Fredag 11. oktober dro Naturvernforbundet på bedriftsbesøk til Energiparken i Øygarden, en liten times kjøretur fra Bergen sentrum, for å bli bedre kjent med Northern Lights-prosjektet. Northern Lights er navnet på et pilotprosjekt innenfor CCS (Carbon Capture and Storage), karbonfangst og lagring. Anlegget ble offisielt åpnet 26. september i år.

Rolle i klimaregnskapet

CCS er antatt å være et av virkemidlene for å oppnå klimamålene. Både IEA (Det internasjonale energibyrået) og IPCC (FNs klimapanel) gir CCS en viktig rolle i fremtidens klimaregnskap. Selv om forventningene til CCS er store, så har verdikjeder knyttet til CCS så langt latt vente på seg, bortsett fra i oljeindustrien der injeksjon av CO₂ i reservoaret for økt utvinning eller permanent undergrunnslagring (Sleipner-feltet) er kjente teknologier.
Men nå er det slutt på ventetiden: Snart er verdens første ikke-olje-relaterte fullskala CCS-prosjekt, Northern Lights, i gang.

Litt om systemet

Kort fortalt skal CO₂ som fanges på sementfabrikken til Heidelberg i Brevik skipes i nedkjølt og flytende form til Øygarden, der gassen mellomlagres i tanker før den transporteres i rør ut i Nordsjøen for endelig deponering 2.600 meter under havbunnen. Denne verdikjeden; fanging, transport, mellomlagring og permanent lagring vil være operativ neste år, da de første leveransene av CO₂ fra Brevik finner sted. Planen er at Northern Lights på sikt skal ta imot CO₂ fra flere bedrifter i Norge og ellers i Europa; avtaler er allerede gjort med Ørsted i Danmark og Yara i Nederland.

Økonomi og eierskap

Prosjektet er støttet med 17 milliarder, det vil si 80% av totalkostnadene fra den norske stat, i første fase av prosjektet. Denne fasen skal kunne lagre 1,5 millioner tonn CO₂ årlig (3% av Norges totalutslipp). I neste fase skal anlegget oppgraderes til 5,2 millioner tonn og skal da være selvfinansierende, iallfall ifølge planene. Dette avhenger av CO₂-prising, slik at det blir billigere for forurenser å lagre gassen på denne måten enn å slippe den ut i atmosfæren.

CO₂ som skal lagres skal primært hentes fra bedrifter som lager CO₂-intensive produkter og prosesser som vi er avhengige av i fremtiden, slik som sement eller avfallshåndtering. Slik sett er prosjektet frikoblet fra olje- og gassindustrien. Men oljeselskapene er allikevel tungt inne i prosjektet, det eies i partnerskap av Equinor, Shell og Total.

Mange spørsmål

Det mest iøynefallende i energiparken er de tolv tankene for mellomlagring av CO₂ som ruver i området. I tillegg er det bygget et flott besøkssenter. Her fikk naturvernerne en grundig orientering om prosjektet forut for en omvisning på anlegget. Bedriftsbesøket ga oss gode diskusjoner og nye perspektiver.

Det store spørsmålet er om CCS kan spille en viktig rolle i å begrense klimautslippene. Hva er kostnaden og energibruken i forhold til andre klimatiltak? Og er det nok volumer i undergrunnen til på lang sikt å lagre store mengder med CO₂, ikke bare fra Norge, men også fra kontinentet? Og hvor sikker er lagringen? Spørsmålene står i kø. Det som er sikkert er at dette er et unikt prosjekt, det første i verden av sitt slag. Northern Lights prosjektet vil i seg selv vil gi små bidrag i det store klimaregnskapet. Men det å etablere en verdikjede kan være starten på noe større. Målet er at dette prosjektet skal vise vei for mange tilsvarende prosjekter, nasjonalt og internasjonalt.

Så får vi følge med på utviklingen fremover – og ikke minst prisingen av CO₂-utslipp, en avgjørende faktor for prosjektet – i alle fall for lønnsomheten. Hvor stort bidraget fra CCS blir i å løse klimakrisen er mer usikkert.