Trevilla med bergvarmepumpe
Stein og Marianne har gjort en rekke energismarte grep i huset sitt på Wergeland, samtidig som de har bevart husets egenart.
Sveinung Sundfør SivertsenTekst: Sveinung Sundfør Sivertsen og Ragnhild Nabben
200 år til
Stein og Marianne forteller at de var på utkikk etter et hus ved bybanen, og lette lenge. Da de kom til huset på Wergeland merket de med en gang: her vil vi bo!
Men huset var gammelt og nedslitt.
– Huset er fra 1906. Tanken er å gi huset 200 år til, forteller Stein. Det er slik langsiktig tenkning som er nødvendig for at vi skal klare omstillingen til et bærekraftig samfunn, fortsetter han. Vi må ta vare på eksisterende bygninger og oppgradere dem, heller enn å rive og bygge nytt.
I tillegg er det en kulturhistorisk dimensjonen: Huset som Marianne og Stein kjøpte i 2017 var det første som ble bygget i området. Nabolaget er fortsatt preget av trevillaer med hager, selv om noen av de gamle husene har blitt revet og erstattet av nyere boliger.
– Da vi åpnet veggene for å se første gang sa Stein: Herregud, vi har kjøpt et spikertelt!
– For oss har det vært viktig å bevare mest mulig av arkitekturen i huset, utvendig og innvending, supplerer Marianne.
Samtidig skulle huset oppgraderes til moderne standard, med mål om lav energibruk og høy bokomfort. Det har de klart, og bergvarmepumpen er en sentral brikke i dette puslespillet – men ikke den eneste.
Sveinung Sundfør SivertsenHvorfor bergvarmepumpe?
Det er ikke nok bare å tilføre mer varme til et trekkfullt gammelt hus: Nye vinduer, etterisolering og vindsperre har vært avgjørende for å redusere varmetapet til omgivelsene og gi godt inneklima.
Mange steder var det ingen isolasjon i veggene, og de stedene hvor det var blitt sprøytet inn isolasjon rett under kledningen hadde denne blitt fuktig – og ikke tørket igjen.
– Da vi åpnet veggene for å se første gang sa Stein: Herregud, vi har kjøpt et spikertelt!
De har etterisolert med 15 cm trefiberisolasjon i veggene og 25 cm opp til loftet. Det har gjort stor forskjell.
– Den første vinteren i huset var det 7 grader på kjøkkenet om morgenen, forteller Marianne.
PrivatMen for et stort, gammelt hus som dette er det ikke nok bare å isolere bedre, og det er her bergvarmepumpen kommer inn i bildet.
Bergvarmepumpen sirkulerer varmt vann i gulvene i huset og sørger egenhendig for behagelig innetemperatur gjennom året – unntatt på de kaldeste vinterdagene. Da supplerer paret med litt vedfyring i den rentbrennende klebersteinsovnen i stuen.
I tillegg gir systemet varmt vann til alt fra dusj til oppvask, og dekker dermed inn de to viktigste kildene til strømbruk i norsk hus: oppvarming og varmtvann.
Litt om systemet
Bergvarmepumpen har to adskilte rørsystem: ett rør som går ut fra huset, 150 m ned i berggrunnen, og opp igjen. Og ett som sirkulerer varmtvann i huset.
Røret som går ut av huset er fylt med en frostvæske. Når denne væsken kommer ut fra huset holder den typisk om lag 0-1 grader. Etter en runde ned i bakken, kommer den opp igjen med 2-3 plussgrader. Det er denne temperaturdifferansen som utnyttes av varmepumpen.
Selve varmepumpen står i husets kjeller, og består av en varmeveksler og en stor varmtvannstank. Varmeveksleren bruker temperaturdifferansen i frostvæsken til å varme opp det varme vannet som sirkulerer i huset. På vei inn til oppvarming av huset holder dette vannet om lag 40 grader. Etter å ha sirkulert rundt i gulvene har temperaturen sunket med to grader, til 38 grader. Så sørger varmeveksleren for at varmen fra frostvæsken overføres til varmtvannet, og prosessen går sin sirkulære gang.
Dramatisk strømsparing
Systemet regulerer seg helt selv, forteller Stein. Vi stiller inn termostaten, og resten ordner datamaskinen i varmepumpen, stort sett kun ved å regulere hastigheten på pumpene. En sjelden gang i blant tilføres det også litt strøm for å bidra til å varme opp vannet.
