Naturvernforbundet Hordalands årsmøte blei avvikla lørdag 21. mars, og det var som vanleg eit engasjert knippe medlemmer som fekk oppsummert fjoråret i resultat og tal, samt kunne bidra til å sette kursen for 2026 gjennom innspel til budsjettet, arbeidsplanen, vedtektene samt foreslå eller justere forslaga til uttalar frå årsmøtet.

Det var styreleiar Tom Skauge som presenterte årsmeldinga for 2025, som fekk mange gode tilbakemeldingar for å gi eit godt innblikk i kva organisasjonen hadde jobba med i løpet av fjoråret. Om du også vil sjå gjennom årsmeldinga, finn du den nedanfor på denne sida.

Arbeidsplanen for 2026 vart også gjennomgått, og kommentert av årsmøtet. Arbeidsplanen ligg også nedanfor.

Årsmøtet ga også velfortent heider til Besteforeldrenes Klimaaksjon v/styreleiar Karin Lovise Skjerdal. Skauge trakk særleg fram BKA sine standhaftige morgonaksjonar utanfor bystyresalen, der dei i sine karakteristiske raude bøttehattar gir politikarane ei vedvarande påminning om ansvare dei har for å forvalte naturverdiane våre.

Når uttalene skulle handsamast, vart det gode diskusjonar. Det var stor semje om sakene, men ordlyden i dei ulike uttalene vart grundig drøfta. Her er dei tre eksterne uttalene som vart vedteke:

Uttalelse  #1: Transport på naturens premisser

Nye samferdselsprosjekt på Vestland må prioritere natur og klima mer enn før i planarbeid og i prioritering.

Vi vet nå at arealendringer er viktigste årsak til tap av verdifull natur. Høsten 2025 la NRK frem en sak «Europa fra grønt til grått» NRK viste hvordan europeere bygger ned grøntområder i høyt tempo. Vi nordmenn ødelegger mest natur areal per innbygger. Vi vet også at våre mål for klimautslipp ikke blir nådd i Norge og i resten av verden. Bit-for-bit nedbyggingen kan ikke fortsette.

Denne nye kunnskapen og trusselbilder må få følger for fremtidige valg av samferdselsprosjekt på Vestlandet. Gjeldende lover og politiske føringer er mer en tilstrekkelig for å gi natur større verdi i beslutningsprosesser:  Naturmangfoldsloven, Klimarapport 2026, Tildelingsbrev 2026 SVV sine oppgaver og ansvar, nye 2024 nye statlige planretningslinjer (SPR) for klima og energi, samt for arealbruk og mobilitet vedtatt i 2024.

I transportsektoren har det i mange år vært et mål at sektoren skal bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål. Målet er videreført i Nasjonal transportplan 2025–2036. For å nå målet skal alle transportvirksomhetene arbeide systematisk og helhetlig for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk.

Stortingets behandlet Naturmeldingen i januar 2025 Meld. St. 35 (2023–2024) om Bærekraftig bruk og bevaring av natur. Norsk handlingsplan for naturmangfold.

Målene, tiltakene og virkemidlene som beskrives i meldingen skal sørge for at vi forvalter naturmangfoldet i Norge bærekraftig. Det er dette naturmangfoldet som er grunnlaget for liv, næring, helse og trivsel for mennesker, dyr, planter, organismer og økosystemer på både kort og lang sikt.

I juni 2024 behandlet Stortinget Nasjonal transportplan 2025–2036. Utfordringene er grundig beskrevet, selv om tiltakspakken var for svak. Nullvekstmålene i byområdene ble bl.a. vektlagt som viktig instrument.

I 2023 ble veinormalene endret slik at det er mulig å bygge veg med nedskalerte dimensjoner.

