Ekorn
Med sin karakteristiske, buskete hale og akrobatiske evner blant trærne, er ekornet (Sciurus vulgaris) både skogens sjarmør og økosystemets lille gartner.
Foto: Jan RabbenEn fleksibel art
Vi finner ekorn over hele Norges fastland. Arten er knyttet til det meste av skog vi har, men forekomsten er spesielt høy i barskoger. På fjellet kan vi også forvente å finne ekornet, da ofte opp til tregrensen, men noen ganger også ovenfor denne.
Ekorn livnærer seg av det den finner i skogen, som frø, bær og sopp. Den viktigste delen av dietten er likevel konglefrø og tilgangen på kongler kan faktisk påvirke bestandene.
Periodevis gjennomgår bestandene store variasjoner, noe som fører til at vi får såkalte ekornår. Det er flere grunner til dette, men kongleproduksjonen hos bartrær har særlig stor påvirkning. Når det produseres mye kongler, blir det bedre tilgang på mat og vi får flere ekorn, og vice versa.
Flatehogst eller større uttak av furu eller granskog utgjør derfor en trussel for ekornet, fordi det reduserer tilgangen på mat, samtidig med at mange ekorn mister boplassen sin.
Ekornets kjennetegn
- Eneste art i ekornfamilien som lever i Norge
- Hale som er nesten like lang som kroppen
- Hårete ører med oppstikkende dusker
- Rødbrun pels med hvitaktig underside
- Om vinteren blir pelsen gråere i fargen
Ekornet er regnet som livskraftig
Ekorn er rødlistevurdert som livskraftig (LC) i Norge til tross for at vi mangler kunnskap om populasjonene. Vi har de siste årene sett en nedgang i bestanden. Grunnen er ikke helt kjent, men trolig kan økt predasjon være en viktig grunn. Ser vi på internasjonalt nivå er situasjonen litt verre, og ekorn er vurdert som nært truet (NT).
Hvem er ute etter ekornet?
I tillegg til at skogen forsvinner står ekornet ovenfor en rekke andre trusler. Men hvem er egentlig ekornets største fiender?
Mår, ugler, hønsehauk, rev og gaupe er de norske rovdyrene som jakter mest på ekorn. Det finnes enda et rovdyr som har stor effekt på ekornbestanden, nemlig vi mennesker. I Norge er det fremdeles tillatt med jakt og fangst av ekorn fra 1. november til 15. mars, til tross for at vi har sluttet å bruke ekornpels. I overgangen fra 2020 til 2021 ble 1.240 ekorn skutt ifølge Norges Jeger- og Fiskerforbund. Trolig er mørketallene enda større.
De pågående klimaendringene hjelper heller ikke. Ekstremvær og uforutsigbarhet i årstidene kan påvirke ekornets evne til matlagring før vinteren kommer.
Siden vi er usikker på ekornbestanden i Norge og det er mange ulike faktorer som kan påvirke overlevelsesevnen, bør vi kartlegge mer for å finne ut om hvordan ekornet vil klare seg i fremtiden.
-
Ekornjakt – for moro skyld? Mer om ekornjakt og Naturvernforbundets høringsinnspill for å endre lovverket
-
Les om ekorn på Artsdatabanken
Foto: Jan RabbenKjenner du igjen sporene etter ekorn?
Så lenge det ikke er snø etterlater ikke ekornet seg fotavtrykk. I tillegg er de små, kvikke og oppmerksomme på omgivelsene. Det kan derfor være vanskelig å få øye på ekornet. Så hvilke spor kan man se etter?
Det enkleste sporet å få øye på er faktisk kongler. Ekornets favorittmat er nemlig frøene fra grankongler. Når ekornet spiser kongler plukker den av kongleskjellene for å komme frem til frøene. Ofte lar den skjellene på bunnen av konglen være igjen. Når den er ferdig, blir restene av konglene liggende igjen i en haug.
Ekorn kan også lage bol som ligner på fuglereder og markere matlagrene sine ved å «borre» kongler inn i trestammer.
Visste du at…?
- Ekornet spiser insekter, larver og til og med fugleegg eller fugleunger.
- Ekornet samler opp flere matlagre frem mot vinteren og husker ikke alltid hvor alle er. Frø og nøtter som blir glemt, spirer ofte og gir liv til nye trær.
- Et ekorn kan hoppe opp til fem meter, noe som utgjør mer enn tolv ganger sin egen kroppslengde! Eller lengden til to treseters sofaer om du vil.
Takk for støtten!
