Verneverdig skog i Pasvik

Naturvernforbundet i Sør-Varanger har sendt høringsuttalelse til plan om vern av skog i Pasvik.

Til:

Allskog firmapost@allskog.no

Info:

FeFo Finnmarkseiendommen post@fefo.no

Fylkesmannen i Finnmark fmfipostmottak@fylkesmannen.no

Høring angående MiS – Ny skogtakst i Pasvik

1 Innledning

Naturvernforbundet i Sør-Varanger (heretter omtalt som Naturvernforbundet) takker for mottatte høringsdokumentet og fremmer med dette følgende høringsuttalelse til FEFOs høring av utvalgte MiS-biotoper (nøkkelbiotoper som ivaretas i medhold av Skoglova).

2 Drøfting

2.1 Bakgrunn

Vi har fra Allskog mottatt høringsutkast med forslag til ivaretagelse av nøkkelbiotoper (utvalgte MiS-biotoper). Vi ønsker å benytte den anledningen som er gitt til at forskjellige interesser kan fremme sine synspunkter til hvilke områder FEFO bør ivareta som nøkkelbiotoper i kraft av sitt forvaltningsansvar som største grunneier i fylket.

Da det har vært problem med å få innsyn i hvilke områder som forslås utvalgt og hvem som ikke foreslås utvalgt, er vi glad for at fristen for uttalelse er blitt forlenget.

Grunnlaget vi forholder oss til i vår uttalelse, er kartsiden http://www.arcgis.com/home/webmap/viewer.html?webmap=84f2aeaa91ed4334835b03e111b108dc

Vi har inntrykk av at FEFO på en seriøs og åpen måte ønsker å ta på alvor sitt viktige forvalteransvar som forvalter av de store nasjonale naturverdier i skog i Pasvik. Vi ser også positivt på at FEFO har inkorporert eksisterende kunnskap om naturverdier i skog som en del av grunnlaget for hvilke områder som er foreslått som utvalgte/ikke-utvalgte nøkkelbiotoper.
Vi refererer til naturtyperegistreringer utført av Asplan Viak/Miljøfaglig utredning og Ecofact, arbeid utført på vegne av Fylkesmannen i Finnmark (www.naturbase.no) samt artsregistreringer som finnes tilgjengelig på Artskart (www.artsdatabanken.no).

2.2 Forvaltning av de utvalgte områdene (nøkkelbiotoper)

Slik vi forstår informasjonen som er gitt i MiS-kartet, forslår FEFO at nøkkelbiotopene forvaltes urørt. Unntaket er området med verdier knyttet til osp, hvor forsiktig plukkhogst av furuer kan aksepteres. Vi vil sterkt gi vår støtte til dette, jf. at dette også er forvaltningen biologene gjennom naturtypekartleggingen faglig sett sier er nødvendig for å ivareta disse verdiene.

Naturverdier i furuskog i Pasvik er avhengig av det ikke foretas hogst. Enhver hogst vil redusere eller fjerne verdiene i områdene da verdiene er knyttet til dødved av furu med de arter som er knyttet til dette.

Det finnes få kjente verdier knyttet til bjørk, men bl.a. er flere viltarter knyttet til treslaget, slik at vår oppfatning er at ev. hogst av bjørk i nøkkelbiotopene kun bør begrenses til enkelte områder hvor lokal vedhogst er av stor interesse. Vi ser også at pga. langvarig fravær av brann, så øker innslaget av bjørk pga. tykkere humuslag. Dette medfører at innslaget av bjørk er økende noe som tilsier at noe vedhogst av treslaget bør være akseptabelt og til og med fornuftig enkelte steder.

Treslag som selje, osp, rogn og vier må ikke hogges innenfor nøkkelbiotopene og heller ikke utenfor da de økologisk sett er svært viktige treslag for mange arter.

3 Naturverdier i Pasvik i en nasjonal sammenheng

Vi ønsker å komme med noen betraktninger omkring naturverdier i furuskogene i Pasvik.

Pasvik har i en nasjonal- og til dels også internasjonal sammenheng store naturverdier som omfatter mer enn dagens verneområder.

Jf. Her Barents-samarbeidet http://www.beac.st/in-English/Barents-Euro-Arctic-Council/Working-Groups/BEAC-Working-Groups/Environment/Nature-Protection /www.bpan.fi ,og arbeidet med Green Belt of Fennoscandia (Russland, Finland og Norge) http://www.ym.fi/greenbelt. Hele Pasvik-dalføret ligger innenfor de 50 km brede sona langs landegrensene som defineres som Green Belt, som for øvrig går ned gjennom hele Europa.

