Lars Peder Brekk må gjerne komme til Finnmark og fortelle hvordan han vil ha det – men han er minst 3 år for seint. Nå må han ta med seg noen rundballer og slaktemillioner for å begrense dyretragedien og følgevirkningene for samisk reindrift og naturmiljøet i Finnmark.

Krisen i reindrifta er en forvaltningskrise hvor både Landbruksdepartementet, NRL og mattilsynet må stilles til ansvar.

Den enkelte utøver er fange i et forvaltningssystem der de som sitter med makta og sanksjonsmuligheter ikke utøver sitt ansvar før det er for seint.

Dette som vi nå ser er en forvaltningskrise fordi forvaltninga har vært tilbakeholden med sanksjoner i påvente av ny reindriftslov.

Reintallsutviklingen har vært urovekkende i 5 år. Slaktevektene har rast fra 20 kg i snitt til under 13 i mange distrikter i vest og midt Finnmark. De ansvarlige myndigheter har bokstavlig talt satt på gjerdet. Lars Peder Brekk har vært minister for reindrifta i hele denne perioden, NRL har væt med på å forhandle frem årlige reindriftsavtaler og ny reindriftslov. Mattilsynet har fått årlige meldinger om skremmende utvikling i reintall og slaktevekter.

Krisen er i startfasen – det er 6 mnd til at det vokser frem nytt for. Dyretragedien kommer til å rulle og gå i måneder og med menneskelige ruin og tragedier i kjølevannet.

At de nå skyver ansvaret ned på den enkelte dyreeier er ikke bare oppsiktsvekkende men en total ansvarsfraskrivelse

Spørsmålet er hvordan det hadde gått med den reindriftsutøver som hadde handlet riktig i tide. Han hadde vært ute av næringa og har ikke hatt andre muligheter enn å posisjonere seg eller gi opp.

Bakgrunn:

Det er 10 år siden forrige kollaps og staten gikk inn med millioner i krisehjelp til de som var hardest rammet.

Fra å bølge frem og tilbake på hele 90 tallet med overbeitingsproblematikk, gjerdeprosjekter, enorme tap, skjevfordelig og intern kamp om ressursene kom problematikken i 2003 inn i et nytt spor som skulle rette på ”allmenningens tragedie” med fastsetting av reintall på distriktsnivå på både sommer og vinterbeite. Reindriftstyret fastsatte i 2005 nytt øvre reintall bare på sommerbeitenivå og startet den møysommelige prosess med å fastsette sidagrenser og reintall på tradisjonell bruk av vinterbeiter. Det har vist seg å være en langt vanskeligere prosess enn forutsett. Når alle hadde levert inn oversikt over sine tradisjonelle beiteområder viste det seg at det ble vanskelig å fastsette eksakte grenser, og i mange områder er felles bruk knyttet til snø og is og sesongforhold. Problemet er at når alle hadde meldt inn sine tradisjonelle beiteressurser måtte Finnmarksvidda være 2 ganger så stor som den i realiteten er for å gi plass til alle. Denne prosessen er altså langt fra fullført.

NNV har blant annet. lanserte vektkriterier på kalv (og simle) som produksjonsindikator og indikator på om beitene kunne produsere nok i forhold til beitetrykk

Løsning nå?

Alt tilgjengelig for er kjøpt opp av landbruket i Troms.

På kort sikt:

Nødslakting i de områdene som nå er mest utsatt og har kalveslakter under 15/16 kg er nødvendig for å begrense dyretragedien.

På lengre sikt: Få reindriftsloven, med sanksjonsmuligheter til å virke.

Løsning for reindrifta på lang sikt er enten en forvaltning med sanksjonsmuligheter overfor de utøvere som ikke forvalter flokken i forhold til tilgjengelige beiteressurser basert på slaktevektutvikling, eller en total privatisering av de tradisjonelle beiteressursene.

For forvaltningsmyndighetene og samiske organisasjoner gjelder det nå å ta grep som sørger for at de små tradisjonsbærende reinenhetene ikke blir utraderte, det vil i så fall ramme samisk kultur på en tilfeldig og ødeleggende måte.

Naturvernforbundet i Finnmark