Tekst: William Helland-Hansen

18. april ble 20 nysgjerrige naturvernere med på turen til Mongstad, et av Vestlandets største og mest omtalte industriområder.

Oljerafinneri og oljehavn

Månelanding, Mong og Mongstad er velkjent for de fleste, men hva foregår egentlig der ute, en god times kjøretur fra Bergen?

Mongstad er Norges største CO₂ punktutslipp med årlige utslipp på 1,8 millioner tonn CO₂, 4% av norske utslipp. Stedet er også landets største offshore forsyningsbase og eneste oljeraffineri, Europas største oljehavn etter Rotterdam og arbeidsplass for 3 500. 60 bedrifter holder til her og enorme 5 000 km² med areal er utbygd eller regulert for industri. På Mongstad ligger også landets eneste testsenter for CO₂-fangst, og et nedlagt gasskraftverk.

Ambisiøse planer

Det foreligger planer om å halvere utslippene fra Mongstad-raffineriet innen 2030, i så fall vil det bli det største enkeltkuttet i Norge. Fyrgassen som varmer opp kjelene i raffineriet skal erstattes med hydrogen og CO₂ skal fanges og lagres utaskjærs i undergrunnen gjennom Smeaheia-prosjektet. Dette skal skje i kombinasjon med storskala produksjon av blått hydrogen. Hydrogen regnes som en av de viktige energibærerne i fremtiden, men produksjonen er kraftkrevende og krafttilgangen i regionen er ikke tilstrekkelig med disse fremtidsperspektivene.

I tillegg er det konkrete planer om å bruke spillvarmen fra raffineriet som nå går i fjorden til å varme opp alle bygg i industriområdet og gi energi til landbasert oppdrett. Andre prosjekter fokuserer på bruk av avfall til energiproduksjon, produksjon av grønn olje fra plast og kanskje også stålproduksjon.

Det var nyttig å se det enorme industriområdet og snakke med folkene som vil snu fossilindustrien til nye og mer bærekraftige næringskjeder. Viljen er der, men det er tydelig at det er mye som skal på plass: Teknologi, marked, og økonomi – helst alt samtidig og så raskt som mulig.