Årsmøte i Naturvernforbundet Hordaland ønsker:

1. Stopp i all planlegging av nye motorveier i fylket. Motorveier under bygging bør ha kollektivfelt regulert inn. Alle firefelts veger som er bygget bør gi kollektivtrafikk prioritet. Motorveiplanene mellom Arna og Trengereid må stoppes og dagens veitrasé bli oppgradert.
2. Bybane til Åsane. Laksevåg og Loddefjord er vårt høyest prioriterte samferdselstiltak i vår del av fylket
3. at for Europaveier og prioriterte fylkesveger bør all planlegging legge vegnormal H1 til grunn med max. 80 kmt. Denne vegnormal bør bli brukt også for trafikk med høyere årsdøgtrafikk (ÅDT) enn 6000 kjøretøy.
4. Opprustning av Bergensbanen er høyt prioritert både for bedre tilbud til passasjertrafikken og for utbedringer som gir større kapasitet for godstransport.
5. at Hordfast fortsatt blir parkert i NTP, og at ny NTP prioriterer vårt 0+ alternativ som gir farbar veg med gul stripe i hovedsak langs eksisterende trasé.
6. All planlegging av en ny rullebane på Flesland må bli stoppet.
7. At nullvekstmålet opprettholdes.
8. At cruisetrafikken må begrenses og fases over til utslippsfrie cruiseskip ved hjelp av miljøkrav og avgifter.

Vi viser ellers til Norges Naturvernforbunds brev til Samferdselsdepartementet om NTP:
https://naturvernforbundet.no/content/uploads/2026/03/08.03.2026-Nasjonal-transportplan-tidlige-innspill.pdf

Uttalelse  #2: Ta i bruk bergvarme i Norge

Det totale energiforbruket i Norge i dag er på 300TWh med en tilnærmet 50-50 fordeling mellom elektrisk kraft og fossil energi.  Å transformere 150 TWh fossil energi er et stort men nødvendig tiltak for å oppnå klimamålene. Derfor må vi være sparsomme i bruken av den verdifulle elektriske kraften vår, og bruke den der den kommer mest til nytte.

Oppvarming av den energislukende norske bygningsmassen, inkludert private bygg og næringsbygg, er et eksempel på dårlig bruk av elektrisk kraft siden det her finnes gode alternativer som er mer bærekraftige. Vannbåren varme i form av spillvarme fra industrier og datasentre, fjernvarme fra avfallsforbrenning, fjordvarme og bergvarme er eksempler. Spesielt det siste, bergvarme, har stort uutnyttet potensiale. Norge ligger langt etter våre naboland i bruk av denne energikilden. Naturvernforbundet vil gå bresjen for at denne energikilden skal utgjøre en større del av den norske energimiksen.

Spart energi fra den norske bygningsmassen

I private husholdninger og næringsbygg går det årlig med rundt 64 TWh strøm, altså 43% av det totale norske strømforbruket.  Bergvarmebrønner er en svært lite arealkrevende og effektiv varmekilde som kan erstatte mye av denne strømbaserte oppvarmingen, enten ved direkte varmetilførsel eller ved langtidslagring eller sesonglagring av varme, såkalte GeoTermos-løsninger. Bergvarmebrønner brukes allerede i en viss utstrekning, men har potensiale til å utgjøre en betydelig større del av den norske energimiksen. Bergvarme hos våre naboer er kommet lenger – Sverige med rundt 22 TWh  spartstrømbruk og Finland med ca 7 TWh. Norge har kun en innsparing på rundt 4 TWh.

Stort potensiale lokalt og nasjonalt

I en utredning gjort for Vestland fylkeskommune anslås det at med full oppgradering av bygningsmassen til vannbårne bergvarmeanlegg, så ligger innsparingspotensialet for store bygg på 3.8 TWh. I motsetning til mange andre energiformer, er en stor fordel med bergvarme at det ikke krever sjeldne metaller som er svært miljøskadelige å utvinne.

Nasjonalt er anslaget på spart strøm rundt 13.2 TWh for store bygg over 500 m². I tillegg til dette kommer et stort antall mindre bygg som ikke har vannbåren varme, først og fremst boliger. Her anslås potensialet på rundt 57 TWh redusert strøm til oppvarming. Omlegging her er selvsagt mer krevende, men det viser mulighetene.

Langt bedre isolasjon og ventilasjonssystemer, vannbåren varme i alle bygg, fortsatt varmepumpevekst i kombinasjon med solceller er mye av svaret. Større bygningskompleks må ta i bruk GeoTermos-løsninger, teknologi som har vist seg å fungere godt flere steder i landet. Selvsagt må også alt av overskuddsvarme fra datasentre, industri og fjernvarme fra avfallsforbrenning sikre varme bygg rundt om i landet.

