Tana kommune legger til rette for overfisking

Tana kommune har gitt 61 tillatelser til garnfiske under isen i ca. 60 vann. Hver av de 61 tillatelsene gjelder tre personer. Søkerne har fått innvilget mellom 5 og 30 garndøgn per person. – Til sammen dreier dette seg altså om 1939 garndøgn. For tyve år siden ble det også fisket med garn under isen i stor stil. Det resulterte i overfiske og garnforbud, sier Dag Elgvin, leder i Naturvernforbundet i Finnmark.

Elgvin forklarer at mange av disse vannene er veldig grunne. Hvis det da er et dypt felt midt i vannet, vil fisken samle seg der. Kommer det da en garnfisker og borer hull der, og plasserer garnet i stjerneform ut fra hullet, er det godt mulig å ødelegge bestanden i løpet av denne vinteren. I tillegg er det en fare for at garnene vil fryse fast i isen, og da blir de stående der til våren kommer.

– Kjentfolk i Tana har sagt til oss at det er toppen åtte fiskevann som er store nok til å tåle garnfiske. Vi mener derfor det er grunnlag for å si at Tana kommune legger til rette for overfiske ved å gi praktisk talt alle som søker tillatelse. Det er kun et fåtall av fiskevannene kommunen har sagt nei til garnfisking i, sier Elgvin.

Tillatelsene er også i strid med motorferdsloven
Natuvernforbundet i Finnmark har klaget inn Tana kommunes vedtak til Fylkesmannen i Finnmark. Foruten farene for overfiske har forbundet fokusert på dispensasjonene til snøscooterkjøring i forbindelse med garnfisket.

Det kan gis dispensasjon til snøscooterkjøring hvis det er i forbindelse med næringsfiske. Søkerne som har fått kjøretillatelse har ikke nevnte noe i sine søknader om at det er snakk om næringsfiske. Rundskriv T 1-96 fra Miljøverndepartementet står det følgende: Dreier det seg om klart dokumentert tilfelle av næring som gir seg utslag på årsinntekten, kan det gis tillatelse dersom motorisert transport er nødvendig.

– Kommunens vedtak har ikke noe i teksten som viser at dette dreier seg om næringsutøvelse. Vi regner derfor med at dette fisket dreier seg om fritidsfiske. Det skal det ifølge Miljøverndepartementet ikke gis dispensasjon for. Dette viser igjen at kommunal styring ikke holder mål. Så godt som alle som søkte fikk ja. Det gjør ikke saken noe bedre at flere av de som har fått tillatelse er topppolitikere samt nåværende og tidligere rådmann, påpeker Elgvin.

Saken på NRK

Les hele brevet til Fylkesmannen i Finnmark:

Til Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavd.
9815 VADSØ

Dispensasjoner for snøscooterkjøring i forbindelse med garnfiske under isen: Klage på vedtak

Tana kommune vedtok i møte 19.12.05 å videreføre ordningen med scooterkjøring for garnfiske under isen, slik at de som får slik fisketillatelse også får dispensasjon for inntil tre scootere. I desember 2005 innvilget Tana kommune 61 garnfiskeutvisninger med tilhørende scooterdispensasjoner.

Vi har ikke fått underretnig om vedtaket. Vi har 3 måneders klagefrist; jf. forvaltn.l. § 29, 2. ledd.

1. Ang. motorferdselloven
Som begrunnelse for dispensasjon for scooterkjøring skriver kommunen dette i alle vedtakene: ”Garnfiske under isen anses som en særlig grunn som utløser et særlig behov for kjøring som ikke knytter seg til turkjøring og ikke kan dekkes på annen måte (jf. § 6 i forskrift om bruk av kjøretøyer m.v.) Vurderingen er knyttet til at dette utgjør en del av tradisjonell høsting av utmarksressursser i Tana. Samtidig som det er viktig å vedlikeholde tradisjonen med garnfiske under isen, er det i dag nødvendig å bruke snøskuter for å dekke behovet for utstyr …”

Motorferdselloven sier at kjøring i forbindelse med fiske ikke er akseptert som del av næring i jordbruk, skogbruk og reindrift (lovens § 4 c). Forarbeidene åpner likevel for å gi dispensasjon, dersom det dreier seg om næringsfiske. Rundskriv T 1-96 fra Miljøverndepartementet sier:

Transport av utstyr og utbytte ved jakt, fangst eller fiske som faller utenfor nevnte bestemmelser (forskriftens §§ 2 og 3), oppfyller som hovedregel ikke kriteriene i forskriftens § 6 og kan således ikke tillates. Dreier det seg om klart dokumentert tilfelle av næring som gir seg utslag på årsinntekten, kan det gis tillatelse dersom motorisert transport er nødvendig. Om det skal gis tillatelse i slike tilfeller beror på en vurdering ut fra kriteriene i § 6.” (s. 34).

Kommunens vedtak har ikke noen tekst som viser at dette dreier seg om næringsutøvelse. Vi regner derfor med at dette fisket heller er fritidsfiske. Det skal det ifølge rundskrivet ikke gis dispensasjon for.

Vi forstår – og støtter kommunens ønske – om å opprettholde en tradisjon med garnfiske under isen. Men motorferdselloven gir ikke noen rett til å bruke motorkjøretøy, dersom noe har vært tradisjon før. Kommunens argument om tradisjon holder derfor ikke.

2. En biologisk vurdering
For ca. 20 år siden var det lov å fiske med garn i Tana. Resultatet ble overfiske. Så vedtok man garnforbud, og etter mange år har det bygd seg opp en god bestand av ørret eller røye i mange vann, med stor fisk.

