Viktigste miljøsak i valgkampen?
Hordfast ble parkert av regjeringen AP/SV, men vi er fortsatt urolige for at det rådyre motorvegprosjektet skal bli realisert.
Regjeringen Ap/Sp og et flertall i Stortinget parkerte planene for Hordfast i Nasjonal Transportplan 2025–2036 (NTP). Jernbane/vei mellom Arna og Stanghelle har fått oppstart. Nordhordlandstunnelen skal få reguleringsplan.
Hvorfor er vi i Naturvernforbundet Hordaland fortsatt urolige for Hordfast ved dette Stortingsvalget?
Svaret er at Erna Solberg med støtte fra FrP har varslet at hun skal ha Hordfast inn som prioritert motorvei om det blir borgerlig valgseier. Et flertall på siste fylkesting før sommeren med Ap og Sp på vektskålen vedtok at fylkeskommunen skulle kjøpe aksjer i lobbyorganisasjonen for Hordfast som nå har fått navnet Stavanger2Bergen. Dette er det motsatte standpunktet deres egen regjering gikk inn for i NTP.
Utkast reguleringsplan er levert
I vår leverte Statens vegvesen forslag til reguleringsplan for Hordfast. Prosjekter omfatter ca. 55 km med firefelts motorvei, hvorav broer utgjør om lag 8,3 km, tunneler 14-16 km (hvorav ca. 8 km undersjøisk) og 30-32 km. veg i dagen i tildels krevende terreng, samt fem toplans kryss.
Det er i tillegg planlagt 4-5 lokalveibruer, noen andre bruer og inntil 33 kulverter.
Kostbart og usikker samfunnsnytte
Prislappen for prosjektet med anbefalt variant (C3-D1) sør på Tysnes er angitt til 52,26 milliarder 2022 kroner. Omregnet til 2025 kroner (byggeprisindeks for veganlegg, SSB) blir det om lag 57 milliarder 2025 kroner som styringsramme. Størrelsen på kostnadsrammen er ikke oppgitt, men vi antar den kan bli over 70 milliarder kroner.
Den prissatte samfunnsnytten er nå svakt negativ (NNB = -0.03) slik de fleste vegplaner i Norge. (Den ikke-prissatte nytten er ikke oppgitt, men vi vet fra NTP at den er «Stor negativ»). Imidlertid har SVV valgt å beregne samfunnsnytten uten å ta hensyn til bompengene som ligger i planene. Dette betyr at tallet for samfunnsnytte trolig er ganske misvisende. Det har alltid vært en forutsetning i finansieringsplanen at Hordfast må ta inn store bompenger (ca 30%). Kanskje av frykt for lokal motstand har SVV valgt å ikke tallfeste bompengesatsen og da den endrede «samfunnsnytten»?. I plandokumentene ligger det imidlertid en interessant opplysning:
«Med bompengeinnkrevjing er det forventa ein forholdsvis stor reduksjon i trafikk samanlikna med berekning utan bom.»
Vi tolker det slik at da blir og den prissatte samfunnsnytten betydelig negativ.
Store naturinngrep
Naturinngrepene er fortsatt minst like store som tidligere rapportert, selv om farten er redusert til 100 km/t. Skog og myr: 4287 dekar blir helt eller delvis ødelagt (hvorav 300 i myr) (tilsvarer i alt ca. 670 fotballbaner). 336 dekar jordbruksareal blir lagt under stein og asfalt. Tallene for ødelagt natur i reguleringsplanen er betydelig høyere enn tidligere offentliggjort. Fagnotatet for Naturmangfald sier side 149:
«Det planlagde tiltaket vil aleine utgjere ein stor samla belastning på naturtypen boreonemoral regnskog i Noreg, då mange lokalitetar innanfor deira kjerneområde vert øydelagd eller redusert. Andre planar vil vere med på å auke den samla belastninga. Tiltaket tar difor lite vare på boreonemoral regnskog innanfor den naturlege utbreiinga, og det kan vere risiko for at økologiske prosessar, funksjonar og strukturar, som er unike for området, går tapt».
Klimagassutslipp
Også klimagassutslipp fra arealinngrep er betydelig justert opp i forhold til tidligere anslag. Fra 285.000 tonn (rapportert i forrige NTP ) til om lag 500.000 tonn. I tillegg kommer utslipp fra bygging, transport, etc. I Fagnotat klima og energi heter det:
«Dersom bruene blir inkluderte i klimagassberekningane, vil det totale klimagassutsleppet for prosjektet kunne liggje på 1.590.000-1.660.000 tonn CO2-ekvivalentar (i baseline-scenarioet), avhengig av strekningsval og val av løysning for langenuen. Bruene utgjer rundt 25 % av dei totale klimagassutsleppa».
Også med ny reguleringsplan har Hordfast desidert størst fotavtrykk for natur og klima sammenlignet med av alle andre planlagte vegprosjekt i NTP.
Vestland er alt høyt prioritert av Stortinget uten Hordfast
Det er mange urimelige argumenter fra lobbyorganisasjonene som ønsker Hordfast. Ett av dem er at Vestlandet får en urimelig liten andel av midlene. Det er helt feil, grafen under viser at Vestland var den soleklare vinneren i kampen om samferdselsmidler i NTP (kilde: tallmaterialet i NTP).
