Rødrev
Som små er lærer de fleste av oss å kjenne igjen rødreven (vulpes vulpes). Den er en gjenganger i alt fra sanger til eventyr, men hvor mye kan du egentlig om reven?
En spesialist i å være generalist
Rødreven er det vi kaller en generalist. Noe som betyr at den er en opportunistisk art som spiser det den kommer over. En rev som bor i skogen lever kanskje mest av andre dyr, bær og lignende. Rever i litt mer urbane strøk derimot, kan leve nesten nesten utelukkende av matrester fra vårt avfall.
Dette har gjort rødreven til et av de mest tilpasningsdyktige dyrene i hele verden. Den finnes i alle Norges fylker og trives like godt i byer og langs kysten, som den gjør i nordlige strøk og på fjellet .
Rødrevens villighet til å tilpasse seg har dessverre gått utover dens sterkt truede slekning, fjellreven (vulpes lagopus). Fjellrev fikk en sterk nedgang i antall etter massiv jakt på 1800- tallet. Etter det har den slitt med å komme opp i antall igjen. Dette er blant annet forårsaket av innavl og sårbarhet mot parasitter og sykdommer.
Med varmere temperaturer og stadig flere hytter i høyfjellet blir det lettere for rødreven å overleve i dette habitatet. Siden det er så få fjellrev kan den nå stå i fare for en ytterligere trussel ettersom rødreven beveger seg lenger opp på fjellet og konkurrerer om ressursene.
Enkel å kjenne igjen?
- Rustrød pels med et lyst parti fra snute over bryst og ned til buken.
- Svarte føtter.
- Karakteristisk hvit halespiss.
- Kan ha flere pelsvariasjoner.
Rødrev regnes som en livskraftig art
Artsdatabanken har kategorisert rødrev som en livskraftig (LC) art. Bestandsutviklingen til arten er ikke helt kjent, men observasjoner og jaktstatistikk tyder på at den norske bestanden sakte vokser.
Ikke bare RØDrev
På verdensbasis kan rødrevens pelsfarge variere en god del. Dette skjer når genene til et individ muteres under reproduksjon, og det er slik vi ender opp med eksempelvis hvitrev. Hvitrever er egentlig bare rødrever som er født med albinisme.
En annen fargeversjon av rødrev som kan finnes her i Norge er sølvreven. I sammenheng med pelsproduksjon ble den hentet fra Nord-Amerika til Norge tidlig på 1900-tallet. Etter hvert som pelsproduksjonen spredte seg utover landet, gjorde sølvrever det også. Disse blandet seg med de røde revene vi allerede hadde og førte til flere pelsfarger. Derfor er det ikke helt uvanlig å se ville rever med alt fra sølvfarget til rød pels.
Foto: ambquinn, via PixabayIkke lett å være rev
Selv om den norske bestanden av rødrev er ganske stabil betyr ikke det at livet som rev bare er fryd og gammen. Større rovdyr som ulv (canis lupus) og kongeørn (Aquila chrysaetos) tar livet av flere unge rever. Det samme gjør sykdom, sult og selvfølgelig også vi mennesker.
Reven er på flere måter et offer av sin egen suksess. Størrelsen på bestanden er i enkelte område så stor at flere individer konkurrerer om de samme ressursene. Dette gjør at dødeligheten blant unge individer er spesielt høy. Tettheten i bestanden fører også til at sykdommer lett sprer seg.
Du har sikkert hørt om reveskabb. Dette er en midd som angriper huden til reven slik at pelsen faller av. Reveskabb er vanligvis dødelig og er et prakteksempel på en sykdom som sprer seg raskt der bestanden er stor og individene lever tett. Da skabben først kom til Skandinavia på 1980-tallet, svekket den revebestanden betydelig.
Foto av Kalumet, via Wikimedia, CC BY-SA 3.0Som nevnt, er også vi mennesker med på å holde revebestanden nede. I Norge har vi revejakt helt fra 15. juli til 15. april. Samtidig utgjør trafikken en stor trussel for rødreven. Rester etter påkjørte dyr eller fugler lokker ofte reven til bilveier eller jernbanespor. Noe som ofte får dødelige konsekvenser for reven.
Visste du at…?
- Rødreven tilpasser døgnrytmen etter hvor den lever. I områder med mye forstyrrelser er den mest aktiv på natten. I roligere strøk er den dagaktiv.
- Værhårene til reven strekker seg lengre ut til siden enn bredden på kroppen. Dette er hjelper den føle seg frem i mørket selv om det er bekmørkt.
- Rødrever sjelden blir mer eldre enn 5 år. De kan selvfølgelig bli eldre, men lever som regel ikke så lenge siden konkurransen mellom individene er stor.
Takk for støtten!
