Kattugle
Høyt oppe i et tre, gjemt mellom greinene, finner vi kattugla (Strix aluco). Med sitt sylskape syn, lydløse vinger og fryktinngytende klør er det lett å tenke seg at dette er en fryktløs jeger. Men stemmer dette? Eller er det mer passende å si at kattugla er en lat mammadalt?
Foto: Jan RabbenHvor finner vi kattugla?
Kattugla liker seg best sør i Norge, og det er sjeldent du finner dem lengre nord enn Trøndelag. De trives best i lavlandet og slår seg som regel ned i eldre løvskog eller blandingsskog i nærheten av åpne områder eller kulturlandskap.
Kattugla er det vi kaller en standfugl, som betyr at den velger seg et område å slå seg ned i, og blir der resten av livet. De trekker ikke sør om vinteren og hekker stort sett innenfor territoriet sitt.
Foto: Jan RabbenIkke tull med uglemamma!
Hekkingen tar plass inne i hule trær, forlatte fuglereder eller fuglekasser dersom de er store nok. Ungene er veldig avhengig av foreldrene de første ukene, da de verken kan fly eller jakte selv. I denne perioden, rundt mai og juni, kan ugleforeldrene være aggressive i nærheten av hekkelokaliteten, så pass på!
Så snart barna er store nok, vanligvis ut på høsten, forlater de oppvekstområdet i et forsøk på å finne sitt eget territorium. Reisen er riktignok ikke så veldig lang, da det viser seg at ungfugler kun beveger seg noen få kilometer før de etablerer seg på nytt.
Kattugle er regnet som livskraftig
Arten er registrert som livskraftig (LC) i artsdatabanken. Den europeiske kattuglebestanden er ukjent, men våre naboland regner deres nasjonale bestander som livskraftige.
Det er heldigvis lite som indikerer at vår bestand står i fare for å forsvinne, men det er fremdeles et tydelig behov for mer kunnskap om artens bestandsutvikling fremover.
Foto: Jan RabbenTypiske kjennetegn
- Fjærdrakten er brunlig eller grålig i fargen med en lysere farge på undersiden og med mørke lengdestriper.
- Karakteristisk for kattugla, er de to lyse båndene som går fra toppen av hodet og ned mot nebbet. Resten av ansiktet er som regel lyst og ensfarget
- En av to ugler i Norge som har helt svarte øyne
- Vingespennet er på rundt 1 meter hos de største individene.
En ordentlig nattugle!
På dagtid sitter kattugla som regel stille på en grein og prøver å holde seg mest mulig i skjul.
Selv om den blir oppdaget fortsetter den å sitte helt i ro, og rører seg ikke før trusselen nærmer seg. På natten derimot, forvandles kattugla fra en stillesittende slappfis til en lydløs jeger.
Fra sin utkikkspost høyt oppe i et tre speider den etter bevegelse på bakken. Ser den et bytte, seiler den ned og dreper det, helt lydløst.
Den jakter på et bredt spekter av byttedyr, alt fra store insekter og småfugler til smågnagere. Kattugla karakteriseres som generalist, som betyr at den ikke er kresen i matveien.
Kattuglen etterlater halvspiste dyrerester…
Ugler kan ikke fordøye bein, hår og fjær, så disse delene av byttet støtes opp som pellets etter måltidet. Finner du slike rester liggende rundt et tre eller en høy plass, befinner du deg mest sannsynlig innenfor territoriet til en ugle – kanskje til og med en kattugle.
Vanskelig å se, lett å høre
Kattugla har mange forskjellige lyder, men den klassiske sangen til hannugla er veldig gjenkjennelig. Sangen kan beskrives som to korte «hoo» etterfulgt av en lengre og sjelvende «hoo» lyd.
Denne sangen kan ugla begynne med allerede i januar og fortsette med utover året. Uvanlig nok er kattugla en av de få fuglene som fremdeles synger utover høsten. Hvis du hører uglesang på høsten er dette med stor sannsynlighet kattugler.
Visste du at…?
- Fjærene til ugler, inkludert kattugla, er unike fra andre fuglers fjær. De er mer lodne på oversiden, som gjør at uglas vingeslag blir lydløse.
- Når kattugleungene forlater redet for første gang, er de enda ikke flygedyktige. De er heldigvis gode klatrere og bruker klør og nebb til å komme seg rundt.
- Kattugla er faktisk den europeiske fuglearten som forårsaker flest skader på mennesker
Takk for støtten!
