Varanger Kraft hører ikke – men fortsetter i sitt eget spor
Selskapet ble pålagt å utrede alternativ til trasé for kraftlinje. Det er gjort, men Varanger Kraft står steilt på sitt første forslag, som nær sagt alle instanser har vendt tommelen med for. Styremedlem Gunnar Reinholdtsen i Naturvernforbundet i Finnmark deltok på folkemøte og har skrevet referat.
24 engasjerte mennesker deltok tirsdag på orienteringsmøte om Varanger Krafts nye kraftlinjeprosjekt fra Varangerbotn over Munkefjord og til Skogfoss. Prosjektutkastet ble i fjor nedstemt av høringspartene med kommunen i spissen. Kraftselskapet ble pålagt å utføre en konsekvensutredning, og utrede et annet linjevalg som brukte gamle linjegater. Nå foreligger utredningene som vurderer virkning for landskap, naturmiljø, kulturminner, friluftsliv og reindrift for både alternativ 1 og 2 (det nye). Alle utredere satte tommelen ned for alternativ 1 over Sameti, fordi det har de største negative konsekvenser på alle de nevnte feltene.
Prosjektleder Leif Jankila fra Varanger Kraft fortalte at de ikke vil søke noen annen linje enn den korteste veien rett gjennom Sameti (alternativ 1) – selv om han sier de vil tjene like mye på begge løsningene. Det store spørsmålet fra deltakerne på møtet var hvorfor?
Ingen kunne skjønne hvorfor de ikke vil søke en linje med mindre ulemper: De ekstra utgiftene vil trolig være inntjent på under en tidel av planperioden, og konsesjonssøker er faktisk pålagt å finne frem til det alternativ som gir minst mulig skadevirkninger. Det har de ikke gjort i dette tilfellet.
Forum for Natur og Friluftsliv hadde tatt initiativ til møtet, og fylkessekretær Rolf Randa presenterte et alternativt linjevalg som unngikk det meste av ulempene i Varanger Krafts ultimatum. I motsetning til det alternativet kraftlaget hadde tegnet, så fulgte Randas forslag gamle kraftlinjegater helt opp mot Sandnesområdet slik målet med den alternative traseen skulle ha vært, og det unngikk også bebyggelsen der, noe kraftlaget ikke klarte. I tillegg er forslaget kortere, og dermed trolig vesentlig billigere enn alternativ 2 fra kraftlaget.
Mange følte seg sterkt provosert av kraftlagets avvisende holdning. Det ble spurte direkte om de med vilje hadde planlagt sitt alternativ inn i en blindgate slik at det ville bli avvist som urealistisk. Også fra reindriftshold ble det pekt på at det var areal nok å bruke hvis en ønsket å finne et godt alternativ som tilfredsstilte kommunens krav og gav mindre konsekvenser.
Forsamlingen lot seg heller ikke overbevise over at Varanger Kraft bruker vernemotiver og vindkraft som argumenter for sin egen utbygging. Det var stor skepsis til teorien om at Kolenergo vil legge ned atomkraftverket mens de enda kan tjene penger på det. Det ble derfor uttalt motstand mot slike tiltak som kan være med på å forlenge driftstiden for det russiske atomkraftverket.
Befolkningen i Sør-Varanger og Finnmark har valgt å leve sitt liv her oppe fordi de ser på den levende naturen som en rikdom. Når noen andre vil berike seg på bekostning av ”våre” naturverdiene så vekker det motstand og engasjement. Denne saken vil nok også våre engasjere våre lokale politikere i de nærmeste ukene. Vår viktigste ressurs nå for tiden er menneskene, og vi må legges til rette for at de blir, og hindre at det som gir trivsel blir røvet vekk.