Frigjør elektrisk kraft fra oppvarming av bygg til avkarbonisering av transport og industri

Naturvernforbundet vil intensivere påtrykket mot sentrale myndigheter og politikere for at bergvarme får en større plass i energimiksen, ved at barrierer identifiseres og at blant annet Enovas insentivordninger styrkes. Det er også avgjørende at prissettingen på elektrisk strøm faktisk stimulerer til energiøkonomisering og investeringer i løsninger som bergvarme. På veien mot et lavkarbonsamfunn kan bergvarme til oppvarming av bygg erstatte elektrisk kraft som er sårt tiltrengt i avkarboniseringen av samfunnet (særlig transport og industri).

Den norske elbilsatsingen representerte samlet rundt 640 mrd kr fra 2007. En lignende satsing på bergvarme ville høyst sannsynlig redusertrisikoen for kraftunderskudd i overskuelig framtid.

Uttalelse  #3: Trafikklyssystemet for fiskeoppdrett har spelt fallitt

Oppdrettsvolumet må ned og avstanden mellom anlegga opp

Havforskingsinstituttet (HI) sin rykande ferske risikorapport for fiskeoppdrett slår fast at på landsbasis har produksjonen av oppdrettslaks «auka kraftig».  Samstundes skapar det «stabilt høge nivået av lakselus problem for villaks og sjøaure».  Villaksen på Vestlandet (produksjonsormråde 3 og 4) er «spesielt utsett», men situasjonen for sjøaure er «endå meir alvorleg», seier rapporten.

«Høg vasstemperatur, meir fisk i sjøen og hyppigare avlusing har forverra situasjonen dei siste åra», seier forskningssjef Mari Myksvioll i eit oppslag på HI sine heimesider 11.02.26.

Trass i raudt trafikklys og statleg pålegg om å redusera produksjonen med 6 % frå Karmøy til Stad slår risikorapporten fast at det har vore ein kraftig produksjonsauke i området sidan 2018 då trafikklyssystemet vart innført, så mykje som 30 % frå Nordhordland til Stad (PO4).

Trafikklyssystemet skulle ha forhindra slik auke, men fungerer ikkje som forventa og har ingen positiv effekt.  Produksjonsauken har ført til at luseproduksjonen ikkje er redusert, men er på kritisk høgt nivå.  Krisa vert forsterka av høg sjøtemperatur og at oppdrettsanlegga mange stader ligg alt fort tett. 

Det har lkevel ikkje vore vilje til sanering av anlegg slik at spreiing av lus og sjukdom vert bremsa.  Både gjellesjukdom, ILA og pankreassjukdom (PD) er gjengarar på kysten av Vestlandet der anlegga mange stader ligg mykje tettare en Mattilsynet si tilrådde grense på 5 km.  Produksjonsområdet frå Nordhordland til Stad hadde i 2025 den høgste dødelegheita i landet med 20,1 %.  Fiskevelferda er på eit botnnivå.

Når trafikklyssystemet har spelt fallitt og spreiing av lus og sjukdom held fram og attpåtil aukar, må staten finna andre verkemiddel.  Det mest nærliggande under dagens forvaltingsregime er å redusera oppdrettsvolumet gjennom meir tilsyn, bøter som merkast og i ytste konsekvens tap av konsesjon.

Det mest opplagte verkemiddelet er likevel gjennom sanering og å auka avstanden mellom oppdrettsanlegga å redusera maksimalt tillaten biomasse (MTB) i kvart produksjonsområde til eit berekraftig nivå.  

Utan slike tiltak vil den kritiske tilstanden i sjøområda på Vestlandet eskalera og oppdrettsnæringa saga over den greina ho sit på.

Årsmøtet bed difor regjeringa greia ut meir effektive verkemiddel i arbeidet for betre fiskevelferd der redusert MTB, lukka anlegg og større avstand mellom oppdrettsanlegga vert vurdert særskild.

Det fullstendige referatet frå årsmøtet finn du her:

• Referat frå årsmøtet 2026 Signert referat frå årsmøtet i Naturvernforbundet Hordaland 21. mars 2026
• Årsmelding for 2025 Styret i NVH si årsmelding for 2025 m/rekneskap og revisormelding, godkjent av årsmøtet
• Arbeidsplan for 2026 Arbeidsplanen for NVH for inneverande år, vedteke av årsmøtet