Bomullsposen har tidligere fått mye hets, men nyere data viser at den ikke har så stort miljøavtrykk som først antatt.  

Bomullsnettets renvasking

NRK Folkeopplysningen kom i 2018 ut med en episode der de sammenlignet plastposens miljøavtrykk med andre typer handlenett, som bomull og flerbruks-polyester. I episoden konkluderte de med at bomullsposen må brukes hele 7100 ganger før den får like lavt miljøavtrykk som plastposen.

I 2021 gjennomførte Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) en ny livsløpsanalyse av bærealternativer basert på norske forhold, hvor handlenettet i bomull viser seg å være mye bedre enn først antatt. Studien viser at bomullsnettet i Norge kun trenger å brukes 68 ganger for å miljømessig kunne likestilles med plastposen.

Forskjellen kommer trolig av at NRK hentet dataene sine fra en dansk studie som brukte tall fra bomullsproduksjon på 1990-tallet. Utslippsregnskapet i studien ble beregnet på en tid der man fortsatt brukte KFK-gasser i produksjonen og ga derfor en feilaktig høy miljøbelastning for handlenettene. KFK-gasser er som kjent svært skadelig for ozonlaget og er ikke lenger i bruk. I tillegg til dette, har NORSUS brukt mer omfattende data i sine studier, som gjør studien mer presis.  

Så hva skal jeg handle med?

Både NORSUS og den danske studien er enige om at flerbruksposer er å foretrekke fremfor engangsposer, sett at flerbruksposene faktisk blir brukt flere ganger.  

Det er et faktum at det kreves mye vann og kjemikalier i både økologisk og konvensjonell bomullsproduksjon. Bomullsproduksjon skjer utenfor Norge og gir mye utslipp fra transport i tillegg. Resirkulering av plast til flerbruksnett av nylon eller polyester er heller ikke uten konsekvenser. Men miljøkonsekvensene fra produksjonen av flerbruksløsningene fordeles på alle gangene de brukes. Det vil si at de ender opp med å likevel bli det beste miljøalternativet under dagens produksjonsstandard. Begge studiene er også enige om at flerbruksnett laget av nylon og polyester har et enda lavere miljøavtrykk enn bomullsnett. Allerede etter åtte bruk er de miljømessig bedre enn en vanlig plastpose.  

Når det kommer til forsøpling vil NORSUS favoriserer biobaserte bæreløsninger som papir, bomull og papp som brytes lettere ned dersom de skulle havne i naturen. 

Men jeg bruker plastposen min som søppelpose, er ikke det bra?

Det er bra at få av plastposene havner i naturen fordi de heller blir gjenbrukt, men å bruke plastposer beregnet til bæring som søppelposer kan ses på som unødvendig bruk av ressurser. Bæreplastposene er av høyere kvalitet og er mye tykkere (inneholder mer plast) enn de tynnere søppelposene man kan få kjøpt ellers. Dessuten vil den tykke plastposen havne i restavfallet, ikke i plastavfallet der den hører hjemme. Ved å heller bruke de tynnere alternativene havner minst mulig plast i restavfallet.

Jeg glemte å ta med flerbrukshandlenettet mitt, hva er det beste alternativet av engangsposer? 

Hva som er “best” avhenger av hvilken miljøkonsekvens man ser på.  

Begge studiene har det blitt brukt hovedsakelig to metoder for å analysere de beste engangsløsningene; cut-off og net-scrap metoden.  

I cut-off metoden ser man på alle utslippene knyttet til produksjon og bruk av varen, men ser bort ifra resirkulerings potensiale. I net-scrap metoden inkluderes også nytten fra resirkulering i total beregningen på miljøavtrykk.  

Bruk det du har, så mange ganger du kan

Det er enighet om at dersom du skal kjøpe et nytt bærealternativ, er flerbruksløsningene å foretrekke fremfor engangsløsningene. NORSUS viser at man med god samvittighet kan bruke bomulls bærenettet sitt under dagens produksjonsstandarder.

Men husk! Det absolutt beste for miljøet, uavhengig av hva du velger, er å ikke kjøpe nytt i det hele tatt. Bær med det du allerede eier.  

• Vil du vite mer? Les hele forskningsstudien her!

Teksten er skrevet av våre praksisstudenter
Nina Srebro og Agnes Thunem