De store naturverdiene i Pasvik er særlig knyttet til de følgende tre områdetyper:

3.1 Områder med genuin urskog

Områder med genuin urskog finnes i Norge i praksis bare i Nord-Norge og også her er slik skog svært uvanlig noe som medfører at det stort sett bare er i Pasvik at slik skog finnes.

Urskog er skog som siden istiden (foruten sporadisk lavintensiv samisk bruk), ikke har vært utsatt for hogst. Dette er vår ypperste naturarv på lignende måte som våre fjorder og de høyeste fossefall er en sentral del av vår nasjonale naturarv og identitet. Denne naturarv har like store bevaringsverdier som våre ypperste kulturarv i form av våre stavkirker og helleristninger. I dag diskuterer man ikke hvilke av våre stavkirker som skal bevares og hvilke som brennes som St. Hansbål. På lignende måte diskuterer man heller ikke hvilke av våre gjenværende urskogsrester som skal bevares som nøkkelbiotoper, nasjonalparker eller naturreservat.

Vi vil derfor rose FEFO for at de tar sitt forvalteransvar seriøst ved at etter det vi kan se, alle områder med urskog vil bli bevart som nøkkelbiotoper (ett unntak finnes likevel).

I følge naturtyperegistreringsrapportene, info på MiS-kartsiden og info ifra Artskart, er følgende område i sin helhet urskog eller for en stor del har urskog, mens enkelte av de bare delvis har innslag av urskog mens resten er urskogsnær. Disse gjelder områdene: 109, 110, 111, 112, 115, 107, 114, 85, 90, 89, 108, 1,117, 104. Enkelte kan ha blitt uteglemt i vår opplisting.

3.2 Store sammenhengende områder

Store sammenhengende områder har en spesiell verdi for arter som er avhengig av gammel skog. Jo større et område er, jo større mulighet har det for å langsiktig kunne sikre ivaretagelse av arter ved at egnet substrat (for eksempel liggende dødved) dannes til riktig tid innenfor de forskjellige artenes spredningskapasitet. Særlig kommer dette til uttrykk når det gjelder ivaretagelse av arealkrevende arter, arter som er avhengig av store sammenhengende områder med gammelskog som for eksempel lavskrike og lappmeis, men det samme forhold gjelder også for arter som insekter og sopp.

Det er særlig to store sammenhengende områder som finnes i Pasvik. Disse to som i praksis kan kobles sammen til ett område om områder med fjell, fjellbjørkeskog og spredt furuskog tas med, er Norges største sammenhengende område med gammel urskog og sammen med tilgrensende område i Finland (verneområdet Vätsari), er det et av få områder i Fennoskandia som er et såkalt intakt skogområde, dvs. i denne sammenheng områder >500 km2 (www.ifl.org). Dette er områdene 125 (naturtypelokalitet Store Sametti-Oddevatnet), 128 (naturtypelokalitet Lille Sametti), og 120 (naturtypelokalitet Oksvatn-Spurvvatn) samt enkelte nyregistrerte MiS-områder. Disse grenser mot nasjonalparken og Sametti-reservatet, og er en essensiell del av Green Belt og er Norges største naturskog.

3.3 Områder med spesielle hot-spot-kvaliteter

I tillegg til at områder med urskog er hot-spot områder (områder med særlig konsentrasjon av rødlistearter), er det enkelte områder som har spesielle konsentrasjoner av rødlistearter pga. kombinasjon av urskogsnære forhold og spesielle naturgitte forhold. MiS-områdene i tilknytning til naturtypelokaliteten ved Underbakkvatnet (MiS-områdene 1, 117, 14,141,140, 13,18) er et godt eksempel på dette med kombinasjon av arter knyttet til dødved og sandfuruskog. Når det gjelder Pasviks verdi for sandfuruskoger, er Pasvik trukket fram i rapporten Sandfuruskog og sandfuruskogsopper. Viktige områder for biologisk mangfold (NINA Rapport 1042. 74 sBrandrud, T.E. & Bendiksen, E. 2014), som ett av fem kjerneområder for skogtypen i Norge.

