Tekst: Nina Karoline Srebro og Agnes Thunem. Foto: Jan C. Rivenæs

• Read this article in English Coastal conifer forests in Western Norway

Visste du at minst ti av artene vi finner i kystfuruskog, regnes som norske ansvarsarter? Av disse artene har mer enn 25 % av de europeiske populasjonene leveområder i Norge.

Kystfuruskog huser flere slike ansvarsarter og andre norske rødlistearter, noe som gjør den svært viktig. Likevel er det ikke nok bevissthet rundt denne naturtypen, så utbygging og bruk av skog og nærområder kan derfor gjøre mer skade enn vi er klar over.

Hva er kystfuruskog?

Kystfuruskog er en naturtype med furudominert skog som vokser langs kysten av Norge. Den er vanligst på Vestlandet, men finnes også i mindre forekomster på Sørlandet og nordover til Troms. Det finnes flere ulike skogstyper innenfor kystfuruskog, og vi skal ta for oss noen av disse her.

Vestlandets regnskoger

Visste du at det finnes regnskog i Norge? I disse skogene vokser det lav- og mosearter som ikke finnes andre steder i Nord-Europa; det gjør dem derfor svært sjeldne og utsatte. Tre av de skogstypene som finnes i kystfuruskog kan omtales som temperert regnskog. Dette er fordi de befinner seg i områder med temperert klima og konstant høy luftfuktighet.

Disse tre skogstypene kalles for fattig boreonemoral regnskog, rik boreonemoral regnskog og boreal regnskog med furu. Fattig boreonemoral regnskog har størst utbredelse og defineres ut ifra og karakteriseres av de spesifikke fuktighetskrevende mose- og lavartene som lever her.

Skogstypene overlapper noe, men har unike økologiske forskjeller og utbredelser, med ulike lav- og mosesamfunn som dominerer i hver av dem.

Artene som lever i de tempererte regnskogene er avhengige av konstant høy luftfuktighet. Det er topografien som opprettholder denne fuktigheten, hele året. Skogene opptrer ofte spredt nær vassdrag, f.eks. ved fossefall og bekker. Vi finner dem også i nordvendte skråninger, som er mindre eksponerte for soluttørking enn terrenget ellers.

Ved første øyekast vil en temperert regnskog ikke se annerledes ut enn annen furuskog. Grunnen er at luftfuktigheten i regnskogene først og fremst gir vekstforhold for spesielle lav- og mosearter. For å skille kystfuruskog fra annen furuskog må vi derfor gå tett på og undersøke de ulike lavartene.

Hva truer kystfuruskogene i dag?

Noen av de største truslene mot disse naturtypene er utilstrekkelig forvaltning, algevekst på trær, skogbruk, arealutbygging, hjortegnag på bark og fremmede arter.

Svikt i forvaltningen

forvaltningen av kystfuruskogene på Vestlandet. Ifølge Miljøfaglig Utredning AS sin rapport er det anslått at det finnes omtrent 37 kvadratkilometer med kystfuruskog i Norge, sett bort fra uregistrerte områder. Regner vi med dette mørketallet, kan det totale omfanget av kystfurukog være på rundt 61 kvadratkilometer. Det antas at omtrent 0,8 kvadratkilometer av disse hittil tilfeldigvis ligger innenfor verneområder som allerede er etablert. Mangel på kartlegging og vern gjør denne naturtypen utsatt for press fra utbyggingsprosjekter og skogbruk. Vi kan risikere å miste kystfuruskogene på vestlandet dersom vi ikke sørger for at disse blir beskyttet.

Kystfuruskogen trues av menneskelig aktivitet

En stor del av kystfuruskogene ligger sammenflettet med plantefelt av bartrær som har blitt plantet i skogbrukslandskapet. Plantefeltene grenser ellers ofte direkte til forekomster av kystfuruskog og påvirker regnskogen på flere måter. På den ene siden stabiliserer de lokalklimaet ved å skjerme området for vær og vind. Fjerning av granplantefelt vil føre til økt effekt av vind og større variasjon i luftfuktighet. Derimot kan spredning av gran fra eldre plantefelt være en potensiell trussel siden den kan skygge ut viktige løvtreslag fra lokalitetene. Treslagsskifte fra furu til gran har også beslaglagt mye av det potensielle arealet til de tempererte regnskogene. Derfor er det viktig å se på helheten når man avvikler plantefelt eller driver med hogst i skoglandskapet.

Arealutbygginger som større veganlegg og boligfelt er viktige trusselfaktorer. Luftforurensingen fra arealutbygging øker også algeveksten på trestammene og utkonkurrerer lavartene som allerede vokser der. Dette er på kort sikt den største trusselen.

Klimaendringer vil også påvirke miljøet. Eventuelle tørkeperioder vil være en stor trussel mot fuktighetskrevende arter, og økt ekstremvær vil kunne være ødeleggende. På den positive siden kan klimaendringer føre til økt nedbør og høyere temperaturer, noe som gir skogene større utbredelse. Men dette vil òg kunne føre til økt algevekst på trærne.

Fremmedarter og hjortegnag på trær

Spredning og etablering av fremmede bartreslag vil kunne fortrenge viktige treslag og endre lys- og fuktighetsforholdene i furuskogene. Både sitkagran, edelgranarter og amerikansk hemlokk kan potensielt etablere seg i fattig boreonemoral regnskog. Disse artene har god spredningsevne og spirer og vokser godt i skygge og i etablert skog. Prydtrær og hekkplanter har også stor spredningsevne og kan invadere skogene.

Gnag av hjort er potensielt en stor trussel. Det gjelder både skader påført ved avgnag av bark, men særlig ved beiting av ungplanter, noe som fører til reduksjon i foryngingen av viktige treslag.

Kystfuruskogen må bli mer synlig!

Kystfuruskogen er en skatt av biodiversitet og mangfold som det er vårt ansvar å opprettholde. Skjøtsel i kystfuruskog bør bli tilpasset naturtypens dynamikk og ha streng regulering av hogst. De truede lav- og moseartene er avhengige av jevn tilgang på treslag i riktige bestander på egnede lokaliteter, og vi vet ikke med sikkerhet hvor mye variasjon disse artene tåler. Kjente lokaliteter burde behandles etter «føre-var-prinsippet», og vi bør prøve så langt det lar seg gjøre å unngå inngrep i disse skogene. Ved å sette søkelyset på kystfuruskogene og regulere utbygginger og bruk av skog og nærområder vil vi bedre kunne beskytte dem.

---

Tekst av studentene Nina Karoline Srebro og Agnes Thunem. De har hatt praksisplass hos oss på kontoret dette semesteret.

Siste artikler fra NaturVest