Stopp Kingsrose – stopp raseringa av natur og reinbeiter!

Om tillatelse til mineralleiting i Finnmark og Troms: Det er ikke gjort noen kartlegging av naturverdiene og ingen undersøkelser om hva gruvedrift i disse områdene vil medføre for reindrift og utmarkshøsting, skriver to lokallagsledere i Naturvernforbundet i Finnmark.

Kingrose_minrelalleting_Foto_Marit Holm Pettersen

Naturen i Finnmark står nå overfor to gigantiske trusler. Den mest kjente er elektrifiseringa av Melkøya som skal gjennomføres med en enorm utbygging av vindkraft og trolig også vannkraft i inngrepsfri natur. Den andre trusselen er ikke like kjent, og den har kommet uten store proklamasjoner og uten pressekonferanse ved regjeringsmedlemmer i Finnmark.

Direktoratet for mineralforvaltning har gitt undersøkingstillatelse for mineralleiting på om lag 3.500 km² i Troms og Finnmark. Mesteparten av dette er utdelt i 2023. Dette er gjort uten at verken kommuner, grunneiere, rettighetshavere eller brukere er spurt. Det er ikke gjort noen kartlegging av naturverdiene og ingen undersøkelser om hva gruvedrift i disse områdene vil medføre for reindrift og utmarkshøsting.

Om lag 97 % av dette arealet er gitt til utenlandske selskaper. Over halvparten har gått til Kingsrose, som er registrert i skatteparadiset Jersey og på børsen i Australia. Dette selskapet aleine har i løpet av sommeren sikra seg om lag 15 % av kommunene Guovdageaidnu, Karasjok og Porsanger, samt litt i Alta. Ifølge direktoratet har de fått tillatelse til å leite etter «Bly, Gull, Kobber, Kobolt, Nikkel, Platina, Sink og Sølv».

Leiteområdet dekker det meste av det geologene kaller «Karasjok og Kautokeino grønnsteinsbelter», de har sikra seg så godt som hele området der det er muligheter for å finne disse mineralene. Kingsrose har med dette om lag 80 % av alle mineralrettigheter i Finnmark.

Kingsrose har tidligere drevet gullgruver i Indonesia, men vil nå konsentrere seg om Norge og Finland. I Norge har de også sikra seg rettigheter i Narvik, der de har blitt påklaga av grunneiere for å grave ulovlig uten tillatelse.

Bak dem står verdens største gruveselskap, BHP. Dette selskapet er kjent for ei rekke gruver som har hatt katastrofale virkninger for natur og folk i flere verdensdeler, og nye gruveprosjekter møter stor motstand. Blant de verste er å gjøre om et 2.000 meter høyt fjell på New Guinea til et hull ned til havoverflata for å slippe ut rundt 100 millioner tonn avgang i ei elv og ødelegge livsgrunnlaget for om lag 50.000 mennesker fra lokale urfolk. BHP var ansvarlig for katastrofalt dambrudd i Brasil og 8 år etterpå kjemper selskapet fortsatt for å slippe unna erstatningskrav.

Om lille Kingsrose går foran og finner drivverdige funn, kommer store BHP etter og starter gruve, og det er ingen grunn til å tro at resultatet blir mye bedre her.

Denne tildelinga til Kingsrose og flere er mulig fordi dagens minerallov ikke krever at noen blir hørt før direktoratet deler ut undersøkingstillatelser.

I 2022 kom minerallovutvalget med et forslag til ny minerallov. I innstillingen heter det: «Utvalget mener grunneieren og kommunen må involveres i større grad før undersøkelsestillatelsen gis, og at DMF må vurdere om de skal gi undersøkelsestillatelse, opp mot hensynet til naturmiljø, grunneiers bruk og annen bruk av området og forholdet til omgivelsene – eller andre grunner som tilsier at det ikke bør gis undersøkelsestillatelse. Dette er en vesentlig endring sammenlignet med dagens regler, der disse forholdene ikke vurderes

Naturen i Finnmark er i dag trua av inngrep i større grad enn noen gang før. Klimaendringene gjør det ennå viktigere å bevare det som er igjen av intakt natur. Så godt som alle undersøkingstillatelser i Finnmark er gitt i reinbeiteområder. Dette kommer i tillegg til alle tidligere inngrep og alle truslene om nye som reindrifta utsettes for i form av blant annet vindkraft, vannkraft, kraftledninger og hyttefelt.

En undersøkingstillatelse er allerede et inngrep i rettighetene til brukerne av området. Vi krever derfor at den nye mineralloven innfører de foreslåtte krava om at det ikke skal gis undersøkingstillatelse uten tillatelse fra kommuner, grunneiere og rettighetshavere og etter en grundig vurdering av virkningene for natur og næringer. De tillatelsene som er gitt må settes på vent til de kan behandles etter nytt lovverk. Inntil det er gjort oppfordrer vi de berørte kommunene til å nekte alle gruveselskap dispensasjon for kjøring i utmark, slik at de ikke får starte på raseringa av naturen vår.

Piera Jovnna Somby
Naturvernforbundet i Ávjovárri

Marit Holm Pettersen
Naturvernforbundet Porsangerfjorden

Om bildet: Arkivfoto som viser Kingsrose Mining som er i gang med geofysiske undersøkelser. (Foto: Marit Holm Pettersen)

Publisert i Ságat den 24.08.2023.