinget, reindrifta og Fiskeridirektoratet å få fram vesentlige innvendinger mot prosjektet. Fiskeridirektoratets innsigelse var klar på at det planlagte sjødeponiet vil ha «meget stor negativ konsekvens» for gytefeltet til torsken og være «uforenlig med et beskyttelsesregime som nasjonale laksefjorder og laksevassdrag».

Fylkesmannen i egen person var møteleder, og skulle som sådan balansere partene mot hverandre. Men samtidig har Fylkesmannen hatt ei rolle i denne behandlinga – på begge sider. På den ene sida har Fylkesmannen gitt en kritisk høringsuttalelse om utslippstillatelse, der det bl.a. står:  «Dersom søknaden innvilges vil den økologiske tilstanden sannsynligvis forringes fra «moderat» til «dårlig» eller «svært dårlig». Den kjemiske tilstanden vil sannsynligvis forringes fra «god» til «oppnår ikke god». Dette vil i tilfelle være i strid med vannforskriften, og det innebærer etter vår oppfatning et brudd på Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen.»

Dette blei ikke nevnt på møtet. På andre sida har Fylkesmannen vært megler mellom kommunen og reindrifta/Sametinget, og han har avvist innsigelsen fra Sametinget og reindrifta. Har virkelig Fylkesmannen ingen problemer med å møte seg sjøl i døra?

For tilhengerne av gruve med dumping i Repparfjorden gjelder det nå å unngå spørsmålet om igangsetting av gruva etter gjeldende planer vil være lovlig eller i strid med flere lover og forskrifter, slik det er hevda i ei rekke høringsuttalelser både fra organisasjoner og offentlige organer (inkludert Fylkesmannen!), og også i innsigelsene. Det gjelder derfor å definere bort disse. Miljøverndepartementet skal bare behandle innsigelser, som det bare eksisterer tre av, siden få institusjoner har formell rett til å sende innsigelse. Når Områdestyret og Sametinget bare har sett på virkninga for reindrifta og fiskeridirektoratets innsigelse er avvist på formalistisk grunnlag, så hokus-pokus eksisterer det ingen innsigelse mot sjødeponiet og alt ligger til rette for at Nussir får det de vil ha.

Når statssekretæren til sist lova at saka skulle bli avgjort gjennom en POLITISK avgjørelse i Miljøverndepartementet, tyder dette på at taktikken har vært vellykka. Politiske avgjørelser kan man gjøre når det er juridisk avklart at de vedtaka man vil gjøre vil være lovlige. Det er det ikke i dette tilfellet. Nå legges det opp til at Miljøverndepartementet under press fra resten av regjeringa skal gjøre et politisk og ulovlig vedtak. Dersom man mener noe som helst med å være MILJØVERNdepartement, og at forvaltninga skal være i samsvar med norsk og internasjonal lov, må departementet snarest sette seg inn i de sidene ved saka som blei underslått på møtet i Kvalsund og deretter sette foten ned for Nussirs planer.

Svein Lund

sekretær Naturvernforbundet i Finnmark