Kommunen har gitt 61 garnfisketillatelser, og de fleste har fått lov å fiske på 2–5 vann, med fra 10 til 50 garndøgn i hvert vann. Det er tillatt garnfiske i tilsammen 56 vann. Tallet er litt usikkert, for noen vann er skrevet omtrent likt, og vi har antatt at det da dreier seg om samme vann. Kommunen har opplyst oss at det kun er 5–6 vann der søknaden ble avslått, pga. at vannene var for små. Kjentfolk har sagt til oss at kun åtte vann er store nok til å tåle garnfiske: Holmevann, Store og Lille Sommervann, Goddetjavre, Vadneljavre, Uccajavre, Papperjavre, Lismajavre.

Mange av de 56 vannene er mindre enn 1 km2, og mange av disse vannene er ganske grunne. Det er fare for at garnene vil fryse fast i isen, og da blir de stående der til våren kommer. I grunne vann samler fisken seg på de dypere plassene, og hvis man setter ut flere garn i stjerneform, er det godt mulig å ødelegge bestanden i løpet av denne vinteren. I slike vann bør man ikke fiske med garn. Vi har laget en oversikt over samtlige vann og antall garndøgn. Listen vedlegges (e-post) . Vi gir noen eksempler:

  • Slubbotjávri er veldig lite: ca. 100 x 500 meter. Der er det tilsammen gitt 60 garndøgn.
  • Cagnajávri er ekstremt grunt, kun få plasser over 2 meters dybde. Der er det gitt 100 garndøgn.
  • Niilodeatnu: 70 garndøgn.
  • Akkajávri: 70 garndøgn.

Til sammen er det gitt 1930 garndøgn for 94 søkere i 61 søknader. Vi vet jo ikke om folk kommer til å fiske så mange døgn. Men poenget er at kommunen har gitt tillatelse til så mye fisking. Dermed har kommunen tilrettelagt for overfiske, kanskje også for ødeleggelse av bestandene i noen av vannene. Man skulle ikke trenge å gjøre om igjen den samme feilen som for 20 år siden.

Dette er fjerde året ordningen med garnutvisning for fiske under isen virker i Tana, og omfanget av søknader øker for hvert år. Vi er klar over at det stilles krav om at fangstdagbok skal leveres etter endt fiske, enten det ble fisket eller ei, for at neste års søknad skal bli behandlet. Det er bra. Såvidt vi har oppfattet, er det ikke foretatt noen biologisk vurdering av hvor mye fiske vannene tåler. Det burde vært gjort. Såvidt vi vet har Garnutvisningsutvalget ikke ønsket å innhente opplysninger fra Fjelltjenesten når det gjelder vannenes biologiske tilstand. Det er merkelig. Her gjelder det å skaffe seg best mulige kunnskaper.

3. Hensynet til reindriften
Rbd 9 har orientert oss at alle disse garnfisketillatelsene er svært ødeleggende for reindriften. Dette er næringsutøvere som er nødt til å ha dyrene sine der det er best beiter. Ved interessekollisjon må etter vår oppfatning fritidsfiske vike for reindriften.

4. Utvalgte vedtak som innklages
Vi klager inn noen få vedtak. Begrunnelsen i forhold til motorferdselloven er lik for alle, jf. pkt. 1 ovenfor. I tillegg gir vi noen andre grunner. Første tall er kommunens referanse.

2005/002428: Begrunnelse: Det er bl.a. gitt dispensasjon til Akkajávri, det er gitt mange tillatelser hit, og det blir unødig mye kjøring, noe som er i strid med kravet i forskriftens § 6.

2005/002017: Begrunnelse: Det er bl a gitt tillatelse i Bannejávri, som er et veldig lite vann, som ikke tåler 320 garndøgn. De to personene har fått garnfiske-tillatelse i seks vann, mange av dem ligger slik til at kjøringen vil være til skade for reindriften i rbd 9.

2005/000050: Administrasjonen hadde innstilt på avslag for tre av vannene, pga mange søkere og stor fiske-belastning. Men politikerne tok ikke hensyn til dette, og innvilget som søkt. Det er riktignok forutsatt at dersom det er rein i nærheten av kjøretraséen, skal transporten innstilles. Allikevel klager vi inn vedtaket, av hensyn til rbd 7/8.

2005/002392: Begrunnelse: Det er bl.a. gitt tillatelse i seks vann, bl.a. Slubbotjávri som er veldig lite. Dette vannet tåler ikke 115 garndøgn. Vedkommende er i arbeid, så dette kan ikke dreie seg om næringsfiske.

2005/001105: Begrunnelse: De har fått kjøre til tre vann som ingen andre har fått fiske på. Dette innebærer unødig spredning av motorferdselen, i strid med kravet i forskriftens § 6 om at motor-ferdselen skal reduseres til et minimum.

2005/002432: Begrunnelse: Dette er fritidsfiske som det ikke skal gis dispensasjon for.

2005/002403: Begrunnelse: Dette er fritidsfiske som det ikke skal gis dispensasjon for.

Vi har her klaget inn 7 av de 61 vedtakene. Hvis vi får medhold i klagen, vil det være urettferdig om resten får kjøre mens disse 7 får dispensasjonene sine inndratt. I så fall ber vi Fylkesmannen be kommunen om å inndra resten; jf. forvaltn.l. § 35, 1. ledd pkt. c.

Vennlig hilsen

Dag T. Elgvin
fylkesleder

Kopi: Fylkesmannen, Miljøvernavd.
Rbd 7/8 og 9,
pressen