Stort potensiale for mer plastgjenvinning

Til tross for innføringen av nytt avfallsdirektiv fra EU, som krever at mye mer av plastavfallet vårt gjenvinnes, forbrennes i dag over 60% av plastavfallet i Norge – og mindre enn 30% gjenvinnes, ifølge SSB. Disse tallene er ifølge BIR representative for Bergen og omegn også. Potensialet for å sortere ut og resirkulere mer plast, som igjen kan bli til nye produkter, er med andre ord enorm. Vi kan spare atmosfæren for store mengder klimagassutslipp fra både produksjonen av plasten, og fra forbrenningen av plastavfallet.

Spesielt i helsesektoren går veldig mye gjenvinnbar plast i restavfallet, og også utsortert plast brennes og kastes. Gjennom prosjektet “Sirkulærplast Bergen” har vi i 2025 og 2026 samarbeidet med Helse Bergen for å øke gjenvinningen av plast hos dem, nærmere bestemt Haukeland Universitetssykehus. I tillegg har vi kartlagt andre store kilder til monoplast i Bergen kommune, og analysert potensialet for økt plastgjenvinning.

Helse Bergen stiller krav til plastgjenvinning i nytt anbud

Vi har vært med på å sette søkelys på hvor mye resirkulerbar plast som brennes i helsesektoren, og hvor mye ressurser som dermed går tapt. Spesielt har vi hatt fokus på Haukeland Universitetssykehus, der det årlig blir sortert ut 100 tonn plast, hvorav en stor andel så langt har blitt brent og kastet. Målet vårt var å etablere sirkulære verdikjeder mellom aktører som Haukeland Universitetssykehus og regionale næringsaktører, og at den utsorterte sykehusplasten skulle bli til nye sykehusprodukter som bøtter for spesialavfall, produsert i vår egen region. Vi tok initiativ til og arrangerte en workshop med Bergen kommune, Haukeland sykehus, næringsklyngen NCMT (Norwegian Circular Materials Technologies), Oogori AS, Industriplast AS, Bergen Næringsforening, BIR Bedrift og Vestland fylkeskommune. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen besøkte Haukeland under klimafestivalen i 2025, hvor han uttalte til NRK at han heiet på prosjektet og at han håpte Helse Bergen og Naturvernforbundet ville lykkes med det.

Vi har også samarbeidet med en gruppe studenter fra Universitetet i Bergen, som gjennom det tverrfaglige emnet CET201 – “Bærekraftig innovasjon” gjennomførte et studentprosjekt om hvordan en bærekraftig, sirkulær verdikjede for plastavfall i Bergens helsetjeneste kunne etableres på en måte som er gunstig for miljøet, økonomisk levedyktig og skalerbar. Studentene gjorde en god kartleggingsjobb av hvordan andre land har lyktes med resirkulering av plastavfall fra sykehus: I Belgia er 25 sykehus med i en ordning hvor plasttuber resirkuleres regionalt, og blir til veggplater som igjen brukes på sykehusene. I Australia og New Zealand resirkuleres tuber, oksygenmasker og IV-poser fra over 250 sykehus til hageslanger, gummistøvler og lekeplassmatter. I Sør-Afrika resirkuleres IV-poser til sko for skoleelever. Disse landene har spart penger, energi og klimagassutslipp på sine sirkulære verdikjeder. Studentene holdt blant annet presentasjon for BIR, og de mottok også et stipend på 25 000 kr fra et studie-internt innovasjonsfond.

Etter arbeidet vårt i 2025 fikk Helse Bergen på plass en ny kontrakt for avfallshåndtering for Haukeland Sykehus. Her ble det satt som krav at den utsorterte plasten fra sykehuset skulle gå til materialgjenvinning. Dette gjorde at det ikke ble mulig å opprette en sirkulær verdikjede i Vestland som samarbeidet vårt hadde målsetning om. Likevel ser vi på det som en seier at denne kontrakten kom på plass, selv om vi naturligvis synes det hadde vært enda bedre om den utsorterte plasten ble til regionalt produserte nye produkter som sykehuset kunne bruke. Vi har imidlertid erfart at det vil kreve både mer tid og ressurser å få dette på plass, så her er det naturlig å se for seg et større og mer langsiktig prosjekt i framtiden.

• Les NRKs oppslag om besøket

Kartlegging av kommunale plastkilder i Bergen: Utfordringer og potensial

Hvor mye plast går i restavfallet?

Etter innføringen av EUs avfallsdirektiv skal nå plast fra virksomheter med husholdningslignende avfall sorteres ut. Gapet mellom dette målet og dagens realitet er stort: I følge BIR sin årsrapport for 2024 håndterte de 42 925 tonn avfall for eksterne kunder, samt 19 683 tonn for BIR-konsernet. Samlet rapporterer de at 61,6 prosent gikk til energigjenvinning, 5,2 prosent til deponi, mens kun 33,2 prosent ble sendt til materialgjenvinning.

Samlet ble det levert 20 806 tonn til materialgjenvinning fra BIR Bedrift. De melder at det inkluderer organisk avfall, trevirke, papir og papp, glass, metaller, elektronikk og kabler, bygningsmaterialer, emballasjeplast, hardplast, olje og farlig avfall. Hvor mye av dette som er plast vet vi ikke, men Plastretur oppgir at om lag 3000 tonn plastemballasje fra næring ble sendt til materialgjenvinning fra Vestland fylke i 2025. Vi har grunn til å tro at langt mer kunne vært materialgjenvunnet.

