Rosenfink
En art som alltid er glad for å se deg er rosenfinken (Carpodacus erythrinus). Men hvor kan man finne den? Hvordan ser den ut? Og hvorfor er den så glad for å møte akkurat deg?
Ny i Norge
Rosenfinken er en relativt ny art i Norge. Den ble for første gang dokumentert hekkende i Buskerud på 1970-tallet. I dag finner vi den oftest på Sør- og Østlandet, men den trekker også lengre inn i landet. Gjerne helt til kysten på Vestlandet eller nordover til Trøndelag. Enkeltobservasjoner lengre nord for dette forekommer også.
Til tross for at arten har strukket seg utover så store deler av landet, er det ganske få rosenfinker som bestemmer seg for å reprodusere her. I 2015 ble den hekkende bestanden nemlig anslått til å ligge på mellom 1000 og 2500 individer.
Det foretrukne habitatet til rosenfinken er åpne områder med tilgang til kratt og buskvegetasjon. Noe som finnes mye av langs kysten og i våtmarksområder. Den er også glad i skog som består av unge plantefelt eller eldre hogstflater. Her får den en god blanding av åpne områder og vegetasjon med gode gjemmeplasser.
Rosenfinken er avhengig av gjemmeplasser da den bygger reiret sitt nede på bakkenivå. Det blir som regel gjemt inne i tette bukser eller godt gjengrodde trær. Eggene til rosenfinken er blå med svarte prikker. Når eggene klekker, bidrar både hannen og hunnen med å mate ungene frem til de forlater reiret.
Dette er rosenfinken
- Hanner er rød på hodet, brystet og overgumpen – området over stjerten.
- Hunnen har brun til gråaktig fjærdrakt.
- To lyse vingebånd.
- Opp til 15 cm lang.
En truet art?
Rosenfink i Norge har blitt vurdert som nær truet (NT). Begrunnelsen for å plassere rosenfinken i denne kategorien ble gjort med tanke på hvor liten den norske bestanden er. På global skala vurderes rosenfinken som livskraftig (LC).
Norge – rosenfinkens ferieparadis?
Selv om rosenfinken finnes i Norge, betyr ikke at den er å finne her året rundt. Rosenfinken er nemlig en trekkfugl og forlater landet så snart det blir for kaldt. Den kommer til Norge rundt midten av mai. Her koser den seg i et par måneder – kanskje den til og med finner noen å hekke med? Og når sommeren begynner å nærme seg slutten, faktisk så tidlig som i juli, reiser den sørover igjen.
For å være helt korrekt trekker rosenfinken ikke sørover, den trekker mot sørøst. Rosenfinken er faktisk en av få norske hekkefugler som overvintrer i Asia. Det er kanskje derfor denne arten er mye vanligere å finne hos vår østlige nabo Finland. I 2011 ble den finske bestanden anslått til å ligge mellom 200.000 – 300.000 individer.
So you think you know fink?
Rosenfink er det vi kaller en dimorf art. Det betyr at kjønnene har ulikt utseende. Det er vanskelig å ta feil av det røde hodet til hannen, men det tar tid før rødfargen er på plass. Og hva med hunnene? Har de ingen kjennetegn?
Det enkle svaret her er nei. Unge rosenfink hanner og hunner har svært få særegne kjennetegn, og kan lett blandes med lignende arter. Bokfink for eksempel er også dimorf, og bokfinkhunner lett å forveksle med rosenfinkhunner fordi fjærdrakten ligner.
Det er ikke lett å skille disse artene på utseende, men det er mulig. Bokfinkhunnen har nemlig et par trekk som rosenfinken ikke har. Overgumpen, altså området over stjerten og nederst på ryggen, har grågrønn farge hos bokfinken. I tillegg er vingebåndene hos bokfinken kraftigere og med hint av gulfarge.
Artige rosenfink fakta
- Rosenfinker som er ringmerket i Norge har blitt funnet så langt øst som i Usbekistan.
- Når rosenfinken synger høres det litt ut som den sier «pleased to meet you». Derfor er sangen kjent som akkurat det i engelsktalende land.
- Finkefamilien, som rosenfinken er en del av, hadde en sentral rolle i Darwins evolusjonsteori.