21.02.2022
Aldri har naturen i Finnmark vært under så sterkt press som i dag.
Regjeringa har vedtatt at Repparfjorden skal fylles opp med gruveavfall, mens nye store gruver er under planlegging bl.a. i Porsanger. Stadig flere fjorder blir fylt med oppdrettsanlegg som forsøpler bunnen og ødelegger grunnlaget for fisk og fjordfiske. Vindkraftverk planlegges overalt der det blåser. Nylig var til og med verna vassdrag trua, men det ser ut å ha blitt stoppa. Det lanseres stadig nye gigantprosjekter langs kysten, med olje, gass, ammoniakk, hydrogen. Gigantiske kraftlinjer skal strekkes på kryss og tvers av Finnmark.

I denne situasjonen trenger vi politikere som vet å sette foten ned. Som sier at nok er nok og at vi ikke kan leve av en ødelagt natur, men at vi skal bevare naturen i Finnmark for framtida, med plante- og dyreliv, med landskap og områder for friluftsliv, jakt, fiske og reindrift. Som sier at fjordene skal være reine så fjordtorsken kan gyte, laksen vandre til elvene, fjordfiskere ha et levebrød og andre kan fiske seg kokfisk. Som vil at vi også i framtida skal kunne vise turistene et reint Finnmark på hav og land. Som vil at reindrift og samisk kultur skal overleve.

Dessverre ser det ikke ut til at vi har slike politikere i dag, snarere tvert imot. I Finnmarksdebatten 18.02.2022 har Vest-Finnmark-rådet med seks ordførere fra regjeringspartia et innlegg der de etter vår oppfatning snur situasjonen på hodet. Naturinngrep kaller de «robust utviklingsarbeid» og «kritisk infrastruktur», «verdiskaping» og «grønt skifte». Vern blir sett som en trussel og regler som setter grenser for naturraseringa omtaler de som «båndlegging» som hindrer utvikling.

Hva er denne «båndlegginga» i dag? Det er lover og regler som beskytter natur og naturbaserte næringer mot inngrep. Noen eksempel:

• Nasjonalparker, naturreservat, landskapsvernområder, verneplan for vassdrag, nasjonale laksefjorder og lakseelver.
• Det er reindriftsloven som bl.a. sier at reinens flytteveier ikke må sperres. Det er finnmarksloven, som skal «legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i Finnmark og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.»
• Det er naturmangfoldloven, som har til formål at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.»

Innlegget til ordførerne tyder ikke på respekt for Grunnloven, verken §108: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» eller §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.«

Primærnæringene blir behandla som hinder for næringsutvikling. Hva med næringsutvikling innafor reindrift, jordbruk, utmarkshøsting og kystfiske? I hele det lange innlegget nevner de verken fiskerinæringa eller fiskeindustrien. Hvor var de da spiskammeret i fjordene blei ødelagt, først av store båter utenfra, så av oppdrettsnæringa? Hvor var de da mesteparten av fiskeindustrien i Finnmark gikk under? Hvor er de når turistnæringa trenger en rein natur å vise fram? Er det eneste de ønsker olje, gass, gruver, oppdrett og kraftproduksjon, virksomhet som ødelegger klima og natur for framtidige generasjoner?

Vi trenger ikke mindre, men mer vern og «båndlegging» av naturen i Finnmark. Vernet må være slik at det ikke hindrer tradisjonell naturbruk, men stopper inngrep som gir ubotelig skade på naturen, slik nåværende gruve- og kraftplaner vil gjøre.

Naturvernforbundet i Vest-Finnmark
Annie Henriksen

Naturvernforbundet i Ávjovárri
Piera Jovnna Somby

Naturvernforbundet i Porsangerfjorden
Marit Holm Pettersen

Innlegget har vært tidligere vært publisert i Finnmarksdebatten i avisa iFinnmark