Når det gjelder kartlegging av monoplastkilder, valgte vi i denne omgangen å sette søkelys på kommunal sektor i Bergen kommune, herunder helse og oppvekst. Kartleggingen vi har gjennomført viser både utfordringer og muligheter: Det er vanskelig å finne offentlig tilgjengelig informasjon om mengden plast som brukes og kastes i Bergens 92 kommunale barnehager, 17 helsestasjoner, 85 skoler og 33 sykehjem og behandlingssentre. Kunnskapen om hvor mye resirkulerbar plast som går i restavfallet er ikke kjent, men tall vi har fått fra Bergen kommune tilsier at det er snakk om store mengder:

Fra den kommunale helsesektoren i Bergen kommune, kastes over 1,2 millioner tonn avfall året, og av dette var bare 25 500 tonn utsortert plast, altså litt over 2% av den samlede vekten. Selv om vi tar høyde for at plast veier langt mindre enn andre avfallstyper, vet vi samtidig at plastforbruket i denne sektoren er stort, så vi konkluderer med at potensialet for mer utsortering er betydelig.

For barnehagesektoren er tallet på utsortert plast 8000 tonn av en samlet avfallsmengde på 490 000 tonn, altså 1,6% av den samlede vekten. For skolesektoren er tallet på utsortert plast 8800 tonn av en samlet avfallsmengde på over 1,2 millioner tonn, altså under 1%. Siden disse tallene bare handler om vekt, sier de naturligvis ikke noe om utsorteringsgraden, men de tyder likevel på at mye plast går i restavfallet. Dette underbygges også av en artikkel fra Bergen kommunes nettsider fra 2024, som viser at den høyeste sorteringsgraden for barnehagene i Bergen er på 57%, og den høyeste for skolene og sykehjemmene er på 48%. Gjennomsnittlig sorteringsgrad var henholdsvis 26% for barnehagene, 22% for skolene og 17% for sykehjemmene. Dette gjelder altså for alle typer sortering, ikke bare plast.

Hvis vi skal øke utsorteringen av plastavfall, bør vi ha tall på hvor mye som i dag går i restavfallet. Denne informasjonen bør være offentlig tilgjengelig. Kartleggingen vår viser også at det ikke finnes offentlige tall på hvor mye plast det er på innkjøpssiden i offentlig sektor. Det ville også være nyttig informasjon for å treffe effektive tiltak for redusert plastforbruk.

Hva skjer med plasten som utsorteres?

Mens plastavfall fra husholdninger i Bergen nå sendes til det nye finsorteringsanlegget Områ, sorteres ofte plastavfall i flere fraksjoner ute hos virksomheten når det kommer til næringsavfall. Dette er det vi omtaler som monoplastkilder, og siden disse fraksjonene ikke sendes til finsortering i Norge skal de i større grad «direkte til gjenvinning», her er potensialet for å få til sirkulære verdikjeder lokalt i Vestland altså stort i forhold til husholdningsplasten som sendes til finsortering østpå.

Virksomhetene som produserer denne typen plastavfall, skal sørge for at den leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Derfra er det avfallsselskapene som avsetter plasten. De sørger igjen for at plasten går til norske og europeiske gjenvinnere for granulering, før den selges videre for å inngå i nye plastprodukter. Dette ifølge Plastretur, som er en del av Grønt Punkt.

Konklusjoner og veien videre

Selv om Haukeland sykehus nå har inngått ny kontrakt med BIR Bedrift om materialgjenvinning av sykehusplast, er potensialet stort for å få til lokale plast-verdikjeder med andre aktører. Her har særlig kommunale helsetilbud et stort potensiale som forutsigbare leverandører av rene og konsistente monoplastkilder. Dette har også næringsseksjonen i Bergen kommune uttrykt interesse for å undersøke videre, men dessverre ble både næringsseksjonen og tilskuddsrammen for miljøtilskudd rammet av innsparingstiltakene i 2025, slik at arbeidet ikke kunne videreføres. Noen av erfaringene, læringspunktene og konklusjonene fra prosjektet har også blitt delt på regjeringens innspillsmøte om sirkulærøkonomi, hvor innlegget vårt spesielt ble kommentert av Klima- og miljødepartementet, som også ba om å få innlegget tilsendt etter møtet.

Hva skal så til for å etablere en regional sirkulær verdikjede for plast i fylket vårt? Potensialet er som sagt stort, da det finnes mange kilder til resirkulerbart plastavfall, men det finnes i Vestland i dag ingen plastgjenvinning av stor skala. Noen mindre spesialiserte linjer finnes, for eksempel Industriplast AS som har et eget granuleringsanlegg på sin fabrikk, men for å få til gjenvinning i stor skala av monoplastkilder i Vestland mangler altså en større aktør for å drive plastresirkuleringen. Lønnsomheten i dette er ikke kjent og vil trolig kreve endringer på systemnivå. Vi har likevel tro på at dette er fremtiden, og mener vi har mye å lære av land som Belgia og Australia som har lykkes i storskala resirkulering av sykehusplast. Gjennom Sirkulærplast Bergen-prosjektet har vi fått bekreftet at interessen er stor i Vestland – men en realisering vil kreve et langt større prosjekt med solid og langsiktig finansiering.