Stein har regnet på effekten over tid, og funnet at hver kWt som puttes inn i systemet gir 4 kWt tilbake. Det inkluderer hele oppvarmingssystemet, ikke bare selve varmepumpen.
Effekten på strømforbruket i huset har vært dramatisk.
De tidligere eierne hadde ført nøye oversikt over strømbruket måned for måned de siste 40 årene. År med virkelig kalde vintre var forbruket oppe i 47 000 kWt. Måleren på varmepumpen viser at Stein og Marianne så langt har brukt om lag 35 000 kWt på oppvarming og varmtvann – siden 2018.
Men det koster. Kjøp og installasjon av væske-til-vann varmepumpe, boring av hull og legging av rør kostet i underkant av 240 000 kr i 2018.
I tillegg kommer kostnadene ved å legge rør til varmtvann i gulvene. Her har Stein og Marianne gjort mesteparten av jobben selv.
Sveinung Sundfør Sivertsen– I eldre hus som allerede har et vannbårent varmesystem – tenkt på den gamle radiatoren – er dette mye enklere. Da kan man erstatte den gamle oljefyren som varmet opp vannet i radiatorene med en bergvarmepumpe, og bruke radiatorene for å fordele varmen i huset, forteller Stein.
Enova-støtte
Paret var i kontakt med Enova, og fikk støtte til installasjon av bergvarmepumpe: 30 000 kr.
Enova var åpne for å gi dem full støtte, om lag 100 000 kr, men bare hvis de installerte balansert ventilasjon og oppgraderte bygningskroppen til TEK10-standard. Da måtte de ha senket taket og lagt inn ventilasjonsrør, og endret både vegger og tak for å få plass til 25 cm isolasjon i vegg, 35 i tak og 30 i gulv. Og de måtte hatt proffe håndverkere til å ta hele jobben.
– Det var uaktuelt for oss. Vi hadde kjøpte huset for å ta vare på det, ikke endre det radikalt, konkluderer Marianne.
Sveinung Sundfør SivertsenStein er ikke videre imponert over innretningen på Enovas støtteordninger slik de er i dag, hvor det i praksis er «alt eller ingenting». Det hinder mange boligeiere å gjennomføre kostnadseffektive energisparingstiltak, mener han. Løsningen er å legge om støtten ut fra et prinsipp om at «alt er bedre enn ingenting».
– Man bør få støtte for hver kWt man sparer gjennom et gitt tiltak. Si at du sparer 5 000 kWt per år i 60 år hvis du bytter vinduer, etterisolerer vegger og loft. Det blir 300 000 kWt. Med en konservativ strømpris på 50 øre per kWt burde du da få 150 000 kr i støtte til å gjennomføre disse tiltakene, mener Stein.
Sveinung Sundfør SivertsenUten bedre støtteordninger er det kun de med penger på bok som har råd til større energieffektiviseringstiltak. Det er urettferdig, fortsetter Stein, fordi både støtten fra Enova og innsparingene over tid da går til de som har mest fra før.
Rettferdig klimaomstilling må bety at det er mulig for alle, uansett inntekt, å spare energi.
Betaler seg selv
Selv uten støtte betyr de høye strømprisene det siste året at paret tjener inn investeringen langt fortere enn de hadde trodd. Stein har beregnet av varmepumpen alene sparer dem ca 23 000 kWt per år. Med 1 kr per kWt tar det altså 10 år før varmepumpen har betalt seg selv. Og mens pumpen vil fortsette å spare strøm i minst 20 år fremover før den må byttes ut, er levetiden på resten av systemet enda lengre. Bergvarmen varer i praksis evig, og rørsystemet som leder varmen rundt i huset kan fint fungere i 50 år før det må oppgraderes.
Bergvarmepumpen sirkulerer varmt vann i gulvene i huset og sørger egenhendig for behagelig innetemperatur.
Økt bokomfort
Paret har tenkt langsiktig når de har oppgradert den hvite trevillaen fra 1906, men i hverdagen er det ikke hvor mye strøm de sparer som er det viktigste.
– Det viktigste er bokomforten. Vi har fått et hus som er godt å bo i, et hus som bevarer alle de arkitektoniske kvalitetene og kulturhistoriske verdiene og samtidig har moderne standard og komfort. Det er takket være bergvarmepumpen, avslutter Marianne.
