Vindkraft er ingen mirakelkur

Kristoffer Rypdal går i Nordlys 06.06. til angrep på Naturvernforbundet, fordi vi går mot de gigantiske vindkraftplanene i Finnmark. Dette er etter hans oppfatning på linje med Trump, som vil skrote Parisavtalen.

Rypdal har tittel av professor, men logikken hans minner mest om Ludvig Holbergs berømte Erasmus Montanus: «En sten kan ikke flyve. I kan ikke flyve. Ergo er morlille en sten!».
De menneskeskapte klimaendrigene har lenge vært blant Naturvernforbundets viktigste arbeidsområder. Vi har deltatt i det internasjonale arbeidet med FNs klimakonferanser og krevd at det må bli stilt større krav til målsettingene for klimaarbeidet, både i forhold til utslippsreduksjoner og tiltak for å hindre avskoging. På hjemmebane har vi kritisert de skiftende regjeringer for ikke å ta klimaarbeidet på alvor. Vi har krevd nedlegging av kullgruvedrift og stopp i oljeleitinga. Vi har hatt kampanje for å redusere oljeforbrenning, samt gått mot unødvendig forbruk, gjennom kampanjen «Ta vare på det du har». Trump står derimot for det stikk motsatte.
De største truslene mot miljøet i verden i dag er klimaendringer og tap av naturmangfold. Både plante- og dyrearter og inngrepsfri natur blir i dag utrydda i stort tempo. Da blir det feil å ødelegge norsk natur med vindkraftanlegg for å stoppe klimaendringene, og det er heller ikke
nødvendig.

Når vi ikke vil ofre naturen i Finnmark, kaller Rypdal dette «Not In My Back Yard», dvs. at vi er egoister som ikke vil ofre noe for fellesskapet. I motsetning til Rypdal ønsker ikke vi å ofre naturen, reindrifta og friluftslivet framfor vindkraftsatsinga.
Vindkraft er tilsynelatende rein kraftproduksjon, fordi det ikke slippes ut luftforurensing direkte fra sjølve kraftproduksjonen, slik det gjøres ved kraft fra kull og olje. Men vindturbinene, som må byttes ut med 15 – 20 års mellomrom, bidrar med et enormt forbruk av kobber, jern, kalkstein og ei rekke sjeldne metaller. Disse må utvinnes i gruver, som betyr naturinngrep,
forurensing, store CO2-utslipp og ofte helsefarlig arbeid.
Rypdal nevner verken direkte skadevirkninger av vindkraftanlegg for natur og mennesker, eller indirekte gjennom økt gruvedrift. Han hevder at vi er inkonsekvente når vi påpeker at på ene sida er kraftprisen pr. kWh for billig til at det lønner seg å spare, mens forbrukerne på den andre sida blir belasta for de «grønne subsidiene» på nettleien. Det er prisen på forbruk som
gjør at det i dag har blitt omtrent slutt på alle tiltak for energisparing. Naturvernforbundet mener hovedinnsatsen må settes inn på energisparing framfor ny energiutbygging, og prispolitikken må da brukes slik at den stimulerer sparetiltak. Det vil bl.a. si at en større del av strømregninga må
gjøres avhengig av forbruket, og at systemet med fastforbruk og overforbruk blir gjeninnført.
 

Naturvernforbundet har tidligere vært mer positivt innstilt til vindkraft, men erfaringer har gjort oss mer kritiske. De direkte naturinngrepa er gigantiske og turbinene tar livet av mye fugl. Vindkraftanlegg i reinbeiteområder viser seg å være svært uheldige for drifta, og kan tvinge reindriftssamer ut av næringa. I tillegg kommer virkningene av lyd, lys og isdanning.
Rypdal liker ikke at vi har kalt vindkraftindustrien for investorer som tjener penger på ødeleggelsene av miljøet. Hvorfor står da utenlandske banker og fond klare til investere i norsk vindkraft? Selvsagt er hensikten å tjene penger. Skal vi ofre norsk natur for deres skyld? Så Rypdal, vi har nok våre ord i behold!

Naturvernforbundet i Finnmark

Leif Wasskog, Vigdis Siri, Svein Lund