4 Merknader til FEFOs forslag på utvalgte/ikke utvalgte områder

4.1 Utvalgte områder

Vi støtter at de utvalgte områdene forvaltes som nøkkelbiotoper. Uten at vi har kjennskap til alle av disse, virker det som de av de utvalgte områdene som også er registrert som naturtypelokaliteter har en god begrunnelse for at de er naturtypelokaliteter og deres verdisetting. Når det gjelder de utvalgte områdene hvor det kun har vært MiS-kartlegging, er dokumentasjonsgrunnlaget langt svakere ved at verdisettingen stort sett er begrunnet med korte stikkord. Men vi antar at også disse holder et faglig høyt nivå som tilsier avsetning som nøkkelbiotoper.

4.2 Ikke utvalgte områder

Nokså mange av de ikke-utvalgte områdene mangler vi tilstrekkelig kunnskap til å uttale oss om. Samtidig er ikke informasjon på kartbasen alltid tilstrekkelig til å vite hvilke kvaliteter de enkelte områdene har.

Følgende ikke utvalgte områder finnes det en viss eller god informasjon om. Enten på Artskart, naturbase, i MiS-kartet eller som en kombinasjon av disse. Vi kommer derfor med uttalelse om disse.

4.2.1. Område 103

I MiS-kartet heter det: «Storvokst, glissen og flersjiktet gammelskog med flere trœr godt over 200 år i grove dimensjoner. Mange grove læger som følger av vindfall.» Området har fått verdi B. Det sies ikke at området har vært utsatt for plukkhogst, noe som kanskje kan tyde på urskog. I Artskart (se under) vises funn av mange rødlistearter (min.13). Om funnene heter det: «Funnet er gjort i funksjonell urskog. Kun stedvis hogd litt ved fra gammelt av. Innenfor naturtypelokalitet med verdi A-svært viktig. Funnet av Olli Manninen finsk soppekspert og vinner av Nordisk råds miljøpris.» Dette samt ut ifra bilder i fra et større område kalt «Elgryggen» på https://picasaweb.google.com/norvegianforests/ElgryggenPasvik, vil vi anbefale at dette området legges til områdene som er utvalgt. I følge Artskart, er det også gjort funn av rødlistearter inkl. trua arter utenfor MiS-områdene, noe som peker på at større/flere områder mellom MiS-områdene har høye naturverdier. Rein Midteng (pers.medd.) opplyser at han og Geir Gaarder oppsøkte disse områdene i 2014 og han bekrefter områdets høye verdier.

Område 102:

Dette området virker å ha samme høye kvalitet som 103. I Mis-kartet heter det: «Fleraldret naturskog på blokkmark med gode forekomster av eldre trær over 200 år. Gode forekomster av stående og liggende død ved i grove dimensjoner og alle nedbrytningsstadier. Spor av plukkhogst.» Området er ikke gitt verdi. Selv om plukkhogst neves, må skogen mest sannsynlig karakteres som urskogsnær i og med «gode forekomster av eldre trær over 200 år. Gode forekomster av stående og liggende død ved i grove dimensjoner og alle nedbrytningsstadier». På artskart (se under) er det gjort funn av furuplett (NT). Og på samme måte som for 103 heter det at: «Funnet er gjort i funksjonell urskog. Kun stedvis hogd litt ved fra gammelt av. Innenfor naturtypelokalitet med verdi A-svært viktig.» Rein Midteng (pers.medd.) opplyser at han og Geir Gaarder oppsøkte disse områdene i 2014, og han bekrefter områdets høye verdier.

Vi vil derfor anbefale at også dette området legges til de utvalgte områdene.

Område 100:

Dette området virker å ha noe lavere kvaliteter enn 102 og 103, men fortsatt kvaliteter som tilsier at avgrensning av MiS-område er riktig. I Mis-kartet heter det: «Flersjiktet blandingsskog med eldre grove furuer, flere over 200 år. Godt med liggende og stående død ved som sammen utgjør grunnlag for figuren. Mye av den døde veden forekommer i grove dimensjoner og i alle nedbrytningsstadier. Spor av plukkhogst.» Området er gitt C-verdi. På artskart (se under) er det gjort funn av furuskjell og tyrikjuke, begge (NT). Vi vil primært anbefale at området legges til de utvalgte, selv om det virker å ha noe lavere kvaliteter enn 102 og 103, jf. at det også er gitt en lavere verdi enn 103 og trolig også 102.

