Naturen er taperen

Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet vi har for å bestemme hva som skal bygges og hva som skal bevares. Loven gir kommunene mulighet til å ta vare på naturen, men likevel ser vi at natur bygges ned, litt etter litt. Problemet er ikke først og fremst loven, men hvordan den brukes i praksis.

Arealforvaltningen har i stor grad blitt en avveiing mellom ulike hensyn. Utbygging, økonomi og lokale behov settes opp mot natur. I mange saker kan hvert enkelt vedtak virke rimelig, men summen gir et annet bilde.

Det er sjeldent én stor beslutning som gjør utslaget. Naturen forsvinner gjennom mange små vedtak over tid. Dette samsvarer med det som ofte trekkes fram i fagmiljøer: at naturtap i stor grad skjer gjennom en bit-for-bit-nedbygging.

Arealtoget

For å gjøre planprosessene lettere å forstå kan vi bruke «Arealtoget», utviklet av Forum for natur og friluftsliv. Modellen viser på en enkel måte hvordan kommunal arealplanlegging fungerer steg for steg, fra planstrategi og planprogram til arealinnspill, kommuneplan og til slutt reguleringsplan. Poenget er å synliggjøre at de viktigste valgene bestemmes tidlig i prosessen. Jo tidligere vi som innbyggere engasjerer oss, desto større mulighet har vi til å påvirke hva som skjer med naturen rundt oss.

Kommuneplanen er nøkkelen

Kommuneplanen er kommunens viktigste verktøy for hvordan byen og arealene skal utvikles over tid. Den bestemmer hvor det kan bygges boliger, næring, veier og annen infrastruktur, men også hvilke områder som skal tas vare på som natur-, landbruks- og friluftsområder.

Det er kommuneplanens arealdel som styrer disse valgene. Når et område først er satt av til utbygging her, er handlingsrommet senere i prosessen betydelig mindre. Da handler diskusjonen ofte mer om hvordan det skal bygges enn om det burde bygges i utgangspunktet.

Mange av disse beslutningene vises direkte i plankartene. Kartene kan se kompliserte ut ved første øyekast, men de viser i praksis hva ulike områder er satt av til, og hvordan kommunen ønsker at området skal utvikles i framtiden.

Bildet under viser et kommuneplan kart fra Bergen kommune. Til venstre ser vi utsnitt fra kommuneplanens arealdel fra 2018 (KPA2018), og til høyre kommunedelplanen for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland (KDP BLÅE). Når planer oppdateres eller slås sammen, kan arealformål endres. Det er i slike prosesser natur enten kan bli videreført eller åpnet for utbygging.

Når skjer dette?

Kommunene må vurdere kommuneplanen minst hvert fjerde år, i forbindelse med planstrategien etter et kommunevalg. Det er da de avgjør om planen skal oppdateres.

I Bergen kommune fremmes kommuneplanen første år i hver valgpriode og følges opp av et langtidsbudsjett for de nærmeste fire år. Hva som gjelder din kommune kan du lese på din kommunes hjemmeside, men det er ofte rundt valgåret.

Når planen først rulleres, settes det i gang en prosess med utredninger og forslag som til slutt legges ut på høring. Det er i denne fasen innbyggere har størst mulighet til å påvirke.

Når saken først er kommet til reguleringsplan, er mye allerede bestemt og det blir vanskeligere å stoppe en utbygging.

Det er allikevel viktig å være klar over at kommunen alltid kan ombestemme seg i en reguleringsprosess helt frem til byggetillatelse er gitt. Dette er det mange som ikke vet.

Høringen er det viktigste tidspunktet

Du trenger ikke lese alle dokumentene i en plan. Det viktigste er å forstå hva som faktisk foreslås.

Plankartet gir det raskeste overblikket. Her ser du hvilke områder som er satt av til natur, bolig, næring eller andre formål. Planbeskrivelsen forklarer hva kommunen ønsker å gjøre, mens konsekvensutredningen sier noe om hvilke virkninger planen får for natur og miljø. Ofte er det lokalkunnskap som mangler i slike prosesser. Derfor er det viktig at folk følger med på områder de kjenner.

Når en plan legges ut på høring, betyr det at den ikke er vedtatt ennå. Kommunen ber om innspill før de tar en endelig beslutning. Dette er den viktigste muligheten du har til å påvirke hva som skjer med naturen i kommunen din.

Hva kan du gjøre?

Du kan gi innspill både som enkeltperson og som organisasjon/forening, for eksempel som lokallag i Naturvernfobundet. På Naturvernforbundet sin nettside kan du finne alle høringsinnspillene til Naturvernforbundet.

Et innspill kan være kort og enkelt. Du kan beskrive hvordan området brukes, hvilke naturverdier som finnes og hva som går tapt dersom det bygges ut.

Det er også mulig å gå enda tidligere inn i prosessen. Som vist i Arealtoget kan man sende inn egne arealinnspill, på samme måte som utbyggere gjør, for å foreslå at naturområder tas vare på.

Hvis du trenger hjelp til å skrive høringsinnspill kan du gå inn på Forum for Natur og Friluftsliv sine nettsider og bruke malene/utkastene de har publisert.