Område 104:

I MiS-kartet heter det: «Urskog med jevnaldra gamle trær i store dimensjoner og en del naturlig foryngelse som gir et flersjiktet preg

Når det er snakk om urskog, mener vi helt klart at dette området må legges til de utvalgte. Vi mener at verdien utelukkende basert på dette burde vært A, og ikke B slik det vises i MiS-kartet.

Område 96:

Vi er noe usikre på dette området. Iflg. Artskart gis det følgende kommentar «Hardt hogd skog. Trolig ikke naturtypekvaliteter», noe også bilder på https://picasaweb.google.com/norvegianforests/ElgryggenSPasvik?authkey=Gv1sRgCLeg2eGXm5nlHQ kan tilsi. I MiS-kartet sies det: «Flersjiktet furuskog. Spredt med gamle trœr over 200 år. Stedvis bra med stående død ved og liggende død ved i ulike dimensjoner og nedbrytningsstadier. Hele området har spor av plukkhogst og brann. Funn av rødlistearten lamellfiolkjuke (NT)

Det kan altså virke som det er en viss motsetning mellom MiS og kommentarene på Artskart. Trolig skyldes dette at de uttaler seg om noe forskjellig areal og at kvalitetene mellom de enkelte delene av dette relativt store området er varierende.

Det er funnet mange rødlistearter herunder flere trua arter, men det er usikkert om disse finnes i området hvor stående tresjikt i stor grad er hogd ut slik at artene ikke er sikret rekruttering av dødved på stedet i framtiden, og dermed mest sannsynlig ikke kvalifiserer å være naturtypelokalitet. Dette tilsier at området bør bli undersøkt av biolog for å nærmere vurdere hvilke deler som har naturtypekvaliteter og som dermed kvalifiserer å være nøkkelbiotop(er). Inntil det er gjort bør hele området unntas hogst, og i hvert fall arealene med funn av rødlistearter.

Område 120 (i kartet) FID 148 (Oksfjellet):

Området består for det aller meste av bjørkeskog med spredte furutrær. Unntaket er kanskje særlig i området rundt Kiltjørnan. Lokaliteten utgjør en viktig forbindelseskorridor (om enn med begrensa mengder furu) mellom Store Sametti naturreservat og Øvre Pasvik nasjonalpark via lokalitet 115. Vi er usikre på grunnen til at området ikke er utvalgt.

Vi vil primært anbefale at hele området blir utvalgt.

Sekundært at områder i sør og vest for Kiltjørnan mot Harrtjørna blir utvalgt som en utvidelse av område 58. På artskart (se under) er det gjort en rekke funn av rødlistearter.
Om disse funnene heter det: «Funnet er gjort i funksjonell urskog. Kun stedvis hogd litt ved fra gammelt av. Innenfor naturtypelokalitet med verdi A-svært viktig».
Vi viser også til bilder som gir et klart inntrykk av urskog og urskogsnære forhold i dette området https://picasaweb.google.com/norvegianforests/KiltjRnanPasvik

Område 53:

Vår erfaring samt informasjon på MiS-kartet er at dette området er hardt hogd i tidligere tider.
Vi har ingen store motforestillinger mot at det ikke er valgt inn.

Det er dog viktig at det settes av brede kantsoner mot vann og myr ved ev. hogst og at lokaliteter med trua arter sikres som nøkkelbiotoper (visst areal rundt slike forekomster). Dette bør også gjøres i dette området.

Område 57:

Vår erfaring samt informasjon på MiS-kartet er at mye av området har samme hogsthistorikk som nr. 53 men at det er større variasjon i hogstintensiteten her. Vi har i utgangspunktet ikke motforestillinger mot at det ikke er valgt inn, men partier som er mindre påvirka enn andre bør unntas hogst. Det er dog viktig at det settes av brede kantsoner mot vann og myr ved ev. hogst og at lokaliteter med trua arter sikres som nøkkelbiotoper (visst areal rundt slike forekomster).

Område 56:

Vår erfaring er at nr. 56 har klart høyere verdier enn 53 og 57 men at også skogen sørafor denne (på andre siden av myra) har lignende kvaliteter og burde innlemmes i nr.56.

Område 123:

Vi er usikre på kvalitetene til dette området. I Ecofacts naturtypebeskrivelse sies det bl.a.: «Det er kun fragmentarisk forekomst av gammel skog innenfor lokaliteten, men innslaget er såpass stort at den klart bør verdisettes og avgrenses som gammel skog.» og: «Middelaldrende furuskog med innslag av bjørk. De største verdiene i skogen er knyttet til læger av furu med vesentlig høyere alder enn den stående skogen.» Ut i fra dette virker det tvilsomt at lokaliteten som helhet kvalifiserer å være naturtypelokalitet og at verdien A mest sannsynlig er (alt) for høy. Med stor mangel på stående gamle trær, vil kontinuiteten i dødved mest sannsynligvis bli brutt i framtiden. Samtidig finnes det trolig mindre deler som har høye kvaliteter jf.: «Spesielt området sør for Rastevatn har gammelskogspreg med lite hogstspor og stor andel død ved av varierte dimensjoner og i ulike nedbrytningsstadier». Disse delene bør avsettes som nøkkelbiotop, og en nærmere faglig vurdering av resten av området bør helst gjøres.

Område 126:

Området er registrert av Ecofact. De sier at: «Det er kun fragmentarisk forekomst av gammel skog innenfor lokaliteten, men innslaget av død ved av ulike nedbrytningsstadier er såpass stort at vi velger å avgrense det som en gammel skog». Basert på dette har vi ikke motforestillinger til at lokaliteten ikke er utvalgt. Det virker tvilsomt at dette er en naturtypelokalitet.

Område 119:

Lokaliteten er også avgrenset som naturtypelokalitet. I beskrivelsen (Midteng & Gaarder) heter det bl.a.: «Det vurderes at dette er en viktig (B) naturtypelokalitet, på grensen mot lokalt viktig (C) basert på foreliggende informasjon. (…) Avgrensningen av lokaliteten er dermed noe diffus, og det ville vært ønskelig med en bedre avgrensning basert på et nøyere feltarbeid.» Det er med stor grad av sannsynlighet en av de mindre, men verdifulle naturtypelokalitetene som er avgrenset, men verdisettingen og avgrensningen er noe uklar. Prinsipielt mener vi at det bør gjøres nærmere vurderinger før man tar stilling til om lokaliteten blir utvalgt eller ikke. Men det er nokså klart at området har lavere verdier enn de fleste andre naturtypelokaliteter.

Områder sør for Ellentjørna, område (31,32,33): Vi vil anbefalte at alle disse områdene blir utvalgt da de holder store naturverdier/kvaliteter. Det er funnet mange rødlistearter i disse og sammen med de utvalgte utgjør de en fin samlet enhet med betydelig kvaliteter. Vi viser her til funn fra Artskart (under) hvor det heter: «Tidligere urskog som er plukkhogd én gang. Skogene vest og sør for Ellentjørna har store naturverdier og høy tetthet av rødlistearter både ved- og bakkeboende. Trolig kvalifiserer det meste til naturtypelokalitet med verdi A-svært viktig pga. artsfunn og tildels struktur.» Dette støttes også av bilder på https://picasaweb.google.com/norvegianforests/EllentjRnaSWPasvik

Område 90:

I følge naturtypekartleggingen er dette i hovedsak et område med urskog samtidig som det utgjør en kantsone mot Gjøkmyra spart ved tidligere hogst.

Vi vil derfor sterkt anbefale at dette området blir utvalgt.

Område113:

Dette er et noe vanskelig område. Trolig har det meste av området viktige naturkvaliteter samtidig som hogsthistorikken varierer innen området, jf. Midteng & Gaarder: «Lokaliteten har en noe spesiell skoghistorikk og består av mosaikker i hogstpåvirkning». Området er svært rik på forekomster av krevende naturskogsarter selv om mengden av død ved til dels er liten.

Med bakgrunn i dette, bør områder som er rike på rødlistearter settes av som nøkkelbiotoper (slik det er vist i MIS-kartet) samtidig som områder som har urskog eller er urskogsnære også bør settes av. Sistnevnte områder er pr. nå delvis for dårlig avgrenset og for dårlig kjent, selv om rapporten sier at: «De mest urørte områdene er de lavproduktive toppområdene som i dag fortsatt består av urskog. (…) nordre og vestre delene gradvis blir mer påvirket av plukkhogst samt noen gamle flatehogster». Vi vil derfor hevde at det er nødvendig å gjøre nærmere registreringer i området for å avklare om også andre deler av naturtypelokaliteten bør defineres som nøkkelbiotop basert på at det er urskog eller urskogsnær skog.

Med hilsen Naturvernforbundet i Sør-Varanger

Gunnar Reinholdtsen, styreleder